Komiteen viser til
straffeloven § 44 første ledd som fastslår at en person som er utilregnelig
i gjerningsøyeblikket, ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig.
Hvis ett av kravene som oppstilles i § 44 første ledd er oppfylt,
skal vedkommende frifinnes, uavhengig av handlingens motivasjon, med
mindre vilkårene for å idømme særreaksjonen overføring til tvungent
psykisk helsevern er til stede, jf. straffeloven § 39. De strafferettslige
særreaksjonene trådte i kraft 1. januar 2002. Stortinget forutsatte
at lovendringene etter en tid skulle etterkontrolleres.
Komiteen viser til at Justisdepartementet
oppnevnte en utredningsgruppe for etterkontroll av de strafferettslige
særreaksjonene. Utredningsgruppen overleverte sin rapport den 30. april 2008.
Rapporten har vært gjenstand for offentlige høringer, den siste
avsluttet 1. februar 2011. Komiteen er kjent med
at høringsinstanser innen justissektoren og helsesektoren tar opp spørsmål
knyttet til prinsippene for strafferettslig utilregnelighet. Komiteen er
videre kjent med at Riksadvokaten har tatt til orde for en utredning
av tilregnelighetsreglene. Komiteen legger til grunn
at regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget om etterkontroll
av de strafferettslige særreaksjonene. På denne bakgrunn anmoder komiteen om
at regjeringen vurderer å sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår
straffelovens regler om tilregnelighet.
Komiteen viser til at sakkyndige
har en fremtredende og viktig rolle i mange rettssaker. Det er viktig
at de sakkyndige har høy kompetanse på sine fagfelt, i tillegg til
god forståelse for den særlige rollen de har i en rettssak. Justisdepartementet
har i 2011 nedsatt en intern arbeidsgruppe som kartlegger bruken
av sakkyndige og vurderer reformbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at det råder betydelig usikkerhet knyttet
til at psykisk syke slippes ut tidligere enn tilrådelig grunnet
mangel på kapasitet i sikkerhetspsykiatrien. Disse medlemmer mener
at samfunnets behov for trygghet må vektes i større grad enn i dag.
Disse medlemmer viser videre
til at forholdet mellom politiets ressursbruk og utfordringer knyttet
til psykisk syke på flere områder fortsatt er uavklart. Dette medfører
at politiressurser brukes på en uheldig måte, noe som også svekker
politiets beredskap.
Disse medlemmer har merket seg
debatten om bruk av sakkyndige i rettspleien og manglende dokumentasjon
av undersøkelser som gjennomføres, for eksempel i form av videoopptak.
På generelt grunnlag mener disse medlemmer at bruk
av videoopptak vil styrke rettssikkerheten og muligheten for at
domstolene skal kunne etterprøve sakkyndiges vurderinger når saker
behandles i rettsapparatet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
om en gjennomgang av sakkyndiges rolle i rettssaker, herunder bruk
av videoopptak av sakkyndiges undersøkelser knyttet til tilregnelighetsvurderinger
av siktede.»