Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at individstønaden er en stønad til livsopphold til tiltaksdeltakere. Ytelsen er ifølge Nav på 227 kroner ved lav sats, og 313 kroner ved høy sats. I tillegg kommer tilleggsytelser som er knyttet til faktiske utgifter til for eksempel transport eller barnetilsyn. Komiteen merker seg at regjeringen understreker at ytelsen utelukkende går til de som deltar i ett av flere beskrevne arbeidsrettede tiltak, og at i 2011 var det gjennomsnittlig 9 700 mottakere av ytelsen, hvorav om lag 1 900 var ungdom i aldersgruppen 16–19 år. Komiteen viser til at det har vært en nedgang i antall mottakere under 25 år. Komiteen merker seg at en relativt stor andel av mottakerne av individstønad er under myndighetsalderen.

Komiteen viser til at frafallet fra videregående skole, særlig fra en del yrkesfaglige studieretninger, er opp mot 40–50 pst. Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom manglende utdanning og manglende deltakelse i arbeidsmarkedet, og sosiale utfordringer senere i livet. Det er avgjørende at unge mennesker som oppsøker Nav møtes raskt og effektivt, og møtes med krav og et tilbud om aktivitet. I den grad det er mulig, bør ungdom gis alternative tilbud som gjør at de kan fullføre videregående opplæring eller få relevant fagutdanning.

Komiteen ser ikke at det er dokumentert en klar sammenheng mellom «drop out» fra videregående skole og ytelsen man mottar som deltaker på Arbeidspraksis. Samtidig kan individstønaden oppfattes som et betydelig økonomisk bidrag for en del unge mennesker, særlig sammenliknet med hva andre jevnaldrende har tilgang til. Det er verdt å huske at unge som tar videregående opplæring ikke får midler til livsopphold for å gjøre dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at videregående opplæring snarere vil være en ekstrautgift for mange, selv om utstyret er skattefinansiert og en del kvalifiserer til stipender og lån. I teorien er det også tenkelig at en ung person først har droppet ut av skolen, så deltatt på tiltak og mottatt 4 800 kroner i måneden, og så får tilbud om å gå tilbake på skolen og dermed mister disse midlene til livsopphold. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om unge under myndighetsalder skal motta kontantytelser til livsopphold fra det offentlige. Det finnes allerede i dag ordninger som skal sikre mindreårige livsopphold dersom foreldrene ikke er i stand til dette, men det er prinsipielt sett vanskelig å se hvorfor en 17-åring som har droppet ut av skolen skal få egne midler til livsopphold selv om vedkommende bor hjemme hos sine foreldre, mens en 17-åring i samme situasjon som går på skolen, ikke skal få det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser at individstønaden bidrar til at flere faktisk deltar i tiltak og dermed kommer i aktivitet. Flertallet mener på generelt grunnlag at det er viktig at offentlige støtteordninger bidrar til aktivitet og utdanning eller arbeid, og ikke til passivitet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at måloppnåelsen for ungdomsgarantien ikke har vært god nok. Dette flertallet viser til at ungdomsgarantien skal sikre at unge under 20 år som står utenfor arbeid og utdanning skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er et tett samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Nav om denne gruppen, og garantiordningen ser ut til å fungere tilfredsstillende. Det har imidlertid vært utfordringer knyttet til måloppnåelse på oppfølgings- og tiltaksgarantien for ungdom i alderen 20–24 år. Arbeidsdepartementet følger disse garantiordningene tett, og styrker arbeidet for at garantiene skal kunne fungere bedre som virkemidler i oppfølgingen av unge arbeidssøkere.

Komiteen understreker videre viktigheten av en koordinert virkemiddelbruk for unge mennesker som dropper ut av videregående utdanning. I den forbindelse vises også til Kunnskapsdepartementets prosjekt Ny GIV.

Komiteen legger stor vekt på den betydning utdanning, læring og forberedelse til inntektsgivende arbeid har for at ungdom skal kunne ta ansvar for eget liv, levestandard og samfunnsnyttig innsats. Komiteen mener skolen, oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen og Nav har et felles ansvar for oppfølging og iverksetting av tiltak overfor ungdom som faller ut av skolehverdagen uten å ha planer for alternativ sysselsetting og/eller opplæring. Fylkeskommunen har hovedansvaret for å forebygge og hindre «drop-out». Oppfølgingstjenesten og Nav skal følge opp når denne innsatsen ikke fører frem og ungdom trenger alternativ sysselsetting og opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i statsrådens svarbrev av 2. september 2011 til arbeids- og sosialkomiteen vises det til at det, for å kunne motta stønad, er en forutsetning at stønadsmottakeren faktisk deltar på arbeidsrettet tiltak og at man først må melde seg på et Nav-kontor og bli registrert som arbeidssøker. Det er ifølge statsråden bare tiltak som avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis, behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser, oppfølging, arbeid med bistand og opplæring som gir adgang til individstønad. Disse medlemmer mener at de aller fleste av de nevnte forholdene mer naturlig kan dekkes av andre ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller kvalifiseringsstønad.

Disse medlemmer anser at avsluttet skolegang før det planlagte løpet ikke bør bidra til å gi grunnlag for en egen ytelse. I statsrådens svarbrev til komiteen understrekes det at, sitat:

«Å slutte på videregående skole utløser ikke rett til stønad fra Arbeids- og velferdsetaten.»

I likhet med de fleste tiltak Nav råder over, er det etter disse medlemmers mening vesentlig med oppfølging, forebygging og relevante tiltak. En bedre og tettere oppfølging av unge mennesker som faller ut av skolen, motiverende tiltak og insentiver til å gjenoppta utdannelsen, er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å bidra til at utdanning blir det beste alternativet for ungdom som faller ut, eller står i fare for å falle ut, av skolesituasjonen. Disse medlemmer anser at støtte i form av individstønad kan bidra til å gjøre det lettere å ta en beslutning om å avslutte skolegangen.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid med å gjennomgå stønadene og stønadsnivået i forbindelse med tiltaksdeltakelse, blant annet med sikte på harmonisering. Disse medlemmer antar at individstønaden blir omfattet av dette arbeidet og at Stortinget kan få seg forelagt en sak om gjennomgangen og resultatene av denne så snart som mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om stønader og stønadsnivå i forbindelse med tiltaksdeltakelse, der individstønaden også er vurdert, i løpet av 2012.»