I brev av 25. november 2011 fra Familie- og
kulturkomiteen bes departementet vurdere representantforslaget fra
stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg og
Christian Tybring-Gjedde. De viser i sin framstilling til debatten
om å flytte dagens utstillinger i Nasjonalgalleriet til Nasjonalmuseets nybygg
på Vestbanen, når det blir ferdig. Representantene anfører at salen
der Munchs arbeider i dag er utstilt, ble bygd for å vise Munchs
kunst. Representantforslaget har følgende konklusjon:
"Stortinget ber regjeringen ta initiativ for å sikre en
fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard Munchs
verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en sal spesielt
bygget for dette formålet."
Som representantene vil være kjent med, er Riksantikvaren
i ferd med å sluttføre fredning av Nasjonalgalleriet. Med hjemmel
i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift
av 9. februar 1979 nr 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter
kulturminneloven § 12 nr. 1, sendte Riksantikvaren i juni 2011 et forslag
til fredningsforskrift på høring. Riksantikvaren har ikke avsluttet
dette arbeidet ennå. Imidlertid kan det være på sin plass å sitere
noen hovedpunkter fra Riksantikvarens høringsbrev.
"Formålet med fredningen av Nasjonalgalleriet er
å bevare et sentralt verk av to av våre fremste arkitekter fra andre
del av 1800-tallet, Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Adolf
Schirmer (1850-1930). Syd- og nordfløyen ble oppført senere med
Ingvar Hjorth (1862-1927) som arkitekt, men etter forelegg av Adolf
Schirmer. Bygningen fikk Houens diplom for fremragende arkitektur
i 1926.
Bygningen er et sentralt arkitekturmonument
innen nyrenessansen i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk
museumsbygg knyttet til forskning og formidling av billedkunst.
Nasjonalgalleriet må også sees som ledd i utviklingen og konsolideringen
av nasjonalstaten.
Nasjonalgalleriets midtre del
ble bygget i 1880-81 og ble da kalt Skulpturmuseet, sydfløyen ble ferdigstilt
i 1907 og nordfløyen ble ferdig i 1924.
Fredningen
av bygningens eksteriør skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur.
Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering
som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater
og dekor skal opprettholdes.
Formålet med fredningen
av bygningens interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater
i de deler av interiøret som er opprinnelige fra byggeåret, eller
er ombygget på en helhetlig måte som tjener den opprinnelige arkitekturen.
Fredningen
skal særlig legge til rette for videre utstillingsformål i bygningen,
men er imidlertid ikke til hinder for annen bruk av bygningen. Fredningen
er ikke til hinder for nødvendig teknisk modernisering av bygningen
i forhold til ventilasjon, sikkerhet og universell utforming, etter
tillatelse fra antikvarisk myndighet.
Det er ikke
Riksantikvarens intensjon å fryse den eksisterende museumsvirksomheten
i bygningen. Riksantikvaren har ikke hjemmel til å frede kunsten
som henger på veggene."
I sitt høringssvar til Riksantikvaren støttet
Kulturdepartementet forslaget til forskrift.
Slik jeg forstår representantforslaget, vil
de at Riksantikvaren også skal frede den kunsten som henger på veggene
i Munch-salen. Representantforslaget vil legge til rette for å bruke
fredningsinstituttet til å gripe inn i og styre hvordan et museum
skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingene skal presenteres.
Dette er på kollisjonskurs med et viktig og grunnleggende prinsipp
om at et museum skal ha full faglig frihet til å velge temaer og
utstillingsløsninger til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene
ikke representerer en fare for kunstverkenes sikkerhet. Nasjonalmuseet
planlegger en ny Munch-sal i nybygget på Vestbanen, og der vil Munchs
kunstverker få bedre sikkerhets- og utstillingsforhold enn de har
hatt noen gang.
