Komiteen viser til straffeloven § 44 første ledd som fastslår at en person som er utilregnelig i gjerningsøyeblikket, ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig. Hvis ett av kravene som oppstilles i § 44 første ledd er oppfylt, skal vedkommende frifinnes, uavhengig av handlingens motivasjon, med mindre vilkårene for å idømme særreaksjonen overføring til tvungent psykisk helsevern er til stede, jf. straffeloven § 39. De strafferettslige særreaksjonene trådte i kraft 1. januar 2002. Stortinget forutsatte at lovendringene etter en tid skulle etterkontrolleres.

Komiteen viser til at Justisdepartementet oppnevnte en utredningsgruppe for etterkontroll av de strafferettslige særreaksjonene. Utredningsgruppen overleverte sin rapport den 30. april 2008. Rapporten har vært gjenstand for offentlige høringer, den siste avsluttet 1. februar 2011. Komiteen er kjent med at høringsinstanser innen justissektoren og helsesektoren tar opp spørsmål knyttet til prinsippene for strafferettslig utilregnelighet. Komiteen er videre kjent med at Riksadvokaten har tatt til orde for en utredning av tilregnelighetsreglene. Komiteen legger til grunn at regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget om etterkontroll av de strafferettslige særreaksjonene. På denne bakgrunn anmoder komiteen om at regjeringen vurderer å sette ned et offentlig utvalg som gjennomgår straffelovens regler om tilregnelighet.

Komiteen viser til at sakkyndige har en fremtredende og viktig rolle i mange rettssaker. Det er viktig at de sakkyndige har høy kompetanse på sine fagfelt, i tillegg til god forståelse for den særlige rollen de har i en rettssak. Justisdepartementet har i 2011 nedsatt en intern arbeidsgruppe som kartlegger bruken av sakkyndige og vurderer reformbehov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at det råder betydelig usikkerhet knyttet til at psykisk syke slippes ut tidligere enn tilrådelig grunnet mangel på kapasitet i sikkerhetspsykiatrien. Disse medlemmer mener at samfunnets behov for trygghet må vektes i større grad enn i dag.

Disse medlemmer viser videre til at forholdet mellom politiets ressursbruk og utfordringer knyttet til psykisk syke på flere områder fortsatt er uavklart. Dette medfører at politiressurser brukes på en uheldig måte, noe som også svekker politiets beredskap.

Disse medlemmer har merket seg debatten om bruk av sakkyndige i rettspleien og manglende dokumentasjon av undersøkelser som gjennomføres, for eksempel i form av videoopptak. På generelt grunnlag mener disse medlemmer at bruk av videoopptak vil styrke rettssikkerheten og muligheten for at domstolene skal kunne etterprøve sakkyndiges vurderinger når saker behandles i rettsapparatet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om en gjennomgang av sakkyndiges rolle i rettssaker, herunder bruk av videoopptak av sakkyndiges undersøkelser knyttet til tilregnelighetsvurderinger av siktede.»