Fravær fra Stortingets møter i plenum skjer enten i form av utbytting eller permisjon eller ved reiser i regi av stortingskomiteene. Permisjon innvilges av Stortinget i plenum etter innstilling fra presidentskapet på grunnlag av søknad fra representanten selv eller fra partigruppen, eventuelt fra en delegasjon på vegne av de aktuelle representantene, jf. FO § 27. Godtgjørelse under permisjon reguleres av stortingsgodtgjørelsesloven § 5. Vararepresentant forutsettes kun innkalt ved permisjon.

FO § 27 første ledd annet punktum fastsetter en nedre grense på fem dager før det kan innvilges permisjon, med unntak av søknader som skyldes representantens eller barns sykdom, eller når representanten deltar på reise som medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget. Videre framgår det av § 27 første ledd tredje punktum at det kan gis permisjon også ved kortere fravær når det foreligger særlige omstendigheter, i første rekke når det er berammet votering over grunnlovsforslag eller forslag som kan utløse regjeringskrise.

Presidentskapet viser til at bestemmelsene i FO § 27 første ledd annet og tredje punktum ble innført i 2003 på bakgrunn av Brørbyutvalgets innstilling, Dokument nr. 17 (2002–2003), jf. Innst. S. nr. 255 (2002–2003). Begrunnelsen var at en nedre grense for permisjoner ville gi en vesentlig administrativ forenkling av vararepresentant-ordningen, dessuten ble det antatt at den ville gi en økonomisk innsparing, samt færre ulemper for vararepresentantene. Behovet for kortere fravær var forutsatt ivaretatt gjennom utbytting.