Dette er tredje gangen et representantforslag omhandler
bruken av Nasjonalgalleriet. Første gang var i Dokument nr. 8:65
(2008–2009) fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Hans
Olav Syversen og Trine Skei Grande. I den forbindelse ga regjeringen
en fyldig omtale av saksforløpet og grunnlaget for beslutningen
om nybygg på Vestbanen i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Det andre representantforslaget
var formulert i Dokument nr. 8:57 (2010-2011) fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen og Trine Skei Grande.
Høsten 2010 stilte representanten Hans Olav
Syversen et spørsmål om Nasjonalgalleriet, som ble besvart av meg
i ordinær spørretime den 20. oktober 2010. Videre ble det holdt
en interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet
og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten
Ib Thomsen. Det henvises for øvrig til vedlagte oversikt over stortingsdokumenter
som inneholder omtale av utbyggingsprosjektet til Nasjonalmuseet.
Da Stortinget drøftet Dokument nr. 8:57 (2001-2011),
fikk jeg et klart inntrykk av at det er bred oppslutning om det
planlagte nybygget på Vestbanen. Videre var det en tilslutning til
at det skal gjennomføres en prosess for å belyse etterbruken av
Nasjonalgalleriet, når Nasjonalmuseet flytter sin virksomhet til
nybygget på Vestbanen, tidligst i 2017. I debatten sa jeg at regjeringen
i egnet form ønsker å komme tilbake til Stortinget når det gjelder
bruken av Nasjonalgalleri-bygningen. Først må det imidlertid gjennomføres
en prosess der ulike alternative funksjoner i bygningen skal vurderes.
Statsbygg er i gang med dette arbeidet. Inkludert i alternativene
som skal vurderes, er også fortsatt bruk som arena for kunstutstillinger,
eventuelt i samspill med annen aktivitet. Et annet viktig element
i Statsbyggs utviklingsprosjekt er å vurdere hvordan Tullinløkka,
både på kort og lang sikt, kan utvikles til en bedre hovedstadsarena
i samspill med Universitetshagen, Universitetsplassen og omliggende bygninger.
Som et første resultat kan vi nå glede oss over en park på Tullinløkka.
Riktignok er det en midlertidig løsning, men den kan gi bud om hvilket
spennende byromspotensial Tullinløkka har.
Undervedlegg
Oversikt over stortingsdokumenter med
omtale av utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design |
Meldinger, proposisjoner og dokument 8-forslag | Innstillinger |
St. pr. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.
Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige
rammevilkår på kulturområdet | Innst. S. nr. 46 (2000-2001) |
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003): | Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2002-2003 |
St.prp. nr. 1 (2003-2004) | Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2003-2004 |
St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 | Innst. S. nr. 155 – 2003-2004 |
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005) | Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2004-2005 |
St.prp. nr. 1 (2005-2006) | |
St.prp. nr. 1 (2006-2007) | Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007) |
St.prp. nr 1 (2007-2008) | Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2007-2008 |
St.prp. nr 1 (2008-2009) | Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2008–2009 |
St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum | |
Dokument nr. 8:65 (2008-2009) Representantforslag om at
Stortinget får behandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige
innretning, lokalisering mv. | Innst. S. nr. 324 (2008-2009) |
St.prp. nr. 67 (2008-2009) (med en redegjørelse om Nasjonal-museets
utbyggingsprosjekt) | Innst. S. nr. 355 – 2008–2009 |
Prop 1 S (2009-2010) | Innst. 14 S – 2009–2010 |
Prop. 1 S (2010-2011) | Innst. 14 S (2010–2011) |
Representantforslag 57 S (2010-2011) om fremtidens nasjonal-museum
og en demokratisk behandling av nasjonalgalleriets skjebne. | Innst. 307 S (2010-2011) |
Dokument 8:28 S (2011 - 2012) - Representantforslag 28
S
(2011–2012) om fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal | |
Spørsmål fra representanten Hans Olav Syversen
om Nasjonalgalleriet, besvart av statsråd Huitfeldt i ordinær spørretime
den 20. oktober 2010.
Interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet
og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten Ib
Thomsen.