Vedlegg
- Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 2. september 2011
Stortingsrepresentantene Laila Marie Reiertsen, Robert Eriksson, Tord Lien og Vigdis Giltun har foreslått endring i forskrift 10. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkeds-tiltak kap. 10, slik at frisk, arbeidsdyktig ungdom ikke fristes til å avslutte skolegangen for å leve som passive stønadsmottakere.
Bakgrunnen for forslaget er den store ungdomsledigheten i Europa, samt forslags-stillernes oppfatning av at frafallet fra videregående skole i Norge er økende. Forslags-stillerne er i denne sammenhengen bekymret for at den stønaden arbeids-ledige får for å delta på et arbeidsrettet tiltak kan virke som et insentiv til å forlate videregående opplæring til fordel for deltakelse i arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten.
Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker ("individstønad") er regulert i forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak, kapittel 10. For å kunne motta stønad, er det en forutsetning at stønadsmottakeren faktisk deltar på et arbeidsrettet tiltak. Å slutte på videregående skole utløser ikke rett til stønad fra Arbeids- og velferds-etaten. Man må først melde seg på et NAV-kontor og bli registrert som arbeidssøker. Deretter gjøres det en konkret, indi-viduell vurdering av eventuelle behov for bistand, oppfølging og/eller arbeids-rettet tiltak. Disse vurderingene gjelder behovet for oppfølging, tiltak mv., og ikke spørsmålet om det skal gis stønad eller ikke.
Det er bare deltakelse i følgende arbeidsrettede tiltak som utløser stønaden: Avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis, behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser, oppfølging, arbeid med bistand og opplæring (AMO).
Individstønaden består av en basisytelse som i utgangspunktet kan betraktes som en stønad til livsopphold, samtidig som den gir et økonomisk insentiv til å delta i tiltak. Deltakere mellom 16 og 19 år mottar lav sats, kr 220 per tiltaksdag, mens deltakere over 19 år mottar høy sats, kr 304 per tiltaksdag. I tillegg ytes eventuelt barnetillegg med kr 39 per tiltaksdag per barn. Fordi tiltaksdeltakere under 19 år i de aller fleste tilfellene bor hjemme og forsørges av foreldrene, får disse basisytelse etter lav sats. Denne anses dermed å ha mer preg av insentiv til gjennomføring av tiltak enn å være en livsoppholdsytelse.
Tiltaksdeltakere mellom 16 og 19 år kan motta om lag kr 4 800 i basisytelse per måned.I tillegg til basisytelsen kan det gis tilleggsytelser til dekning av visse faktiske utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak, bl.a. stønad til dekning av reiseutgifter, skole-materiell og barnetilsyn. Disse stønadene gis også bare under deltakelse i tiltak.
Samlet kan tiltaksdeltakere mellom 16 og 19 år dermed motta om lag kr 6 000 per måned, under forutsetning av at de faktisk deltar i et arbeidsrettet tiltak.
Forslagsstillerne viser til Arbeids- og velferdsetatens langtidsledighetsgaranti og knytter ledigheten blant ungdom til lav måloppnåelse på denne. Langtidsledighets-garantien skal sikre tilbud om arbeidsrettet tiltak for personer som har to års arbeids-søkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet bak seg. Ungdom er dermed ikke den primære målgruppen for denne garantiordningen. Det er mer relevant å vise til Arbeids- og velferdsetatens egne garantiordninger for ungdom. Ungdoms-garantien skal sikre at ungdom under 20 år uten arbeid og skoleplass får tilbud om arbeidsrettede tiltak så fort som mulig, for å hindre at ungdom i denne aldersgruppen faller ut i passivitet. Tiltaksgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år skal sikre tilbud om arbeidsrettet tiltak etter seks måneders ledighet. Dette innebærer en tidligere inngripen overfor unge enn for andre ledige.
Måloppnåelsen på tiltaksgarantien for 20-24 åringer har vært noe høyere enn for lang-tids---ledighetsgarantien, men har ikke vært god nok. Jeg vet at det gjøres mye godt arbeid for ungdom i fylkene, og at indikatorene som har blitt brukt for å måle gjennom-føringen av garantiordningene, ikke har vært godt nok egnet til å fange opp det arbeidet Arbeids- og velferdsetaten gjør. Vi arbeider nå med garantiordningene for å sikre at gjennomføringen av dem blir så god som mulig.
Forslagsstillerne peker på at det er en økning i antall personer som slutter i skolen. Det er vanlig å definere frafall fra videregående opplæring som andelen som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. Med dette utgangspunktet ser vi at frafallet har holdt seg relativt stabilt i Norge siden midten av 90-tallet. Betydningen av fullført videregående opplæring og en økende erkjennelse av behovet for å øke gjennom-føringen i videregående opplæring har gitt et styrket politisk fokus på denne utford-ringen. Denne erkjennelsen har blant annet resultert i regjeringens store satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring gjennom partnerskapet Ny GIV.
