Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Viggo Fossum, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, slutter seg til forslagsstillernes engasjement for å forhindre unødvendig kasting av mat. Komiteen vil understreke både fordelings- og miljøgevinstene som ligger i å forhindre unødig matavfall, og merker seg statsrådens brev til komiteen av 12. januar 2012, vedlagt, der det heter:

«Det ligger betydelige miljøgevinster i å redusere mengden mat som kastes. Produksjon av mat legger beslag på store naturressurser og med en voksende befolkning er behovet for mat økende. Økt matproduksjon vil legge et enda større press på naturressursene og bidra til større klimagassutslipp. Når vi bruker arealer til matproduksjon, påvirker vi hele økosystemet, og leveområdene for mange plante- og dyrearter blir redusert.

Ved å begrense tap og kasting av mat gjennom hele verdikjeden, kan de ressursene som allerede er i bmk, utnyttes mer effektivt og den maten som produseres kan mette flere munner. Globalt blir fortsatt mye matavfall lagt på avfallsfyllinger hvor det avgir klimagassen metan. I Norge er dette forbudt, og matavfallet blir stort sett forbrent eller kompostert. Kasting av mat er likevel en betydelig utfordring i Norge.»

Komiteen viser til det vedtatte målet om å begrense veksten i avfall målt i forhold til den økonomiske veksten, og videre til prosjektet ForMat, som i regi av dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien m.fl. har som mål å redusere det nyttbare matavfallet i Norge med 25 pst. innen 2015. Dette prosjektet innebærer også en gjennomgang av datomerkingsordninger.

Komiteen slutter seg til Miljøverndepartementets vurdering av behovet for en gjennomgang av nye virkemidler for å redusere mengden matavfall, og imøteser regjeringens varslede melding til Stortinget om avfall.

Komiteen ønsker å fremheve Sofiepris-vinner Tristram Stuart, som med sin bok «Waste – uncovering de global foodscandal» har bidratt sterkt til å sette et kritisk søkelys på den økende matkasting i Norge og andre vestlige land. I en verden hvor en milliard mennesker årlig rammes av sult og underernæring kan en ikke i Norge tillate seg å fortsette med å kaste hver fjerde handlepose med mat vi bærer hjem fra butikken.

Komiteen viser til at det årlig kastes om lag 320 000 tonn mat i Norge som kunne vært spist. Dette tilsvarer 70 kilo pr. person. 25 pst. av den maten forbrukerne handler inn i butikken, går i avfallet. Komiteen mener dette er en etisk utfordring som Norge er nødt til å ta tak i.

Komiteen viser til næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som kastes i Norge, det såkalte «ForMat-prosjektet». NHO, dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien har på eget initiativ bestemt seg for å redusere matavfallet med 25 pst. innen 2015. Dette er det mest ambisiøse forebyggende matavfallsprosjektet i Europa. ForMat har støtte fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til en kartleggingsrapport som ble publisert av ForMat 5. april 2011, og mener det er tankevekkende at

• den viktigste synlige årsaken til at mat kastes er at den er gått ut på dato. 60 pst. av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak, og 90 pst. av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet kvalitet

• norske dagligvarebutikker årlig kaster ca. 850 tonn ferske egg som er fullt spiselige, men som må kastes fordi EU har fastsatt regler om maksimum 14 dagers holdbarhet for egg

• selv for produkter som er merket med «best før», og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis «utgått på dato» som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt

• 70 pst. av forbrukerne i aldersgruppen 15–59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi dette er utgått på dato

• andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26–39 år

• hyppigheten av kasting av mat er høyere for store husholdninger enn små, for de med høyere utdanning og de med høyere inntekt

Undersøkelser tyder på at mange forbrukere misforstår merkingen, slik at de ikke skjelner mellom «best før» og «siste forbruksdag», og at mye mat som kunne vært spist, derfor kastes unødvendig. Det er mye som tyder på at bransjen overprofilerer ferskhet. Butikkene og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet. Noen matprodusenter setter kortere holdbarhet på matvarer enn nødvendig for å holde nye konkurrenter ute. Mat av god kvalitet kastes dermed av rent strategiske hensyn.

Komiteen viser til at 10 pst. av klimagassutslippene i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Klimagassutslippene fra produksjon av mat er 100 ganger større enn utslippene av klimagasser fra dagens avfallsbehandling. Ved full overgang til biogass reduseres dette forholdstallet til kun 10 ganger. Ifølge britiske studier tilsvarer klimafotavtrykket (utslippene) fra det nyttbare matavfallet fra husholdningene like mye som 25 pst. av bilparkens utslipp. Forebygging av matavfall anses derfor internasjonalt å være et meget godt klimatiltak og et meget viktig tiltak for å mette en økende befolkning på en optimal måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en nasjonal satsing for å redusere matavfall. Næringslivets egen satsing ForMat bør følges opp med nasjonale målsettinger og tiltak. Forslagsstillerne mener ForMat-prosjektets mål om å redusere matavfallet med 25 pst. innen 2015 bør vedtas i Stortinget som en nasjonal målsetting.

Disse medlemmer mener datomerkingens store betydning for matkasting i Norge er tankevekkende, og at det er behov for en grundig gjennomgang av dagens merkeordning for næringsmidler. I en slik gjennomgang bør en også se på hvordan en kan sørge for bedre informasjon til forbrukerne om betydningen av de ulike datomerkene og hvordan de skal forstås.

Disse medlemmer mener at Norge bør arbeide aktivt internasjonalt for å få på plass felles tiltak for reduksjon av matavfall, særlig innenfor EU. Norge bør blant annet sørge for endring eller unntak fra EUs regler om maksimum 14 dagers holdbarhet for egg, som i praksis fører til kasting av ca. 850 tonn ferske egg hvert år i Norge som er fullt spiselige.

Disse medlemmer fremmer forslagene I, II og II fremsatt i Dokument 8:27 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et mål om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 pst. innen 2015, og iverksette tiltak i tråd med dette.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av merkeordningen for næringsmidler med formål å hindre unødig kasting av mat som er fullt spiselig.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette og støtte informasjonstiltak som kan bidra til å redusere kasting av mat.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer i tillegg forslag IV fremsatt i Dokument 8:27 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt internasjonalt for å få på plass felles tiltak for reduksjon av matavfall.»