Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 21. november 2012

Dokument 8:155 (2010–2011) Representantforslag fra Per Sandberg, Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos, Erlend Wiborg og Harald T. Nesvik om en fremdriftsplan for å sikre en valgfri og verdig eldreomsorg for alle

Jeg viser til brev av 4. oktober 2011, der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag 8:155 fra Per Sandberg, Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos, Erlend Wiborg og Harald T Nesvik. I dokumentet fremmes 27 ulike forslag.

Jeg oppfatter forslagene, jf. dok. 8: 155 (2010-2011), som hovedsakelig begrunnet i ønsket om å flytte finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten gjennom folketrygden. Dette vil innebære at når en pleietrengende eldre person får godkjent et behov for hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgsbolig, sykehjemsplass eller andre tjenester av et myndighetsorgan, plikter staten å betale for slike tjenester til den av myndighetene godkjente leverandør av tjenesten, som den eldre selv velger, basert på et fastsatt system for egenandeler og betalingssatser. I det følgende vil jeg kort redegjøre for mitt syn på dette forslaget. Jeg vil også gå inn i enkelte problemstillinger som berøres i de øvrige forslagene.

Stortinget vedtok tidligere i år ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovens klare utgangspunkt er at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen skal tilbys forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes behov for hjelp som vil avgjøre type tjenestetilbud og omfanget av tjenestetilbudet. Dersom en person har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg, vil kommunene følgelig være forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til ved-kommende, enten i institusjon eller i vedkommendes eget hjem. Av de generelle merknadene fremkommer det at kommunene må – for å kunne oppfylle sitt lovpålagte krav – ha tilgjengelig ulike helse- og omsorgstjenester 24 timer i døgnet, enten som tjenester i institusjon eller i eget hjem.

Mangfoldet i omsorgstjenestens brukergruppe, både når det gjelder alder og hjelpebehov, tilsier at kommunene til en hver tid må tilby et bredt spekter av bo- og hjelpetilbud. Kommunene har en nærhet til brukeren som gir en unik mulighet til å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og den enkeltes behov. Det kan være enkelt å sette en standard for hvor mye det koster å ha et rom, få faste måltider, rent sengetøy og lignende. Det er langt vanskeligere å sette en fast pris på behovet for ulike typer medisinsk behandling, stell og sosial kontakt. Slike behov er individuelle og vil variere over tid. Et system hvor penger følger bruker, slik representantene foreslår, vil kreve et omfattende klassifikasjons- og saksbehandlingssystem, som løpende må justere tilskuddsbeløpet ut fra endringer i den enkelte tjenestemottakers behov. Det kan gi et urettferdig system fordi brukere med samme diagnose kan fungere svært ulikt. Videre vil et slikt system, etter min vurdering, føre til økt byråkrati og kan fort bli et diagnostiserings- og rapporteringssystem vi ikke ønsker.

Dagens modell med rammefinansiering gir kommunene mulighet til å prioritere mellom ulike formål og ulike brukergrupper, både mellom sektorer og innenfor omsorgstjenesten. Disse prioriteringene bygger på god lokal kunnskap om behovene og preferansene til befolkningen i den enkelte kommune. Kommunalt ansvar for å finansiere tjenestetilbudet sikrer også partnerskap mellom kommunen, pårørende og frivillig sektor. Dette er et partnerskap som blir viktig å videreutvikle for fremtiden.

Representantene er flere steder i dokumentet opptatt av behovet for å utvikle fore-byggende tiltak. Det er veldokumentert at tidlig hjelp og satsing på aktivitetstilbud bidrar til å holde eldre friske lenger og slik utsette behovet for innleggelse i institusjon. Det er etter mitt syn viktig at finansieringssystemet stimulerer til forebyggende virk-somhet. Et rammesystem hvor kommunene har ansvaret både for å produsere og finansiere tjenestene, gir insentiv til å se hele tiltakskjeden i sammenheng og å satse på forebyggende tiltak.

Det lokale selvstyret representerer en av de mest sentrale verdier i det norske samfunn.

