Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til regjeringens forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven i forbindelse med gjennomføring av EUs direktiv 2007/66/EF om forbedring av effektiviteten av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter (nytt håndhevelsesdirektiv) i norsk rett, Prop. 12 L (2011–2012).

Komiteen viser til at offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd. kroner årlig. Det er viktig at regelverket for offentlige anskaffelser bidrar til å sikre at disse midlene utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp, og at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv.

Komiteen viser videre til betydningen av et tydelig regelverk og at man sikrer god håndhevelse av regelverket. Gode regler og et godt håndhevelsessystem er imidlertid ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffelser, noe som også understrekes i St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, om at innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er viktig.

Komiteen har merket seg at formålet med EUs håndhevelsesdirektiv er økt etterlevelse av anskaffelsesreglene, blant annet ved å gi leverandørene bedre inngrepsmuligheter før offentlige kontrakter inngås. Komiteen merker seg videre at de nye reglene spesielt har fokus på håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser. Komiteen støtter dette, og ser det som viktig at man gjør det lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. Komiteen ser det også som viktig at reglene bekjemper grove brudd på regelverket. Dette gjelder særlig brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige anskaffelser.

Komiteen er kjent med at et offentlig utvalg har utredet hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett, jf. NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, med forslag til endringer i reglene om offentlige anskaffelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget i Prop. 12 L (2011–2012) om at en domstol skal kunne annullere kontrakter som inngås i strid med regelverket. Dersom prosessen har kommet så langt at en annullering av kontrakten vil ha vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, kan kontrakten avkortes i tillegg til at oppdragsgiver kan ilegges bøter.

Flertallet merker seg at utvalget har vært delt i synet på hvilket organ som skal ha kompetanse til å ilegge slike sanksjoner, men at et klart flertall i utvalget mener domstolene er best egnet til å behandle så inngripende sanksjoner som det nye regelverket tilsier. Flertallet støtter dette.

Flertallet er kjent med at KOFA i dag har adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. På grunn av det nye sanksjonssystemet som innføres med håndhevelsesdirektivet, der hovedregelen blir at kontrakter skal kjennes uten virkning, er det regjeringens syn at det ikke lenger vil være mulig å bevare KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr. Dersom KOFA fortsatt skal kunne ilegge overtredelsesgebyr vil det kunne innebære at en oppdragsgiver vil kunne bli møtt med både et overtredelsesgebyr fra KOFA og at kontrakten kjennes uten virkning av domstolene, for et og samme forhold. Dette vil kunne være problematisk i forholdet til forbudet mot dobbeltstraff i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Flertallet støtter derfor at KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr oppheves, som en nødvendig konsekvens av det nye sanksjonssystemet.

Flertallet merker seg videre at KOFA fortsatt skal ha en rådgivende funksjon.

Flertallet er kjent med at etter dagens regler skal oppdragsgiver gi to begrunnelser i forbindelse med tildeling av kontrakt. Først én som skal inneholde tilstrekkelig informasjon om det valgte tilbudet til at leverandørene kan vurdere om oppdragsgivers valg er saklig og forsvarlig, og deretter en nærmere begrunnelse etter anmoding. Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å endre begrunnelsesplikten slik at oppdragsgiver utelukkende pålegges å gi én begrunnelse, noe som er i samsvar med forslaget fra utvalgets flertall. Denne begrunnelsen skal gis automatisk, sammen med oppdragsgivers meddelelse om hvem som skal få tildelt kontrakten. På denne måten vil leverandøren med én gang få det fulle grunnlaget for å vurdere om anskaffelsesprosessen har gått rett for seg, eller om det er grunnlag for å klage.

Flertallet støtter dette, men understreker betydningen av at den ene begrunnelsen som gis skal være god og dekkende. Flertallet viser i denne forbindelse til at kravet til begrunnelse fyller en svært viktig rolle i anskaffelsesretten. Skal målet om effektiv håndhevelse nås, er det nødvendig at leverandørene får en tilstrekkelig begrunnelse. Flertallet understreker betydningen av at leverandørene ikke bare får kjennskap til hvem som har vunnet, men også får en beskrivelse av det vinnende tilbudets egenskaper og fordeler i relasjon til hvert enkelt tildelingskriterium. Kravene til denne ene begrunnelsen vil dermed bli større enn hva som gjelder for dagens automatiske begrunnelse, noe flertallet støtter.

