Vedlegg
Jeg viser til brev datert 22. november 2011 angående representantforslag om bedre kvalitet og pasient-sikkerhet i helsetjenesten.
Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen kartlegger alle helseforetakene omfang av pasientskader ved å gjennomgå et utvalg av pasientjournaler basert på metoden Global Trigger Tool. Så langt jeg kjenner til, er vi det første landet i verden som har gjennomført en slik nasjonal kartlegging. Undersøkelsen tyder på at ca. 15 prosent av pasientoppholdene var forbundet med skade i 2010, og at så mange som 4500 kan ha dødd av skaden. Det er viktig å understreke at skader som journalundersøkelsen avdekker, ikke nødvendigvis betyr at det har skjedd en feil, men belyser risiko forbundet med behandling som er gitt. Basert på internasjonale studier kan en imidlertid anta at bortimot halvparten av skadene kunne vært forhindret.
Tallene er alvorlige og tankevekkende, men viktige. For første gang har vi en nasjonal beregning over omfanget av pasientskader i Norge, og vi har et utgangspunkt vi kan forbedre oss ut fra. Denne regjeringen har gjort en rekke grep for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
For ytterligere å styrke dette området vil jeg legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasient-sikkerhet høsten 2012. Meldingen vil omfatte hele helse- og omsorgstjenesten, inkludert tannhelsetjenesten. I arbeidet med stortingsmeldingen vil vi legge et bredt perspektiv på kvalitet til grunn.
Forslagsstillerne kommer med flere konkrete forslag for bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Den helhetlige oppfølgingen av området vil bli presentert i ny stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.
Flere av forslagene er imidlertid relatert til områder der denne regjeringen allerede har iverksatt tiltak. Jeg vil derfor peke på enkelte tiltak som er iverksatt.
Jeg har igangsatt den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”, som iverksetter en rekke tiltak i hele helse- og omsorgstjenesten for bedre pasientsikkerhet.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2011 er det 26 styringsparametre som brukes som mål på resultatoppnåelse. To av disse er knyttet til aktivitet, de øvrige til ventetider, tjenestekvalitet og datakvalitet. Det er i foretaksmøter med de regionale helseforetakene stilt krav med relevans for et godt arbeidsmiljø og krav til intern kontroll og risikostyring. I 2011 er det også stilt krav om at styrene følger opp rapporter fra ulike tilsyn.
Kommunene har i rundskriv IS-1 fra Helsedirektoratet blitt oppfordret til å behandle politisk rapporter fra tilsyn i egen kommune.
Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til ny bestemmelse i helselovgivningen om krav til å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kravet er tatt inn både i ny kommunal helse- og omsorgslov og i spesialisthelsetjenesteloven, og trer i kraft i 2012. For å få tydeliggjøre kvalitetsutvalgenes rolle vedtok Stortinget samtidig med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, at utvalgenes navn skal være kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Departementet understreket i lovforslaget viktigheten av at utvalgenes arbeid er forankret i virksomhetens ledelse.
Helsedirektoratet har et lovbestemt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Det er publisert en rekke nye kvalitetsindikatorer i 2011, blant annet andel pasienter som får behandling for brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft innen 20 dager etter at henvisning er mottatt, overlevelse ved sykehus etter behandling for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd, alvorlige fødselsrifter, samt komplikasjoner ved dårlig regulert diabetes. Vi skal ha enda flere kvalitetsindikatorer. Etter hvert som flere medisinske kvalitetsregistre får nødvendig dekning og kvalitet, vil det være grunnlag for mange flere resultatindikatorer.
Pasientopplevd kvalitet er viktig å måle, og pasien-ter og pårørendes erfaringer er viktige kilder i kvalitetsforbedringsarbeidet. Lov om helseforetak stiller krav om at virksomhetene skal innhente brukererfaringer. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester stiller tilsvarende krav om at kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.
De nasjonale pasient- og brukererfaringsundersøkelsene gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og resultatene legges ut på Kunnskapssenterets hjemmesider. Resultatene fra pasienterfaringsundersøkelser er også styringsparametre i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene.
Vi vet at pasienter og pårørende ofte har vesentlig informasjon i saker hvor det kan ha forekommet feil i pasientbehandlingen. Derfor oppnevnte jeg et hurtigarbeidende utvalg for å se nærmere på dette området. Utvalget kommer med viktige forslag som gjelder pasienters og pårørendes stilling i tilsynssaker. Rapporten har vært på høring og høringsuttalelsene vil bli vurdert nøye i Helse- og omsorgsdepartementet.
Sammen med forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, ble det også vedtatt at meldinger om hendelser som har eller kunne ført til betydelig skade på pasient skal gå til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet og ikke til Helsetilsynet i fylket som i dag (jf. endring i Spesialisthelsetjenestelovens § 3-3). Ordningen trer i kraft 1. juli 2012. Målet er å styrke meldeordningens læringsformål.
I forbindelse med opprettelsen av utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn, ble det etablert en plikt for helseforetakene om å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser. Varslingen skulle skje innen 24 timer etter at hendelsen hadde funnet sted. Denne varslingen er nå vedtatt lovfestet (spesialisthelsetjenestelovens § 3-3a).