En viktig innvending mot en løsning hvor staten finansierer et system hvor penger følger bruker, er at den lokaldemokratiske styringen av tjenesteproduksjonen forsvinner. Kommunene vil bli fratatt ansvaret for det som sammen med grunnskolen og barnehagene er deres viktigste tjenesteområder. I så fall blir kommunen mindre viktig.

Et system hvor penger følger bruker krever bevisste innkjøpere (på etterspørselssiden) og reell konkurranse mellom tilbydere. For brukere som har stort behov for tjenester vil ikke disse forutsetningene alltid være oppfylt. Slik jeg ser det kan en omsorgstjeneste basert på slike valg lett gå ut over de mest sårbare brukerne; de som er sterkest svekket helsemessig og som ikke har pårørende i nærheten som kan følge opp. Modellen vil også antagelig legge opp til at tilbudet i større grad baseres på minimumsstandarder for å bremse utgiftsøkning. Det vil dermed bli et press for kjøp av ekstra tjenester utover minimumsstandarden. Gjennom denne mekanismen kan modellen føre til større forskjeller i tjenestetilbud.

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt på å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Regjeringens hovedstrategi er å utnytte den demografisk sett stabile perioden de neste 10-15 årene til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet og til å forberede den raske veksten i antallet eldre over 80 år som forventes fra 2025. Omsorgsplanen har fire hovedsatsingsområder: 12 000 nye årsverk, Kompetanseløftet 2015, Demensplan 2015, samt et eget øremerket investeringstilskudd hvor målet er å gi tilsagn og tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser. I tilskuddets regelverk er det presisert at det statlige tilskuddet også gis til etablering av plasser til lindrende behandling.

Med utgangspunkt i dagens og fremtidens utfordringer er et av hovedgrepene i samhandlingsreformen å utvikle en ny kommunerolle. Kommunene skal i større grad enn i dag ivareta forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid konkretiserer de rettslige virkemidlene i reformen. De økonomiske virkemidlene, som kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter, skal støtte opp om intensjonene i reformen. Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2009 bevilget øremerkede midler til utvikling av blant annet lokalmedisinske sentre.

Fremfor å frata kommunene muligheten til selv å prioritere, mener regjeringen det er viktigere å styrke dem ressursmessig. Gjennom regjeringens Omsorgsplan 2015 og samhandlingsreformen bevilges hvert år betydelige midler til utbygging av kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene. Videre har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2011 anslås realveksten i de samlede inntektene til vel 49 mrd. kroner.

Nedenfor følger svar på de enkelte spørsmål:

1. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og senest ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013, flytte finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten gjennom folketrygden.

Svar: Det lokale selvstyret representerer en av de mest sentrale verdier i det norske samfunn. En viktig innvending mot en løsning hvor staten finansierer et system hvor penger følger bruker, er at den lokaldemokratiske styring av tjenesteproduksjonen kan forsvinne. Kommunene vil bli fratatt ansvaret for det som sammen med grunnskolen og barnehagene, er deres viktigste tjenesteområder. I så fall blir kommunen mindre viktig. Se for øvrig omtalen ovenfor.

2. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om innføring av fritt brukervalg for alle pleie- og omsorgtjenester, slik at pengene følger brukeren. Besvares under spørsmål 1.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak som sikrer at særlig ressurskrevende tjenestemottakere ikke får forringet sitt tjenestetilbud som følge av at de har fylt 67 år.

Svar: KRD har ansvaret for ordningen. Regjeringen legger til grunn at finansieringen av eldreomsorgen skjer gjennom de frie inntektene.

Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet på generelt grunnlag bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høyt utgiftsbehov og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp av for eksempel kriteriene i inntektssystemet.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om å implementere RAI/RUG- systemet for betaling i institusjonsomsorgen. Besvart under spørsmål 1.

5. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak som gir en klar definisjon av hva som ligger i begrepet heldøgns pleie- og omsorgstilbud.