Komiteen har videre merket seg at de nye håndhevelsesreglene ikke innføres for anskaffelser som følger den alternative prosedyren i forsyningsforskriftens kapittel 14, som bl.a. olje- og gassindustrien er underlagt. Dette henger sammen med at de nye håndhevelsesbestemmelsene er knyttet opp til brudd på spesifikke prosedyrekrav som ikke gjelder for anskaffelser som er underlagt den alternative prosedyren. Eksempelvis gjøres heller ikke kravene om karens gjeldende for slike anskaffelser, ettersom det ikke gis spesifikke regler om meddelelser for anskaffelser som følger den alternative prosedyren. Reglene om suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt som følge av begjæring om midlertidig forføyning i karensperioden forutsetter at det er regler om karensperiode. Dette innebærer at det heller ikke vil inntre suspensjon ved klage om anskaffelser som følger den alternative prosedyren. Heller ikke bestemmelsene om sanksjoner vil være relevante for slike anskaffelser. Det vises i denne forbindelse til statsrådens brev til komiteen, datert 19. januar 2012 (vedlagt innstillingen).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, bl.a. ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås. Direktivet har også særlig fokus på håndhevelsen av ulovlige direkte anskaffelser, og det innføres nye sanksjoner for denne typen overtredelser. Dette innebærer at håndhevelsesorganet skal gis adgang til å kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid eller ilegge oppdragsgiver et overtredelsesgebyr. Slike sanksjoner skal også gjelde ved visse andre grove brudd på regelverket.

Disse medlemmer har registrert at innføringen av de nye håndhevelsesreglene reiser en rekke problemstillinger, ikke bare på anskaffelsesområdet, men også vedrørende kontrakts- og erstatningsretten. Det at inngåtte kontrakter skal kjennes uten virkning bryter med alminnelig norsk kontraktsrett, og ordningen etablerer en særregulering på området for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer viser videre til at proposisjonen fremmer ikke bare forslag til gjennomføring av håndhevelsesdirektivets materielle regler, men tar også stilling til hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet best kan organiseres. Videre fremmes det forslag til endringer som ikke følger direkte av håndhevelsesdirektivet, men som er hensiktsmessige for å ivareta hensynet til et konsistent og samlet regelverk.

Disse medlemmer registrerer at det i proposisjonen legges opp til å innføre like regler om begrunnelse i klassisk sektor og forsyningssektorene, og at det derfor foreslås en endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 11.

Disse medlemmer er imidlertid skeptisk til å innføre regler om at oppdragsgiver utelukkende pålegges å gi kun én begrunnelse som avgis samtidig med meddelelsen om tildelingsbeslutningen. Disse medlemmer er av den formening at dette vil bryte med lang og innarbeidet praksis samt svekke kravet til rettssikkerhet.

Disse medlemmer er av den formening at dagens ordning med individuell begrunnelsesplikt som gis på anmodning, må opprettholdes.

Disse medlemmer registrerer at det i proposisjonen foreslås at kompetansen til å ilegge samtlige beføyelser etter håndhevelsesdirektivet legges til domstolene, og at overtredelsesgebyret i KOFA faller bort som sanksjon, slik at KOFA igjen blir et rent rådgivende organ.

Disse medlemmer er skeptiske til denne omorganiseringen. Disse medlemmer frykter for det første for at overføring av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket fra KOFA til domstolene vil være med på å svekke den ensartete tolking og håndhevelse av anskaffelsesregelverket KOFA har ivaretatt siden anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Overføring av håndhevelsen av regelverket til domstolen kan i ytterste konsekvens gi seg utslag i regionale forskjeller i tolking og praktisering. For det annet frykter disse medlemmer for at å overføre håndhevelsen av anskaffelsesregelverket til domstolene vil være med på å heve terskelen for å klage inn saker innenfor anskaffelsesfeltet. Dette vil i stor grad kunne ramme rettssikkerheten for små og mellomstore lokale næringsaktører som ikke har den samme tilgangen på juridiske og økonomiske ressurser som store nasjonale og internasjonale foretak, samt at de gjerne bærer en større økonomisk belastning da de i enkelte tilfeller muligens er helt avhengig av offentlige kontrakter for å kunne overleve da disse kontraktene utgjør en majoritetsandel av kundeporteføljen til den enkelte.