Jeg vil bemerke at det innenfor dagens system gjennom Lærekandidatordningen finnes mulighet til å ta såkalt grunnkompetanse, dvs. godkjent nivå under fagbrevet. Her tegner eleven en individuell opplæringskontrakt, og dersom eleven i løpet av eller etter endt opplæringstid ønsker å oppnå full fagkompetanse, er det selvsagt åpent for det. En annen vei er praksisbrevet som er en forsøksordning som alle fylker kan ta i bruk.
Forslagsstillerne oppfatter individstønaden som et insentiv til å forlate videregående opplæring: "Det blir mer fristende å få en stønad på 6 000 kroner pr. måned enn å bli stimulert til utdanning og en vei inn i arbeidslivet." Slik jeg ser det, kan individ-stønaden gi ulike insentiver overfor ulike grupper. For ungdom som står langt fra arbeid og utdanning, kan stønaden fungere som et insentiv til å delta på tiltak fremfor å falle ut i passivitet. Gruppen som forslagsstillerne er opptatt av, er imidlertid den gruppen som står på kanten til å falle ut av videregående skole, hvor det kan tenkes at mulighet for tiltaksdeltakelse og individstønad kan gjøre at de tar dette steget. I den forbindelse er det viktig å minne om at tiltaks-deltakelse og tilhørende individstønad betinges av Arbeids- og velferdsetatens vurderinger av den enkeltes behov for bistand for å komme tilbake til arbeid eller utdanning.
Statistikken viser at det har vært en nedgang i antall mottakere av individstønad den siste tiden. I første halvår 2011 har det vært en nedgang i antall mottakere under 25 år på 1 300 personer eller 22 prosent, sammenliknet med første halvår 2010. I gjennom-snitt var det 4 600 personer under 25 år som mottok individstønad i første halvår 2011. Totalt var det i samme periode gjennomsnittlig 9 700 som mottok stønaden, uavhengig av alder. Ved utgangen av april i år var det likevel om lag 1 900 ungdom i aldersgruppen 16-19 år som deltok i et arbeidsrettet tiltak og som mottok stønad i forbindelse med dette. Ungdom i alderen 16-18 år utgjorde 18 prosent av alle tiltaksdeltakere med individ-stønad, mens tiltaksdeltakere i alderen 19-24 år utgjorde 31 prosent.
Det er få holde-punkter for påstandene om at stønaden i seg selv gir insentiver til å avbryte videre-gående opplæring, især fordi det ikke er noen automatikk i tildeling av tiltak og tilhørende stønader. For eldre tiltaksdeltakere er trolig stønaden i større grad nødvendig som en livsoppholdsytelse, men denne er også så lav at den i en del tilfeller må suppleres med sosialhjelp. Samtidig er det liten forskjell på høy og lav sats. Dette kan gi grunnlag for å vurdere nivået både på høy og lav sats nærmere. Arbeids-departementet har derfor satt i gang et arbeid med å gjennomgå stønadene og stønadsnivået i forbindelse med tiltaksdeltakelse, bl.a. med sikte på harmonisering. Dette som et ledd i arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.
Ungdom har rett til 3 års videregående opplæring som normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på 5 år (opplæringsloven § 3-1). Prinsipielt bør en derfor i størst mulig grad arbeide for å finne løsninger for å redusere frafallet og øke gjennom-føringen innen utdanningsmyndighetenes forvaltningsområder.
Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen har ansvaret for ungdom som ikke har søkt, eller som har falt fra videregående opplæring underveis. Oppfølgingstjenesten skal sørge for at det blir tatt kontakt med alle i målgruppen og sørge for at de får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten har også et ansvar for å formidle, og eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser. Arbeids- og velferdsetaten er en viktig samarbeidspartner for oppfølgingstjenesten, hvor for eksempel det arbeidsrettede tiltaket Arbeids-praksis kan inngå som et element i det tilbudet som gis.
Ungdom som er uten skole, arbeid eller lærlingplass, som ikke begynner i videre-gående opplæring eller som slutter underveis, er i målgruppen for tiltaket Arbeids-praksis. Dette er det mest benyttede tiltaket for ungdom under 19 år; om lag 70 prosent av de unge tiltaksdeltakerne er i Arbeidspraksis. Målgruppen er i stor grad sammen-fallende med den fylkeskommunale oppfølgingstjenestens målgruppe. Tiltaket kan benyttes i kombinasjon med videregående opplæring. Dette er en løsning som kan motivere til å fullføre videregående skolegang, og er et sentralt element i Oppfølgings-prosjektet under Ny GIV.
Ny GIV er regjeringens satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring. Denne satsingen inneholder flere prosjekter, deriblant Oppfølgingsprosjektet der jeg samarbeider tett med Kunnskapsministeren. Ny GIV har fokus på koordinert og effektiv virkemiddelbruk og skal styrke samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsforvaltningen i oppfølgingen av ungdom som har falt fra, eller står i fare for å falle fra videregående opplæring. Målet er at flest mulig får hjelp til å fullføre videregående opplæring med studiekompetanse, yrkeskompetanse, eventuelt grunnkompetanse. Tilpassede kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring fra fylkeskommunen er et viktig virkemiddel vi samarbeider om å tilby denne målgruppen. Måloppnåelsen i Ny GIV vil følges nøye, og jeg har stor tro på at tiltakene i Ny GIV vil føre frem.