Svar: Stortinget vedtok tidligere i år ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovens klare utgangspunkt er at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen skal tilbys forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes behov for hjelp som vil avgjøre type tjenestetilbud og omfanget av tjenestetilbudet. Dersom en person har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg, vil kommunene følgelig være forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til vedkommende, enten i institusjon eller i vedkommendes eget hjem. Av de generelle merknadene fremkommer det at kommunene må – for å kunne oppfylle sitt lovpålagte krav – ha tilgjengelig ulike helse- og omsorgstjenester 24 timer i døgnet, enten som tjenester i institusjon eller i eget hjem.

6. Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal innføres andre begrensninger i vederlagsforskriften med hensyn til vederlagsgrunnlaget for eksempel gjennom innføring av et maksimumsbeløp.

Svar: Vederlagsforskriften baserer seg på at vederlag for opphold på kommunal institusjon skal beregnes ut fra den enkeltes inntekt. Forskriften krever at beboerens formue skal holdes utenfor vederlagsberegningen, og har innebygd særlige fradragsbestemmelser for de som har hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år. Forskriften angir det maksimale kommunen kan kreve i vederlag. Den enkelte kommune står fritt til å kreve en lavere egenandel eller operere med ytterligere fradragsordninger. I og med at vederlagsberegningen er inntektsbasert er det lite hensiktsmessig i tillegg å innføre et konkret maksimumsbeløp. Uansett hvordan dette beløpet stipuleres vil det medføre en lite sosial profil i og med at det er de med høyest inntekt som vil profittere på et slikt maksimumsbeløp.

7. Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av blåreseptordningen til også å omfatte institusjonsopphold.

Svar: Ved opphold i institusjon dekkes utgifter til medisiner av kommunen. Institusjonsbeboeren betaler derfor ikke selv for medisiner. Vederlagsforskriften regulerer egenandel for opphold i institusjon.

8. Stortinget ber regjeringen senest ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012, innføre en ordning der brukere, med dokumentert behov, som ikke har tilbud om sykehjemsplass, får kr 1 000 pr. dag av kommunene for å kjøpe andre tjenester inntil det i...

9. Stortinget ber regjeringen endre fribeløpet i vederlagsforskriften til 25 pst. av G.

Svar: Vederlagsbetalingen utgjør et inntektsgrunnlag for kommunene på over 4 milliarder kroner, og utgjør på den måten en viktig andel av finansierings-grunnlaget for drift av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det å endre fribeløpet i vederlagsforskriften til 25 pst av G vil medføre et betydelig inntektsbortfall for kommunene. Som et anslag kan økning av fribeløpet fra dagens 6 600 kroner til om lag 20 000 kroner medføre et inntektstap på rundt 500 mill. kroner. En slik ordning vil dermed kunne medføre et redusert helse- og omsorgstilbud i kommunene.

10. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om en satsing på IKT og øvrige teknologiske løsninger i helsetjenesten, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Svar: Samhandlingsreformen vektlegger informasjons- og kommunikasjons-teknologi som et viktig virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele pasientforløpet. Området ble styrket med 50 mill. kroner i 2011. For 2012 foreslås området ytterligere styrket med 88 mill. kroner. Innsatsen skal blant annet bidra til å etablere nasjonal kjernejournal, videreutvikle den nasjonale helseportalen helsenorge.no, styrke standardiseringsarbeidet og videreutvikle Norsk Helsenett SF (jfr. Prop. 1 for 2012 kategori 10.60). Allerede i mars 2011 varslet regjeringen at vi vil legge frem en egen stortingsmelding om helsetjenester i en digital hverdag. Det ble også i juni lansert en egen helseportal rettet mot befolkningen.

11. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovfesting av retten til sykehjemsplass (relevant omsorgstiltak) ved medisinsk faglig dokumentert behov.