Disse medlemmer viser til dagens forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer mener at et fremtidig tvisteløsningsorgan (KOFA) kan organiseres i tråd med det utkast til forskrift for «nye KOFA» som mindretallet i håndhevelsesutvalget fremmet i NOU 2010:2, under pkt. 21.6:

«Del 1 – Innledende bestemmelser

Kapittel 1 Formål

§ 1-1 Formål

Klagenemnda for offentlige anskaffelser skal være et organ som skal behandle klager om brudd på lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og forskrifter gitt med hjemmel i denne. Nemnda skal bidra til at tvister om offentlige anskaffelser løses på en effektiv, uhildet og grundig måte. Gjennom håndhevelse av regelverket vil nemnda bidra til en forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler, herunder å bidra til å forhindre korrupsjon eller korrupsjonslignende adferd.

Kapittel 2 Uavhengighet, kompetanse og deltakelse i klagebehandlingen

§ 2-1 Uavhengighet

Kongen kan ikke instruere klagenemnda eller sekretariatet om lovtolking, skjønnsutøvelse, avgjørelse av enkeltsaker eller saksbehandlingen.

§ 2-2 Oppdragsgivers plikt til å delta i klage-behandlingen

Oppdragsgiver som er omfattet av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og forskrifter gitt med hjemmel i denne, plikter å delta i klagebehandlingen etter denne forskrift. Oppdragsgiver skal inngi tilsvar og for øvrig følge de instrukser som klagenemnda gir om saksbehandlingen.

§ 2-3 Nemndas kompetanse

Nemnda kan gi uttalelse i klagesaker om regelverket for offentlige anskaffelser og ta stilling til om regelverket er brutt. Uttalelsen skal være bindende for partene, med mindre saken ankes inn for domstolene.

Nemnda kan kjenne en kontrakt uten virkning, eller avkorte kontraktens løpetid eller ilegge oppdragsgiver overtredelsesgebyr på de vilkår som følger av forskrift om offentlige anskaffelser.

Nemnda kan, etter anmodning, beslutte at en klage skal ha oppsettende virkning. Under de vilkår som følger av § 6-1, suspenderes oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt når det begjæres oppsettende virkning.

Sekretariatet tar beslutning om oppsettende virkning. Beslutningen kan klages inn til nemndas leder.

Dersom den skade eller ulempe innklagede blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse klageren har i kontraktsinngåelsen, kan klagen ikke tillegges oppsettende virkning. Sekretariatet kan på ethvert tidspunkt beslutte at suspensjonen skal opphøre.

Dersom spørsmålet som er gjenstand for klagen er avgjort ved dom i første instans, kan klagen ikke tas til behandling.

Kapittel 3 Organisering

§ 3-1 Klagenemnda

Klagenemndas medlemmer oppnevnes av Kongen for fire år av gangen. I særlige tilfeller kan det oppnevnes medlemmer for en kortere periode. Blant medlemmene oppnevner Kongen en leder. Medlemmene kan ikke avsettes eller suspenderes i perioden, med mindre det foreligger særlig grunn.

Klagenemndas medlemmer kan ikke føre saker for nemnda som prosessfullmektig eller medhjelper for leverandører eller oppdragsgivere.

§ 3-2 Sekretariat

Konkurransetilsynet utpeker sekretariatet for klagenemnda. Sekretariatet ledes av en sekretariatsleder. Sekretariatet skal utføre de oppgaver som fastsettes i denne forskrift, samt oppgaver som klagenemnda eller dets leder delegerer til sekretariatet.

Nemnda kan fastsette retningslinjer for sekretariatets lovtolkning og skjønnsutøvelse, men kan ikke instruere i avgjørelser av enkeltsaker eller saksbehandling.

