Vedlegg
Jeg viser til representantforslag 27 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Dagrun Eriksen, Geir Jørgen Bekkevold og Hans Olav Syversen om nasjonalt mål for reduksjon av matavfall og gjennomgang av merkeordningen for næringsmidler.
Det foreslås at regjeringen skal arbeide for et mål om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 pst. innen 2015, og iverksette tiltak i tråd med dette. Det foreslås også en gjennomgang av merkeordningen for næringsmidler, med formål å hindre unødig kasting av mat som er spiselig. Videre foreslås det at regjeringen iverksetter og støtter informasjonstiltak som kan bidra til å redusere kasting av mat. Til slutt oppfordres regjeringen til å arbeide aktivt internasjonalt for å få på plass felles tiltak for reduksjon av matavfall.
Jeg mener forslaget berører svært viktige problemstillinger. Temaet er sist omtalt i Meld. St. 9 (2011-2012): Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords, som ble oversendt Stortinget 2. desember 2011. Reduksjon av matavfall vil også være et viktig tema i den nye stortingsmeldingen om avfallspolitikken som regjeringen arbeider med.
Det skal også etableres et program for forebygging av avfall som skal ta utgangspunkt i de viktigste miljøeffektene i hele livsløpet, når vi gjennomfører EUs rammedirektiv for avfall. Her vil også reduksjon av matavfall være en relevant problemstilling.
Det ligger betydelige miljøgevinster i å redusere mengden mat som kastes. Produksjon av mat legger beslag på store naturressurser og med en voksende befolkning er behovet for mat økende. Økt matproduksjon vil legge et enda større press på naturressursene og bidra til større klimagassutslipp. Når vi bruker arealer til matproduksjon, påvirker vi hele økosystemet, og leveområdene for mange plante- og dyrearter blir redusert.
Ved å begrense tap og kasting av mat gjennom hele verdikjeden, kan de ressursene som allerede er i bruk, utnyttes mer effektivt og den maten som produseres kan mette flere munner. Globalt blir fortsatt mye matavfall lagt på avfallsfyllinger hvor det avgir klimagassen metan. I Norge er dette forbudt, og matavfallet blir stort sett forbrent eller kompostert. Kasting av mat er likevel en betydelig utfordring i Norge.
Stortinget har vedtatt, jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000), et mål om at veksten i avfallsgenereringen totalt sett skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Med grunnlag i dette målet og for å redusere miljøeffektene knyttet til at mat blir kastet, ga Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet og potensialet for virkemidler rettet mot forebygging av matavfall. Klima- og forurensningsdirektoratet har derfor sammenstilt informasjon om matavfall i Norge og miljøbelastninger knyttet til dette. De har også beskrevet hvilket arbeid som pågår internasjonalt, lagt fram generelle problembeskrivelser og således formulert et grunnlag for videre arbeid.
Et viktig element i det videre arbeidet med reduksjon av matavfall er prosjektet ForMat (2010-2013) der dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien med flere samarbeider om å redusere det nyttbare matavfallet i Norge. Myndighetene ser dette som et betydningsfullt initiativ, og prosjektet har i 2011 mottatt økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målet med prosjektet er, som det også refereres til i forslaget fra energi- og miljøkomiteen, å bidra til å redusere det nyttbare matavfallet i Norge med 25 % innen 2015. ForMat - prosjektet har bidratt til å belyse problematikken rundt matavfall i Norge. Prosjektet har kartlagt hvilke sektorer som genererer mest matavfall, og årsaker til at mat kastes. Jeg ser det som svært positivt at næringslivet selv har tatt initiativ til å redusere kastingen av mat gjennom ForMat-prosjektet, og håper at hele matvarebransjen slutter opp om det arbeidet som gjøres.
Et virkemiddel som er tatt i bruk i en rekke land er etablering av matsentraler som kan fordele spiselig overskuddsmat fra produsenter og butikker, til ideelle organisasjoner som leverer den ut til trengende. Matsentralene har gjerne nettsider og kan dokumentere antall måltider og tonn redistribuert. I Norge samarbeider nå Kirkens Bymisjon, dagligvarebransjen og matmyndighetene om å se på mulighetene for å etablere en norsk matsentral. Andre tiltak kan være logistiske forbedringer (for eksempel ”a la carte” bestillinger på sykehus), informasjonsverktøy som håndbøker og kampanjer overfor husholdninger, kantiner, skoler og restauranter. En rekke tiltak kan vurderes hos matvareprodusenter, dagligvarehandelen og i restaurantbransjen. Samarbeid mellom ulike ledd i verdikjeden kan gi bedre planlegging av produksjon og innkjøp. Bedre logistikk og smarte emballasjeløsninger kan bidra til mindre svinn i handelen og lengre holdbarhet for forbrukerne. Mye matavfall oppstår fordi forbrukere kjøper for store enheter og lager for mye mat der en del blir kastet. Informasjon kan være et viktig virkemiddel for å redusere mengden matavfall. Flere nettsteder som Matportalen, Matprat, Grønn hverdag og ForMats nettside matvett.no gir informasjon om tiltak for å redusere mengden matavfall, blant annet gjennom restematoppskrifter, gode råd om oppbevaring av matvarer, i tillegg til veiledning om datomerking. Miljøverndepartementet bidrar aktivt i kommunikasjonsarbeidet i ForMat, hvor det blant annet er under utvikling en nettbasert kampanje rettet mot forbrukere.
Manglende kunnskap om forskjellen på datomerkingen «Siste forbruksdag» og «Best før» bidrar til at nyttbar mat kastes. Produsentene har ansvaret for at maten er trygg og at produktene er riktig merket, så det er produsentene som selv bestemmer kriterier og merker med holdbarhetsdatoen. Gjennomgangen av fastsettelsen av datomerkingen som næringen og ForMat har initiert, er et positivt bidrag til arbeidet med å forhindre at nyttbar mat kastes. Blant annet har TINE nå endret merkingen på sine søte og syrlige meieriprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før» og Nortura har endret merkingen på flere av sine kjøttprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før».
Det pågår en internasjonal debatt om matavfall, en debatt Norge deltar i. Norge tok i mai 2011 til orde for at matavfall skulle inn som tema i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). En rekke prosesser rettet mot forebygging av- og utnyttelse av matavfall er ellers igangsatt for å styrke den nasjonale og internasjonale arbeidet med å redusere matavfall, herunder blant arbeid gjennom Nordisk Ministerråd.
Som nevnt i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, forventer Regjeringen at aktørene i verdikjeden vil bidra til at ForMats mål om å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 pst. innen 2015 kan nås. Vi vil komme tilbake med en vurdering av om eksiterende initiativ er tilstrekkelige, og behovet for ytterligere innsats for å redusere mengden matavfall, i Regjeringens varslede melding til Stortinget om avfall.