Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid,
ikke bare innad i Norden, men også i Nordens nærområder, det være
seg i Vest-Norden, Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen, samt
i partnerskapet Den nordlige dimensjon.
Delegasjonen til Nordisk Råd prioriterer arbeidet
med et godt naboskap, fra Vest-Norden til Østersjøregionen. Fra
norsk side er det viktig å inkludere russiske parlamentarikere i
arbeidet. Dette for å skape god basis for økonomisk og sosial utvikling
i vår region. I februar 2011 arrangerte delegasjonen «Det andre
parlamentariske forum for den nordlige dimensjon», hvor arbeidet
gjøres i fire partnerskap. Det er partnerskapene for miljø, transport
og infrastruktur, velferd og helse samt kultur. Delegasjonen vil følge
opp dette arbeidet.
Delegasjonen stiller seg positiv til en rapport
om mer effektive arbeidsformer i Nordisk Råd, og mellom rådet og
Nordisk Ministerråd, spesielt til en raskere saksgang mellom rådet
og ministerrådet.
I 2012 har den norske regjering formannskapet
i Nordisk Ministerråd. Delegasjonen vil gjøre sitt for å løfte frem
nordiske saker og bidra til en konstruktiv debatt.
Grensehinderarbeidet er ett av de høyest prioriterte
samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for den norske delegasjonen.
Både rådet og delegasjonen har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet,
ledet av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk representant.
Nordisk Råd har særskilt pekt på at det er viktig å unngå nye hindringer
i forbindelse med implementering av EU-lovgivning.
Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste prioritet
siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Målet
er å utvikle den nordiske modellen, øke konkurransekraften og profilere
og synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er satt i gang
20 konkrete prosjekter siden 2007. Det klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet
innen klima, energi og miljø.
Nordisk Råd skal bli raskere og bedre til å
reagere på aktuelle saker som har betydning for de nordiske borgere.
Det nordiske samarbeidet skal ha en sterkere stemme, som reagerer
på politiske begivenheter når de skjer. Det skal legges til rette
for hurtigere politiske standpunkter og resultater i Nordisk Råd
og Ministerråd i fremtiden.
Klimaendringer i Arktis gir nye utfordringer. Derfor
skal det være fokus på beredskap knyttet opp mot søk og redning
ved skipsulykker og ved miljøkatastrofer.
Nordisk Råd vil fortsatt presse på for at Stoltenbergrapportens
forslag blir til virkelighet. Også NB8-rapporten om økt nordisk-baltisk
samarbeid skal følges opp av Nordisk Råd i samarbeid med Baltisk
forsamling. Situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget i
2010 har ført til overveielser om hvordan det fremtidige samarbeidet
skal foregå.
Delegasjonens arbeidsoppgaver bestemmes dessuten
gjennom østersjøsamarbeidet, Barentssamarbeidet, Vest-nordisk samarbeid
og Den nordlige dimensjon.
Delegasjonen vil særlig følge saker som innbefatter
EU og som derigjennom gir delegasjonen kunnskap og kontakter mot
EU-systemet. Færre hindringer mellom de nordiske land vil bidra
til at Norden kan markere seg som en handlekraftig region i Europa.
Delegasjonen vil gå inn for at Stortinget har en debatt om fjerning
av grense-hindringer mellom de nordiske land.
Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kultursamarbeidet
i Norden. Delegasjonen vil samarbeide med Foreningen Norden om å
skape økt oppmerksomhet om dette temaet.
Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på temaet
fremtidens velferd i Norden. I januar 2012 vil delegasjonen arrangere
et seminar innen dette temaet med utgangspunkt i demografi, deltakere
i arbeidslivet og felles utfordringer og muligheter.
Økonomisk krise og grønn vekst hovedtema for Nordisk
Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre.
Statsministrene var enige om at grønn vekst er veien ut av krisen
og den riktige måten å møte de globale utfordringer på.
De nordiske samarbeidsministrene fremhevet globaliseringstiltakene
og grensehindringer som de høyest prioriterte områdene i 2010.
Håndteringen av klimaendringene var hovedtema
for det finske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet
for 2011.
Ministerrådet for utdannelse og forskning la frem
et forslag til strategi på utdannings- og forskningsområdet, som
heter «Kunnskap for grønn vekst og velferd».
På arbeidsmarkedsområdet har de nordiske landenes
innsats mot ungdomsarbeidsløshet vært gjenstand for analyse, og
mulige tiltak undersøkes.
For å øke pasientsikkerheten i Norden har sosial- og
helseministrene besluttet økt adgang til utveksling av informasjon
om tidligere arbeidsforhold når nordiske statsborgere søker om autorisasjon
som lege eller annet helsepersonale i andre nordiske land.
I regi av det nærings-, energi- og regionalpolitiske
samarbeidet har ministerrådet utarbeidet en nordisk næringslivsstrategi
for de neste tre år.
I debatten ble behovet for å styrke og revitalisere det
politiske arbeidet i det nordiske samarbeid tatt opp. Også arbeidet
som gjøres for å videreutvikle det nordiske genressurssenteret Nordgen videre,
samt den danske regjeringens redegjørelse om hjemsendelse av nordiske
borgere av sosiale årsaker, ble tatt opp.