Del 2 – Saksbehandling

Kapittel 4 Klagegjenstand og klageinteresse

§ 4-1 Klagegjenstand

Klage til klagenemnda må gjelde brudd på reglene etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser eller forskrifter gitt med hjemmel i denne.

§ 4-2 Klageinteresse

Klage kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i å få vurdert lovmessigheten av en slik unnlatelse, handling eller beslutning. Foreninger og organisasjoner anses å ha saklig klageinteresse i saker som ligger innenfor organisasjonenes formål og naturlige virkeområde.

For saker som gjelder ulovlige direkte anskaffelser, gjelder ikke krav om saklig interesse.

Kapittel 5 Utforming og mottak av klage

§ 5-1 Formelle krav til klagen

Klagen skal inneholde klagers og innklagedes navn og adresse. Klagen skal være skriftlig og angi de faktiske og rettslige forhold klagen bygger på. De relevante dokumentbevis må vedlegges.

§ 5-2 Mottak av klagen

Dersom de formelle krav til klagen ikke er oppfylt, skal sekretariatet avvise klagen. Dersom klagen ikke avvises, skal sekretariatet umiddelbart orientere innklagede om at det er kommet inn en klage og eventuelt om hans adgang til å inngå kontrakt er suspendert, jf. § 6-1. Dette skal fortrinnsvis skje per telefon samme dag. Kopi av klage skal sendes til innklagede uten ugrunnet opphold. Klager skal likeledes orienteres om at innklagede er meddelt klagen, uten ugrunnet opphold.

Kapittel 6 Suspensjon av kontraktsinngåelsen

§ 6-1 Oppsettende virkning og suspensjon

Sekretariatet tar beslutning om oppsettende virkning.

Ved klage til klagenemnda over oppdragsgivers beslutning om kontraktstildeling, suspenderes

oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt når:

• a) klager ber om oppsettende virkning

• b) oppdragsgiver har fastsatt en karensperiode etter forskriftene om offentlige anskaffelser

• c) begjæringen er fremsatt innen utløpet av karensperioden.

Suspensjonen inntrer når klagenemnda har orientert oppdragsgiver om klagen.

Suspensjonen løper inntil klagenemnda har tatt stilling til oppsettende virkning. Suspensjonen opphører likevel tidligst ved utløpet av karensperioden.

Kapittel 7 Prøving av klagen og videre saksforberedelse

§ 7-1 Åpenbart grunnløse klager

Sekretariatet kan avvise en klage som den finner åpenbart ikke fører frem.

En beslutning om avvisning kan ankes til klagenemnda.

§ 7-2 Prosesskrifter

Innklagede skal gis en frist for skriftlig tilsvar, som ikke bør overstige 14 virkedager. I tilsvaret skal innklagede opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at klagenemnda behandler saken.

Etter at tilsvar er meddelt klageren, skal klageren gis en frist som ikke bør overstige 10 virkedager til å kommentere tilsvaret.

Det kan gis partene adgang til ytterligere kommentarer dersom saken ikke anses tilstrekkelig belyst. Deretter kan saken tas opp til avgjørelse. Det samme gjelder om innklagedes eller klagers kommentarer ikke har kommet innenfor de angitte frister.

§ 7-3 Saksstyring

Sekretariatet skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling. Straks tilsvar er inngitt, skal sekretariatet legge en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene, og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger.

Klagenemnda skal bidra til at partenes anførsler og påstander blir så klare som mulig, og kan oppfordre partene til å ta stilling til relevante, faktiske og rettslige spørsmål og til å tilby bevis.

Klagenemnda kan på ethvert trinn i saken ta initiativ til å bilegge tvisten uten formell klagebehandling. Dette gjelder likevel ikke der det kan bli aktuelt å ilegge særlige sanksjoner etter forskrift om offentlige anskaffelser.

§ 7-4 Plikt til å fremlegge bevis

For partenes plikt til å fremlegge skriftlige bevis, gjelder tvistelovens regler. Eventuelle pålegg om fremleggelse gis av sekretariatet. Pålegg kan påklages til klagenemndas leder i samsvar med reglene i forvaltningsloven § 14.

