Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at bakgrunnen for loven bygger på kystbefolkningens krav om rett til å høste av fiskeressursene og fiskerinæringas ønske om å skape legitimitet for denne retten, eller som en samlet næringskomité formulerte det i Innst. O. nr. 25 (2006–2007):

«Det er bred enighet om at fiskeressursene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode.»

Endringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten i forhold til om Norge oppfyller sine forpliktelser som følger av EØS-avtalen. Endringene i loven som innførte krav til bosetting i en kyst- eller nabokommune til denne, har sin bakgrunn i en uttalelse fra ESA om at krav til statsborgerskap var i strid med EØS-avtalens intensjon om fri flyt av arbeidskraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget om å gjeninnføre nasjonalitetskravet vil bidra til at denne usikkerheten gjenoppstår. Her nevnes også at EFTAs overvåkingsorgan ESA etter at lovgivningen var gjennomført, henla en klage som gjaldt den tidligere lovbestemmelsen.

Flertallet vektlegger argumentasjonen om at bostedskravet på en tilstrekkelig måte konkretiserer tilhørighet mellom kystbefolkningen og sjømatnæringa, og at dette oppfyller kravene stilt i korrespondansen fra ESA.

Flertallet kan ikke se at det er ført tilstrekkelig gode argumenter for å endre på loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg det svar som fiskeri- og kystministeren gir i sitt brev til komiteen av 5. desember 2011 (brev vedlagt innstillingen) der en synes utelukkende å argumentere for at forslagsstillerne ønsker å erstatte dagens bostedskrav med å gjeninnføre et nasjonalitetskrav for å kunne ta seg arbeid på et fiskefartøy. Disse medlemmer vil vise til at statsråden argumenterer mot et forslag som ikke er fremmet all den tid det forslaget som ligger til behandling ikke har et nasjonalitetskrav innebygget i seg, men utelukkende dreier seg om hvordan en kan fjerne kravet til bostedsadresse for alle norske innbyggere. Dagens ordning kan ekskludere enkelte fra å ta seg arbeid på en fiskebåt dersom fartøyet allerede har nådd det tak som fremkommer i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeforbudsloven) § 3 annet ledd, der kravet til bosted fremkommer. Disse medlemmer er av den oppfatning at selv om det er hevd knyttet til oppfattelsen av at fiskeriressursene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode, vil dette ikke komme i konflikt med at det mannskap som skal kunne jobbe på fiskefartøy, selv kan velge å bosette seg i hvilken som helst kommune i Norge uten å kunne risikere å miste en jobb en allerede har, eller bli fratatt muligheten til å kunne ta jobb på fiskefartøy som allerede har for mange personer om bord som bor et annet sted enn i en kystkommune. Disse medlemmer er av den oppfatning at de rekrutteringsvansker en nå ser i enkelte deler av fiskeflåten, gir grunn til å få vurdert dagens lovverk på nytt sett i lys av dette. Det er ikke kommunegrensene som skal være bestemmende for om en er en dyktig fisker eller ikke, men den enkelte yrkesutøvers kompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til endringer i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann, som sørger for en likebehandling av norske borgeres rett og muligheter til å kunne ta seg arbeid på norske fiskefartøy. Dette skal skje uten at nasjonalitetskravet til fiskekvoter svekkes.»