Vedlegg
Dokument 8:18 (2011-2012) Representantforslag fra stortingsrepresen-tant-ene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger Gåsvatn om en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter
Det vises til dokument 8:18 (2011-2012) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgs-komité i brev av 22. november 2011. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslaget som lyder:
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, etablere en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter, som inneholder juridisk rett til behandling innen 20 virkedager dersom det ikke foreligger medisinskfaglige begrunnelser som tilsier lengre behandlingstid.
Jeg vil innledningsvis si at det er viktig for meg at pasienter som rammes av kreft kommer til behandling raskt, og at behandlingen holder høy kvalitet. Selv om mange får god og rask hjelp er det fortsatt for mange som må vente for lenge før behandling settes i gang, noe som gir grunn til engstelse for pasientene og deres familier. Regjeringen fastsatte på bakgrunn av dette sist sommer veiledende forløpstider på kreftområdet, og i år vil sykehusenes tidsbruk bli fulgt opp nøye av Helsedirektoratet og rapportert til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi forventer en klar forbedring på dette området.
En spesifikk juridisk rett for kreftpasienter, ved siden av rettighetene pasientene allerede har etter pasientrettighetsloven, er etter min mening ikke et effektivt virkemiddel for bedre til kreftpasienter. Juridiske rettigheter gir ikke økt kapasitet til pasientbehandling. Kompetanse og kapasitet innen kreftbehandling endres ikke gjennom lovverk, men gjennom organisering, prioritering og ressurstilførsel.
Over de siste årene har vi sett en forbedring i overlevelse etter kreftbehandling for flere krefttyper OECD måler overlevelse for tre kreftformer. Innen brystkreft, livmorhalskreft og tykk-, og endetarmskreftoppnår vi best resultat blant de nordiske landene. Overlevelse kan bli enda bedre og ventetidene for å komme i gang med behandling kan reduseres ytterligere. Kortere ventetider kan gi bedre resultater ved noen kreftformer, og kortere ventetid vil gi bedre pasientopplevelse og mindre frykt og usikkerhet hos alle pasienter som rammes av kreft. For å oppnå dette må sykehusene identifisere flaskehalsene og organisere tilbudet bedre. Erfaringer fra sykehus som har jobbet systematisk med å forbedre behandlingsforløp for kreft har vist at det er mulig.
Vi stiller nå krav til helseforetakene om at 80 % av pasientene skal være i gang med behandling innen 20 virkedager fra henvisning er mottatt. I denne perioden foregår utredning, diagnostisering og planlegging av behandling. Disse kravene vil vi følge opp tett og måle hvor stor andel som får behandling innen 20 virkedager for alle typer kreft. Målsettingen er i tråd med faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet. Etter min mening er det gjennom ambisiøse målsettinger, prioritering av innsatsområder og tett oppfølging av sykehusene at vi oppnår de beste resultatene.
Norsk kreftbehandling oppnår gode resultater i internasjonale sammenlik-ninger. OECDs statistikk for overlevelse viser at Norge har forbedret seg fra forrige måling og på mange områder oppnår beste resultater i Norden. På enkelte områder gjør vi det best i hele OECD-området.
Godt arbeid i helsetjenestene ligger bak de gode resultatene. At pasienter som rammes av kreft får god oppfølging er avhengig av god samhandling i flere deler av helsetjenesten. Samhandlingsreformen som ble innført 1. januar har lagt til rette for bedre samarbeid mellom fastleger og sykehus, og bedre informasjonsflyt mellom ulike deler av helsesektoren. I Nasjonal helse- og omsorgsplan har vi gitt klare føringer om at samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus må bli bedre. Vi har samlet mye av kreftkirurgien på færre steder, tatt i bruk nye medisiner og nytt og bedre utstyr. Jeg er opptatt av at kvalitet må være grunnleggende i alt arbeid i helsetjenesten, slik oppnår vi bedre resultater for pasientene.
Rettigheter etter pasientrettighetsloven, inkludert vurderingsfrist, rett til nødvendig helsehjelp og individuell frist, som gir rett til behandling annet sted hvis fristen overskrides, gjelder selvfølgelig også for kreftpasienter, for noen kreftformer umiddelbart. Bedre helsetjenester til kreftpasienter, med kortere ventetider, kommer som følge av forbedringer og samhandling innen alle deler av tjenestene, og gjennom økte ressurser til å bygge ut behandlingskapasitet. Derfor er det viktigste nå at sykehusene innretter behandlingen slik at vi klarer å nå målene.
Ved siden av en økning i helsebudsjettene og tydelige styringskrav til sykehusene gjennom oppdragsdokument og foretaksmøter, vil tett oppfølging gjennom faglige retningslinjer og systematisk måling av resultater, etter min vurdering være viktigere virkemidler for bedre kreftbehandling enn en formell rettighetsfesting.