Kapittel 8 Avgjørelse av saken

§ 8-1 Sekretariatets avgjørelse av saken

Dersom saken ikke reiser tvil om faktiske og juridiske spørsmål, kan sekretariatet avgjøre saken. Avgjørelsen kan klages inn for nemndas leder. Sekretariatet kan treffe avgjørelser som kan avgjøres på skriftlig grunnlag og ikke er av prinsipiell karakter.

§ 8-2 Saksforberedelse for klagenemnda

Dersom saken ikke avgjøres av sekretariatet etter § 8-1, skal klagenemnda utpeke en saksordfører blant nemndmedlemmene. Saksordfører har ansvaret for saksforberedelsen av saken, herunder til å treffe beslutninger om det skal være en skriftlig eller muntlig fremleggelse av saken for nemnda. Saksordfører gir sekretariatet instrukser om hvordan saksforberedelsen skal gjennomføres.

§ 8-3 Nemndbehandling

Klagenemnda settes med tre medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak. Nemndas rådslagning skjer i møte. Beslutningen om uttalelsens innhold treffes med simpelt flertall.

§ 8-4 Muntlig høring

Saksbehandlingen for nemnda er som hovedregel skriftlig.

Nemnda kan beslutte muntlige forhandlinger dersom det er påkrevd av hensyn til saken.

Nemnda kan bestemme at partene skal avgi muntlige forklaringer gjennom bildeoverføring. Partene kan bli enige om at muntlig forhandlinger ikke skal gjennomføres.

Del 3 – Avsluttende bestemmelser

Kapittel 9 Offentlighet og innsyn, domstols-behandling og tredjemanns inntreden i saken

§ 9-1 Offentlighet og innsyn

For offentlighet og innsyn i saksdokumentene gjelder tvistelovens regler tilsvarende, så langt de passer.

Kapittel 10 Saksbehandlingsfrister

§ 10-1 Saksbehandlingsfrister

Saken skal avgjøres innen 100 dager.

§ 10-2 Frister for å bringe saken inn for domstolene

Hver av partene kan bringe saken inn for de alminnelige domstoler innen 4 uker regnet fra det tidspunkt nemndas avgjørelse er meddelt partene. Dersom saken ikke blir brakt inn for domstolen innen fristen, er nemndas avgjørelse endelig.

Kapittel 11 Gebyr og omkostninger

§ 11-1 Partenes omkostninger og behandlingsgebyr

I tilfeller hvor en klager får helt eller delvis medhold i en sak som er innbrakt for klagenemnda, kan den pålegge oppdragsgiver å godtgjøre klageren de saksomkostninger denne har hatt i forbindelse med saken. Ved åpenbart grunnløse saker, kan klager bli ansvarlig for motpartens saksomkostninger.

§ 12-2 Klagegbyr

Klager skal betale fem ganger rettsgebyret.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endringer:

Gjeldende § 7 a blir § 12, som skal lyde:

§ 12 Tvisteløsningsorgan

Kongen kan opprette et organ for løsning av tvister om rettigheter og plikter etter denne lov og forskrifter hjemlet i denne.

Kongen kan gi forskrift om at oppdragsgivere som omfattes av loven her, er pliktige til å delta i prosessen for tvisteløsningsorganet.

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingen i organet, herunder bestemmelser om partenes rett til innsyn i sakens dokumenter.

Offentleglova får anvendelse på den virksomhet som drives av tvisteløsningsorganet.

Ny § 13 skal lyde:

§ 13 Søksmål om å kjenne kontrakt uten virkning

Tvisteløsningsorganet (KOFA)skal kjenne en kontrakt uten virkning når

• a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EØS-terskelverdiene fastsatt i forskrift, og

• b) oppdragsgiver enten har

• • 1. foretatt en ulovlig direkte anskaffelse,

  • 2. tildelt en kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med forskrift gitt i medhold av loven, eller

  • 3. foretatt andre brudd på forskrifter gitt i medhold av loven som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten, og samtidig har brutt bestemmelser om karensperiode eller suspensjon, og dette har fratatt leverandøren mulighet til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelse.