Svar: Eldre og pleietrengende har rett til nødvendig helsehjelp på samme måte som alle andre. Retten til helsetjenester går så langt som behovet tilsier. Dette betyr at dersom en person har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg, er kommunen forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til vedkommende, enten i institusjon eller i vedkommendes eget hjem. I disse tilfeller er det kommunen som avgjør hva slags hjelp som skal gis. Dersom pasientens hjelpebehov tilsier at nødvendig og forsvarlig helsehjelp bare kan ytes i sykehjem, inntrer samtidig retten til sykehjemsplass.

12. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om å opprette egne statlige eldreombud.

Svar: Pasientombudenes virkeområde ble i 2009 utvidet og omfatter nå også de kommunale helse- og omsorgstjenester (jf. Ot.prp. nr. 23 (2007-2008)). Pasient og brukerombudene skal bistå alle uavhengig av alder og diagnoser. Helsedirektoratet har påbegynt arbeidet med en evaluering av utvidelsen av Pasient- og brukerombudet. Evalueringen vil blant annet fokusere på hvor godt ordningen møter behovet hos eldre.

13. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om endring i lov om helsetjenesten i kommunene slik at det innføres pålegg om gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk hos personer som er over 75 år som ønsker et slikt tiltak.

Svar: Innenfor dagens lovverk vil det være opp til kommunene å innføre fore-byggende hjemmebesøk hos personer over 75 år til de som ønsker et slikt tilbud. Gjennom Samhandlingsreformen ble kommunenes frie inntekter styrket med 230 mill. kroner i 2010 til satsing på forebygging i kommunene. Disse ble videreført i 2011 og foreslås også videreført i 2012.

For å sikre økt kunnskap om forebyggende arbeid innenfor eldreomsorgen, med fokus på forebyggende hjemmebesøk, er det fra og med 2011 gitt 5 mill. kroner årlig i tilskudd til 3-årige utviklingsprosjekter i regi av utviklingssentre for syke-hjem og hjemmetjenester. Sentrene skal prøve ut metodikk, samt dokumentere og spre erfaringer for forebyggende hjemmebesøk. Det skal også utarbeides informasjonsmateriell.

14. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å innføre bindende, normerte satser og kriterier for omsorgslønn.

Svar: Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg ledet av Karen Kaasa med mandat å vurdere ytelser til pårørendeomsorg, herunder omsorgslønn. Utvalget leverte sin utredning NOU 2011: 17, Når sant skal sies om pårørendeomsorg – Fra usynlig til verdsatt og inkludert 17.10.2011. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp uredningen på egnet måte.

15. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å overføre finansieringsansvaret for trygghetsalarmer til folketrygden. Besvares under spørsmål 1.

16. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med stimuleringstiltak eller øremerkede tilskudd til eldresentre i Norge.

Svar: I budsjett for helse- og omsorgsdepartementet for 2012 er det foreslått et eget øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 dagaktivitetsplasser for personer med demens i kommunene fra og med 2012. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til de 2300 dagaktivitetsplassene tas innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 årsverk innen 2015.

17. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av krav om til vandelsattest for personer som skal jobbe med eldre i pleie- og omsorgssektoren etter modell fra kravet om vandelsattest for personer som jobbe i yrker som omhandler barn og per...

Svar: På bakgrunn av Stortingets behandling av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vil regjeringen foreta en ny vurdering av hvorvidt det kan være hensiktsmessig å utvide adgangen til å innhente politiattest for personell som arbeider innenfor helse- og omsorgstjenesten. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at krav om politiattest ikke må være noen sovepute for ansettelsesmyndigheten og arbeidsgiveren. Uavhengig av krav om politiattest er det viktig med gode ansettelsesrutiner med avholdelse av intervjuer, sjekk av søkerens CV og innhenting av referanser.

18. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av refusjonsordningene for fysio-terapi, med den hensikt å lage et enhetlig regelverk for hele landet.

Svar: Regler for refusjon av fysioterapibehandling fremgår av Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Forskriften er allerede i dag enhetlig for hele landet.

19. Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Svar: Klinisk ernæringskompetanse er aktuelt både i forhold til behandling og forebygging. I forbindelse med gjennomføring av Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen er det gitt noe støtte til enkelte prosjekter i kommunene for å få erfaringer med ulike modeller for tilgang til ernæringskompetanse lokalt. Helsedirektoratet vil oppsummere dette arbeidet i løpet av 2011. Det er etablert en tilskuddsordning med formål å styrke ernæringskompetansen i omsorgs-sektoren (jfr. 761 post 21). Videre kan klinisk ernæringskompetanse være tilknyttet frisklivssentralene i kommunene eller lokalmedisinske sentra. Dette betyr at satsingene på slike tilbud vil kunne styrke tilgang på klinisk ernæringskompetanse, selv om det ikke er særskilt øremerkede midler (jfr. kap 762 post 60).

Kommunenes frie inntekter ble i 2010 styrket med 230 millioner til satsing på forebygging i kommunene. Disse ble videreført i 2011 og foreslås også videreført i 2012.

20. Stortinget ber regjeringen sørge for ordninger som gjør det mulig for pasienter som mottar hjemmesykepleie eller sykehjems-tilbud å kunne fortsette hos sin faste tannlege og at denne refunderes fra det offentlige på lik linje med det en offentlig ...

Svar: En ordning som foreslått i forslag 20 ble tilrådd av regjeringen i St. meld. nr. 35 Framtidas tannhelsetjenester. Regjeringen vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med aktuelt lovarbeid. Forslaget tas opp i regjeringens arbeid med revisjon av tannhelsetjenesteloven. Det tas sikte på at høringsnotat sendes på høring i løpet av første halvår 2012.

21. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egne omstillingsmidler for norske kommuner som implementerer strategien som ligger i prosjektet «Længst muligt i eget liv» som en kjenner det fra Fredericia kommune i Danmark.

Svar: Innenfor dagens lovverk vil det være opp til kommunene å vurdere om de vil implementere strategien som ligger i prosjektet ”Længst mulig i eget liv” fra Fredericia kommune i Danmark. Gjennom tidlig innsats bidrar prosjektet til å forebygge og redusere behovet for omsorgstjenester. Gjennom Samhandlingsreformen ble kommunenes frie inntekter styrket med 230 mill. kroner i 2010 til satsing på forebygging i kommunene. Disse ble videreført i 2011 og foreslås også videreført i 2012.

22. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om statlige bemanningsnormer for sykehjem, både hva gjelder leger og sykepleiere.

Svar: Dagens lovgivning er grunnet i den enkeltes rett til tjenester etter behov. Derfor må bemanningen hele tiden vurderes ut fra brukernes individuelle behov. Tjenestetilbudet skal være forsvarlig. Det betyr at kommunene har plikt til å sørge for tilstrekkelig og kvalifisert bemanning ut fra de behov brukerne til enhver tid har. I sykehjemsforskriften eksemplifiseres dette gjennom krav om at sykehjem skal ha tilknyttet en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandlingen, en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien og det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand.

I helse- og omsorgstjenesteloven som trer i kraft fra 1. januar 2012 er departementet i § 4-2 annet ledd også gitt hjemmel til å fastsette forskrifter om systematisk kvalitetsforbedringsarbeid og pasient- og brukersikkerhet.

Av ulike undersøkelser kan vi heller ikke se at sammenhengen mellom kvalitet og normer er godt nok dokumentert. Statlige fastsatte normer gir heller ikke fleksibilitet i tjenestene, verken for bruker eller ansatt. En norm kan også fort bli oppfattet som en maksimumsnorm, også i situasjoner der personellbehovet er større enn det normen forutsetter. Statlig fastsatte normer for bemanning vil derfor ikke være et godt virkemiddel for å sikre god kvalitet. Gjennom fokus på organisering og ledelse, og ikke minst på tiltak for å rekruttere kvalifisert personell til sektoren sikrer vi på en bedre måte god kvalitet. Regjeringen bidrar dette gjennom ulike satsinger i Omsorgsplan 2015 og målet om 12 000 nye årsverk i omsorgssektoren i perioden 2008-2015.

