1.11 Politiet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i justisministerens brev av 22. desember 2011 til komiteen, spørsmål 41, ble bl.a. følgende sagt:
«Sentrum politistasjon er en av fem politistasjoner i Oslo som har døgnbemanning. Bemanningen på Sentrum politistasjon inngår som en del av de til enhver tid samlede disponible mannskaper på tjeneste i Oslo politidistrikt.»
Politidirektoratet har opplyst følgende i brev av 19. desember 2011:
«Totalt 299 polititjenestepersoner og jurister hadde tjeneste i Oslo på dagsettet 22. juli 2011, inkludert polititjenestepersoner ved spesialseksjonene. Tilsvarende antall på kveldsettet var 93. Vaktskiftet 22. juli foregikk i tidsrommet 14.45–15.15.»
Utover dette mener flertallet at brede justispolitiske temaer som generell politidekning, IKT i politiet, politistudie, investeringsbehov, synlig nærpoliti osv. er viktige spørsmål som justiskomiteen lenge har arbeidet med. De bør fortsatt behandles av justiskomiteen i andre sammenhenger, som f.eks. statsbudsjettet og forslag som fremmes for Stortinget – og ikke i en innstilling fra Den særskilte komiteen som handler om redegjørelsen etter angrepene 22. juli.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at politidekningen gradvis har blitt lavere de senere årene. Denne utviklingen har vært varslet fra flere hold, og utgjør det motsatte av den styrkingen Stortinget har forutsatt. Disse medlemmer erkjenner at vekslende regjeringer og politiske flertall ikke i tilstrekkelig grad har evnet å planlegge for og legge til rette for en forsvarlig politidekning.
Disse medlemmer viser til at det i Sverige er oppnådd det motsatte av de resultatene en ser i Norge – politidekningen øker. Disse medlemmer viser til at det er et felles politisk ansvar å sørge for at politidekningen økes til minst 2,0 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere innen 2020, slik et samlet storting har uttalt er ønskelig. Disse medlemmer understreker behovet for at Norge har en politibemanning med kapasitet til å møte kriminalitetsutfordringene befolkningen opplever til døgnets ulike tider. Disse medlemmer vil ikke konkludere med at høyere politibemanning kunne ha avverget tragediene 22. juli, og forutsetter at 22. juli-kommisjonen vurderer den problemstillingen. Disse medlemmer har imidlertid merket seg opplysningene om at det var svært lav bemanning denne dagen, eksempelvis på Sentrum politistasjon i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er behov for et bredt tverrpolitisk forlik for å bedre ressurssituasjonen i politiet. Disse medlemmer viser til at det er behov for å utarbeide en bredt anlagt politistudie, det bør snarest fremlegges en egen sak om IKT-investeringene i politiet, samt strategi for økt og bedre bruk av sivilt ansatte. Det vises spesielt til behovet for en bredt anlagt politistudie. Målet med en politistudie er at det utarbeides en overordnet studie hvor politibemanning, politiets evne til tilstedeværelse i lokalsamfunnene, oppgavene som er lagt til politiet, befolkningens forventninger – herunder hva som med rimelighet kan forventes – til politiet, investeringsbehov nasjonalt og i distriktene, samt organiseringen av politiet på lokalt og nasjonalt nivå drøftes i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at forsinkede og mangelfulle IKT-investeringer, mang-lende politidekning, forsinket utbygging av nødnett, mulig ressursmangel i PST, fraværet av døgnberedskap på politihelikopteret og et mindre synlig nærpoliti skyldes manglende oversikt over politiets totale oppgaver og ressursbehov. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen og regjeringspartiene ikke har gitt tilfredsstillende svar om hvorvidt den varslede stortingsmeldingen om resultatreform i politiet vil bøte på dette. Regjeringen har i denne sammenheng gjentatte ganger, over flere år, vist til ulike planer og rapporter som allerede er utarbeidet. Etter disse medlemmers oppfatning mangler disse den helhetlige tilnærmingen til politiets oppgaver og ressursbehov som en politistudie vil ha. Disse medlemmer legger til grunn at beredskapsnivået er et felles politisk ansvar for ulike regjeringer og politiske flertall. Disse medlemmer har store forventninger til behandlingen av resultatreformen og rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Disse medlemmer har merket seg regjeringens presisering av at satsing på politiet ikke kan baseres på økte ressurser alene, men må følges av strukturtiltak og fornyelse. Resultatreformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Disse medlemmer støtter dette målet. I denne prosessen er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å evaluere Politidirektoratets rolle, vurdere hvorvidt Direktoratet for nødkommunikasjon skal videreføres etter at nødnett er ferdig utbygget, samt vurdere hvorvidt grensedragningene mellom oppgavene til PST og NSM er hensiktsmessige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven med hensyn til organisering, samordning og anvendelse med formål å vurdere hvordan man kan få mest mulig beredskap for de ressursene man til enhver tid har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen gjennom flere år har bygd ned politireserven, parallelt med at Heimevernet og Sivilforsvaret har blitt svekket. Disse medlemmer er av den oppfatning at politireserven består av kompetente og motiverte mannskaper som i spesielle situasjoner kan bidra til bedre beredskap og frigjøring av politikraft. Forutsetningen er at disse får trent og blir brukt. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at politireserven gjennomfører nødvendig trening og anskaffelser av utstyr, slik at politireserven kan utgjøre den viktige ressursen den er tenkt å være ved senere behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det også er gjort klart at politiet vurderte bruk av politireserven etter angrepet på regjeringskvartalet, men at en valgte ikke å ta den i bruk. Disse medlemmer forutsetter at 22. juli-kommisjonen vil gå nøye gjennom de vurderinger som ligger til grunn for beslutningen. På generelt grunnlag er det imidlertid viktig å ha oversikt over i hvilken grad politireserven utgjør en faktisk ressurs ved terrorangrep eller alvorlige katastrofer.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av dagens ordning med egen politireserve med sikte på å oppruste den til å kunne bidra raskt ved terrorangrep eller alvorlige kriser.»
