1. Sammendrag
I forbindelse med Fiskeri- og kystdepartementets ønske om å fastsette særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden, sendte departementet forslag til ny forskrift om Hardangerfjorden ut på høring 18. august 2009. Innen høringsfristens utløp 18. november 2009 kom det inn 53 høringsuttalelser. Departementet sendte ut nytt høringsnotat 16. februar 2011. I forbindelse med denne høringsrunden kom det inn 54 høringsuttalelser.
Departementet foreslår at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2013 slik at næringen får tid til å tilpasse virksomheten sin.
I forslag til forskrift foreslås det å ikke tillate ny-etablering eller utvidelse av lokaliteter i Hardangerfjorden. Formålet med forslaget er å stanse videre oppbygging av produksjonskapasitet innenfor virkeområdet til forskriften.
I forslaget til forskrift foreslår departementet at summen av konsesjoner på selskapsnivå fra 1. oktober 2013 ikke skal overstige 50 000 tonn MTB (maksimal tillatte biomasse). Dette vil innebære en reduksjon på ca. 20 000 tonn MTB i forhold til tildelt produksjonskapasitet i fjordsystemet.
Reduksjon i MTB kan ifølge departementet medføre at noen virksomheter blir nødt til å flytte eller redusere hele eller deler av virksomheten sin. Ifølge departementet vil ikke staten ha erstatningsansvar i en slik situasjon da rådighetsinnskrenkninger ikke er erstatningsbetingede. Departementet finner det ikke riktig at det offentlige skal dekke kostnader med tiltak direkte knyttet til oppdrettsnæringen for å sikre naturmangfoldet, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 11. I utgangspunktet må den næringsdrivende selv ta risikoen for endrede rammevilkår som følge av vedtak om reduksjon i MTB på selskapsnivå.
Tiltakene i forskriften vil ifølge departementet på kort sikt medføre økte utgifter og byrder for oppdretterne. Departementet mener at oppdrettsnæringen totalt sett over tid likevel vil tjene på de foreslåtte tiltakene. Tiltakene vil føre til bedre sykdomsstatus og bedre felles håndtering av driften innen de smittehygieniske fellesområdene.
Forslagsstillerne har merket seg at flere sentrale organisasjoner, berørte næringsaktører og berørte kommuner har forutsatt i sine høringsuttalelser at det må foretas en konsekvensutredning av Hardangerfjordforskriftens virkninger, herunder blant annet miljømessige, fiskehelsemessige og økonomiske konsekvenser for bedriftene, lokalsamfunnene, kommunene, sysselsettingen og den øvrige verdiskapingen i det berørte området. Det er viktig at alle følger lojalt opp når det settes i gang med avlusing av anleggene i fjorden. Det er viktig med koordinerte og effektive aksjoner slik at ikke noen påfører andre byrder grunnet manglende vilje til samarbeid. Dette vil bare kunne medføre økt negativt fokus på næringen som vil kunne medføre enda strengere tiltak til regulering av virksomheten i denne fjorden som har et relativt stort omfang hva gjelder oppdrettsanlegg.
Forslagsstillerne mener det vil være uforsvarlig å gå videre med saken før en konsekvensutredning foreligger. For det første vil forskriften være med på å svekke konkurranseevnen til landets havbruksnæring og på lang sikt redusere næringens finansielle evne til å iverksette de nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig og langsiktig næring. For det annet vil en konsekvensutredning i større grad kunne sikre at de foreslåtte tiltakene vil gi ønsket effekt.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å iverksette den omtalte Hardangerforskriften før man har foretatt en konsekvensutredning som tar for seg både de miljømessige, veterinære og økonomiske konsekvenser dette vil kunne medføre både samfunnsmessig og bransjemessig. Stortinget ber videre om at dersom man etter at disse utredninger har funnet sted, likevel velger å sette i verk så omfattende tiltak som skissert i høringsnotat fra departementet vedrørende Hardangerforskriften, skal dette forelegges Stortinget før ikrafttredelse.»