23. Stortinget ber regjeringen om å tillegge Helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjems beboere sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig av bosted.

Svar: Bemanningsbehovet ved de enkelte sykehjem vil variere avhengig av beboernes funksjonsnivå og behov for pleie- og omsorg. Derfor må bemanningen hele tiden vurderes ut fra brukernes individuelle behov. I tillegg til at kommunene har plikt til å sørge for tilstrekkelig og kvalifisert bemanning, skal Helsetilsynet i fylket føre tilsyn med at beboerne mottar forsvarlig og adekvat hjelp og at bemanningen er tilstrekkelig og forsvarlig slik at behovet for tjenester dekkes. Det er svært viktig at Helsetilsynet kan føre tilsyn på uavhengig grunnlag og kreve bedre bemanning dersom det er behov for det. Sett i denne sammenheng kan en godkjenningsordning komme i konflikt med formålet for tilsyn.

24. Stortinget ber regjeringen endre vederlagsforskrifien slik at eldre, pleietrengende som må dele rom i sykehjem mot sin vilje får en reduksjon på 50 pst. i den totale vederlags-betalingen.

Svar: Vederlaget omfatter i dag kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner m.v samt helsetjenester som kommunen organiserer etter kom-munehelse-tjenesteloven. Dette betyr at beboeren betaler det samme uavhengig av hvor omfattende tjenester den enkelte har behov for. Det å avpasse vederlaget etter tjenestetilbud, herunder enkeltrom, må eventuelt vurderes i tilknytning til revisjon av forskriftens innretning.

25. Stortinget ber regjeringen legge frem en fremdriftsplan for hvordan en skal oppnå 25 pst. dekningsgrad innen 2015 i heldøgns pleie- og omsorgsplasser til alle eldre over 80 år som synliggjør behovet for antallet omsorgsboliger og antallet sykehjems...

Svar: Pleie- og omsorgstjenestene er et kommunalt ansvar. Regjeringen har imidlertid etablert et eget øremerket investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser for å øke og fornye antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det er et mål å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008-2015.

Investeringstilskuddet skal gjøre kommunene i stand til å møte et økende behov for heldøgns omsorgsplasser i tiden fremover. Det er samtidig viktig å under-streke at kommunenes pleie- og omsorgstilbud også må vurderes i forhold til hjemmetjenester og andre omsorgstilbud.

Kommunene er på bakgrunn av strukturelle forhold, lokale behovsvurderinger og lokale prioriteringer svært ulike i hvordan pleie- og omsorgstjenestene er organisert.

Mange mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det er derfor viktig at kommunene tilrettelegger sine tjenester på en slik måte at slike behov ivaretas. Innføring av statlige normer for hvordan kommunene skal prioritere sin ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren vil derfor ikke ta hensyn til lokale variasjoner og behov, og kan forhindre en mest mulig effektiv bruk av ressurser.

26. Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres minst 600 nye kommunale plasser for lindrende behandling de neste fire årene, og at det gis tilskudd til drift av disse.

Svar: Regjeringen opprettet i 2008 et eget øremerket investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I tilskuddets regelverk er det presisert at det statlige tilskuddet også gis til etablering av plasser til lindrende behandling. Kommunene står derfor fritt til å søke om tilskuddsmidler til opprettelse av slike plasser. Det gis ikke tilskudd til drift av pleie- og omsorgstjenester, da dette er et kommunalt ansvar og skal dekkes av kommunenes frie inntekter.

27. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om incentiver for å øke bruken av inter-mediære avdelinger med statlig finansiering.

Svar: Med intermediære avdelinger forstås avdelinger som kommunene og HFene samarbeider om både faglig og finansielt. Det er forutsatt at pasienter skal henvises til plasser som er tilstrekkelig faglig sett til å ivareta deres behandlingsbehov. Kommunene blir pålagt å inngå avtaler med spesialisthelsetjenesten om etablering av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Det er fra 2012 avsatt midler til utbygging av slike plasser.