Komiteen viser til at Retningslinjene om «skyting pågår» ble utarbeidet etter skoleskytingshendelsene i Finland. I henhold til Politiets beredskapssystem II – Håndbok for innsatspersonell – skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersoner så raskt som mulig ved melding om at skyting pågår i tett beferdede områder, slik at tredjepart blir minst mulig skadelidende. Politihøgskolen har utarbeidet undervisningsmateriale for opplæring når det gjelder å løse denne type oppdrag, og det gis opplæring i disse retningslinjene til alt innsatspersonell.
Komiteen viser til at prosedyren «skyting pågår» skal følges i tilfeller hvor liv og helse er i fare på grunn av pågående skyting. I etterkant av terroranslaget mot Norge 22. juli 2011 ble det diskutert om prosedyren gjaldt og om den var fulgt i den ak-tuelle situasjonen på Utøya. Komiteen viser til at justisministeren har bekreftet at retningslinjen «skyting pågår» skulle følges i forbindelse med aksjonen. Komiteen understreker at det ved fremtidige tilfeller hvor skyting pågår ikke må være tvil om rekkevidden av samfunnets forventning til politiet. Komiteen understreker videre at det er opp til 22. juli-kommisjonen å vurdere om retningslinjene ble fulgt 22. juli.
Komiteen mener at det i situasjoner hvor skyting pågår alltid vil være særdeles krevende for politiets tjenestemenn og ‑kvinner å yte innsats. Derfor er det avgjørende at det gis tilstrekkelig kunnskap om hvordan slike situasjoner skal håndteres og at det øves nok til at politiets tjenestemenn og ‑kvinner faktisk gjøres i stand til å håndtere slike ekstremhendelser.
Komiteen mener slik trening må gis politiets operative avdelinger, og øving må ikke begrenses til de såkalte UEH-enhetene. For å sikre nok trening og oppfølging til å håndtere en situasjon der «skyting pågår»-instruksen gjelder, er det naturlig med en gjennomgang av grunnopplæringen og etterutdanningstilbudet, samt øvingsinnsatsen i politiet.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for 'skyting pågår', samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at politiets IKT-systemer i stor grad er foreldet. Disse medlemmer er kjent med at Politidirektoratet har avsatt midler til et forprosjekt ved å redusere overføringene til politidistriktene. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å sikre landet mot fremtidige terrorangrep at politiets IKT-systemer er moderne og effektive, slik at kampen mot organisert kriminalitet og terror blir mer effektiv.
Behovet for et nytt IKT-system i politiet er presserende og investeringen i et slikt nytt system er svært kostnadskrevende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er behov for at det avsettes friske midler til utviklingen av et nytt IKT-system for politiet og at det legges til rette for at systemet kan benyttes av politiet i politiets kjøretøy.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om fornyelse av politiets IKT-systemer, og hvor finan-sieringen ikke tas av den ordinære driftsrammen til politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det tidligere er blitt foreslått at regjeringen skal legge frem en egen sak om IKT-investeringene i politiet. Stortinget har et udekket kunnskapsbehov om omfanget av det igangsatte IKT-prosjektet. Det er ikke heldig at bevilgende myndighet ikke har tilstrekkelig kunnskap om et prosjekt med en kostnadsramme anslått til ca. 2,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak for Stortinget om IKT-investeringene i politiet.»