Ny § 14 skal lyde:

§ 14 Søksmål om å avkorte kontrakt eller om å idømme overtredelsesgebyr

Tvisteløsningsorganet (KOFA) skal avkorte kontraktens løpetid eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr når

• a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EØS-terskelverdiene fastsatt i forskrift, og

• • 1. tvisteløsningsorganet (KOFA) unnlater å kjenne en kontrakt uten virkning etter § 13 tredje ledd, eller

  • 2. oppdragsgiver har foretatt andre brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon enn de som er omfattet av § 13, eller

• b) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider under EØS-terskelverdiene fastsatt i forskrift, og uprioriterte tjenester, og oppdragsgiver har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.

Tvisteløsningsorganet (KOFA) skal idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr når kontrakten kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse etter § 13.

Tvisteløsningsorganet (KOFA) kan idømme sanksjoner som nevnt i første ledd når

• a) kontrakten gjelder anskaffelser av varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider under EØS-terskelverdiene fastsatt i forskrift, og uprioriterte tjenester, og

• b) oppdragsgiver enten har

• • 1. tildelt en kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med regler fastsatt i forskrift gitt i medhold av loven, eller

  • 2. foretatt andre brudd på forskrifter gitt i medhold av loven som har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten, og samtidig har brutt bestemmelser om karensperiode, og dette har fratatt leverandøren mulighet til å iverksette rettslige skritt forut for kontraktsinngåelse.

Første ledd bokstav b gjelder ikke om oppdragsgiver har kunngjort at det vil bli inngått en kontrakt og tidligst inngår kontrakten ti dager etter kunngjøringen. Tredje ledd bokstav b nr. 1 gjelder ikke om oppdragsgiver har meddelt sin beslutning om kontraktstildeling til leverandørene og tidligst inngår kontrakten etter en karensperiode.

Ved fastsettelse av sanksjoner skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om oppdragsgiver har foretatt gjentatte overtredelser, muligheten for å gjenopprette konkurransen og den preventive virkningen. Tvisteløsningsorganet (KOFA) kan også kombinere sanksjonene. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi.

Ny § 15 skal lyde:

§ 15 Prosessuelle særregler og tidsfrister ved søksmål etter §§ 13 og 14

Tvisteløsningsorganets avgjørelser etter §§ 13 og 14 kan bringes inn for de ordinære domstoler ved søksmål etter reglene i tvisteloven.

Sanksjoner etter §§ 13 og 14 kan bare idømmes når sak reises overfor tvisteløsningsorganet innen to år fra kontrakt er inngått.

Dersom oppdragsgiver har kunngjort konkurranseresultatet når en kontrakt er tildelt uten kunngjøring av konkurransen, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav b nr. 1 eller § 14 første ledd bokstav b bare idømmes når sak reises overfor tvisteløsningsorganet innen 30 dager fra kunngjøringen.

Dersom oppdragsgiver i en kunngjort konkurranse har meddelt berørte leverandører om inngåelsen av kontrakt, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav b nr. 2 eller 3, § 14 første ledd bokstav a nr. 2 eller § 14 tredje ledd bare idømmes når sak reises overfor tvisteløsningsorganet innen 30 dager fra meddelelsen er sendt.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av forskrift til lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser vedrørende Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), legge til grunn mindretallets forslag til forskrift slik det fremkommer i NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av forskrift til lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser vedrørende begrunnelsesplikten, legge til grunn kravet om individuell begrunnelsesplikt.»

Lovlighetskontroll

Disse medlemmer viser til at etter lov 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 59 kan anskaffelser etter anskaffelsesregelverket i dag gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll etter nærmere omstendigheter. Ifølge proposisjonen mener regjeringen at denne kontrollen bør ses i sammenheng med håndhevelsessystemet for øvrig, og foreslår å innføre et unntak fra kommuneloven § 59 slik at spørsmål om hvorvidt det foreligger brudd på anskaffelsesregelverket ikke lenger kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll.

Disse medlemmer er generelt skeptisk til innskrenkninger i det kommunale selvstyrets mulighet for lovlighetskontroll av offentlig myndighet innenfor ulike forvaltnings- og tjenesteområder som kan være med på å svekke det kommunale selvstyrets mulighet for kontroll med egen forvaltnings- og tjenesteutøvelse.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endringer i kommuneloven § 59.