Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Knut Petter Torgersen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen og slutter seg til den.

Komiteen viser til vedlagte brev av 16. januar 2012 fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken om rettelse av feil i Prop. 50 L (2011–2012). Komiteen har merket seg at rettelsene fra departementet i nevnte brev ikke medfører realitetsendringer til forslagene i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de foreslåtte endringer i statsborgerskapsforskriften som innebærer at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder, kan bli norske statsborgere. Det å sørge for at barn som hører hjemme i Norge får norsk statsborgerskap er viktig både for barna og for samfunnet de lever i. Flertallet viser til at regjeringen ikke fremmer forslag i forskriften om en tilsvarende ordning for voksne som har kommet til Norge etter fylte 17 år. For denne gruppen er det viktig at regjeringen ser på ordninger for å gjøre det enklere med identitetsavklaring. Avklart identitet vil kunne gi statsborgerskap etter gjeldende regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at det må stilles strenge krav ved innvilgelse av norsk statsborgerskap, både med hensyn til vandel, grad av tilpasning til det norske samfunn, og ikke minst at det ikke må eksistere noen tvil med hensyn til søkerens identitet. Disse medlemmer mener at dokumentasjon må underlegges grundig kontroll i de tilfeller der det foreligger tvil, og vil vise til at dette er en tjeneste som kan rekvireres ved Senter for ID-kunnskap (NID).

Disse medlemmer mener at personer som har begått kriminelle handlinger i Norge ikke skal gis norsk statsborgerskap. Dette gjelder også for personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger i et annet land. Disse medlemmer er dermed skeptiske til problematikken omkring karenstid, ikke minst i lys av den sterke økningen i kriminalitet i Norge de senere år, samt det forhold at norsk politi synes verken å være bemannet eller utstyrt for å kunne bekjempe kriminaliteten effektivt. Dette er forhold som burde tilsi en skjerpelse av regelverket.

Spørsmålet om avklart identitet må også gjelde for familiemedlemmer, herunder barn under to år som søker om statsborgerskap som bipersoner. Disse medlemmer mener at søkeren ved tvilstilfelle må gjennomgå en DNA-test for å få klarlagt familietilknytning.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det å bli fullverdig medlem av det norske samfunnet som statsborger innebærer både rettigheter og plikter. Det stilles krav til den enkelte, men det krever også at samfunnet godtar nye statsborgere. Disse medlemmer mener at forslagene i proposisjonens kapittel 3 og 4 om endring i formuleringen av identitetskravet ved søknad om statsborgerskap og presisering av søkerens opplysningsplikt, i praksis er uten betydning når det gjelder dagens virkelighet.

Disse medlemmer viser til forslaget i proposisjonens kapittel 9 om at skjæringstidspunktet for om søkeren skal behandles som barn under 18 år endres fra vedtakstidspunktet til søknadstidspunktet. Selv om dette innebærer at Norge innfører en annen praksis enn de andre nordiske landene, er dette enklere å forholde seg til for søkerne, og avhenger dermed ikke av behandlingstid. I proposisjonens kapittel 11 foreslås det at begrepet «rikets sikkerhet» endres til «grunnleggende nasjonale interesser». Disse medlemmer mener at dagens rettslige standard allerede er dynamisk og rommer definisjonen det nye begrepet er tenkt å omfatte.

Disse medlemmer viser til gruppen av barn av foreldre med Irak-kurdisk opphav som ikke kan returnere, hvor barna har opphold, men ikke får utstedt identitetspapirer med bakgrunn i foreldrenes status. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av mulighetene for å utstede identitetspapirer for denne gruppen barn.

Disse medlemmer viser til NID Senter for ID-kunnskap, som er et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet. NID skal arbeide med å styrke utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge. Disse medlemmer ønsker å benytte NIDs kompetanse til å kontrollere og verifisere identitetspapirer i forbindelse med utstedelse av statsborgerskap.