Med utgangspunkt i Stoltenberg-rapporten og Gade/Birkavs-rapporten
ble det lagt vekt på Østersjøregionen og Arktis som viktige områder for
økt samarbeid fremover. Danmark vil ha formannskap i EU i 2012 og
er aktive i gjennomføringen av EUs Østersjøstrategi med ansvar for prosjekter
om ren skipsfart, energi, maritim sikkerhet og klima. Arktis er
et område hvor de nordiske land har sammenfallende interesser.
Norges forsvarsminister redegjorde for Norges formannskap
i nordisk forsvarssamarbeid i 2010. Samarbeidet har kommet til uttrykk
på en rekke felt, fra Afghanistan, via støtte til land i Øst-Afrika,
til felles militærøvelser i nord. Samarbeid ved anskaffelser av
materiell er også et viktig område.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre understreket at
de nordiske landene er ledende i det nordeuropeiske regionale samarbeidet
og limet mellom de ulike samarbeidsorganene Arktisk Råd, Barentssamarbeidet,
østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon.
Den femte Barents parlamentarikerkonferanse ble
arrangert i Luleå den 18.–20. mai 2011, med god deltakelse av nordiske
og russiske politikere. På programmet stod aktuelle temaer som miljø
og bærekraftig utvikling, entreprenørskap og næringssamarbeid, urfolk,
samt utviklingen av infrastrukturen i regionen. Utnyttelsen av de potensielle
verdiene i regionen er ikke minst knyttet til utviklingen av et
integrert, effektivt og miljømessig holdbart transportsystem for
å få eksportert og brakt varene til et videre europeisk og globalt
marked. Det ble understreket på konferansen at utviklingen av «Den
nordlige sjørute» og utbyggingen av jernbanenettet er viktig i denne
sammenhengen. Det mer spesifikke næringssamarbeidet mellom Norge
og Russland, også avtalen om en visumfri sone på hver side av den
norsk-russiske grensen, ble sett på som et startskudd for et felles
norsk-russisk arbeidsmarked i nord.
Arkhangelsk regionale duma var vertskap for
det tredje forum for unge politikere, som samlet rundt 60 representanter
fra ulike regioner i Nordvest-Russland og samtlige nordiske land. Temaet
på dette forumet var ungdomsarbeidsløshet, styrking av opplæringen
på de ulike nivåene i utdanningen, samt utveksling av erfaringer
om de ulike programmer og muligheter som finnes for unge i Nordvest-Russland
og de nordiske land.
Formålet med det parlamentariske østersjøsamarbeidet
er å fremme den parlamentariske dialogen i Østersjøregionen, samt
påvirke regjeringene i utviklingen av Østersjøsamarbeidet. Den 20.
parlamentariske Østersjøkonferansen ble avholdt i Helsingfors 28.–30.
august 2011. Stortinget var representert med 5 deltakere. I tillegg
deltok en representant fra delegasjonen på vegne av Nordisk Råd.
Hovedtemaene for konferansen var grønn vekst, maritime spørsmål,
aksjonsplanen for Østersjøen, sivil sikkerhet og fremtidig parlamentarisk
samarbeid i regionen.
Til konferansen ble det også avgitt rapporter
fra to arbeidsgrupper om henholdsvis maritim politikk og sivil sikkerhet,
særlig med vekt på trafficking. Stortinget har vært representert
i begge arbeidsgruppene.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet
i Nordisk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene.
Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt
vedtakene fra Nordisk Råds sesjon i 2010 til relevante fagkomiteer
i Stortinget. Likeledes har delegasjonen gått igjennom det finske formannskapsprogrammet
i Nordisk Ministerråd for 2011og delt opp hovedprioriteringer og
initiativ som omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen
i Stortinget. I brev av 23. januar 2011 til komiteene sier stortingspresidenten
at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk Råds
vedtak og de vedlagte deler av det finske formannskapsprogrammet,
og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid
og rapportere på egnet vis tilbake til delegasjonen. Fire av komiteene
har rapportert tilbake til delegasjonen.
Delegasjonens leder deltok i et nordisk seminar 9.
februar 2011 i Nuuk, Grønland. Temaet var politikk i nordområdene.
Delegasjonen tok 28. mars imot en gruppe politikere fra Arkhangelsk for
orientering om norske erfaringer innenfor sosial- og helsesektoren.
Tre av delegasjonens medlemmer deltok 17.–20. mai i et utvekslingsprogram
arrangert av Parliamentary Association of North-West Russia i Pskov.
Delegasjonen var representert 2.–3. juni på
en konferanse i Riga om «Georgia mot 2013: Virkelighet, reformer
og forventninger».
Delegasjonen tok den 23. august imot en gruppe på
12 lokalpolitikere fra Arkhangelsk. Besøket var finansiert over
Nordisk Ministerråds mobilitetsprogram. Fra delegasjonens side ble
det orientert om Stortingets arbeid og rolle i det politiske liv
samt om samarbeidet på parlamentarisk nivå mellom Nordisk Råd og
Nordvest-Russland.
Delegasjonen tok den 7. september imot 20 unge russere
som inngår i det såkalte Presidentprogrammet som finansieres av
Utenriksdepartementet og har vært i virksomhet i mer enn 10 år.
Delegasjonens sekretariat hadde i en uke i september
en hospitant fra Baltisk forsamlings sekretariat i Riga. Oppholdet
var finansiert over Nordisk Ministerråds mobilitetsprogram.
Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 mill. danske
kroner, og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet.
I budsjettet inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske
Råd og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen
av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt
med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2011 er
29,0 pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges
over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel,
mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer
fra Stortingets budsjett.