Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i energiloven kapittel 9 om beredskap i kraftforsyningen. Hovedinnholdet i forslaget er:

• Lovens regler om beredskap presiseres til også å gjelde for ekstraordinære situasjoner i fredstid som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi, i tillegg til krigssituasjoner.

• De enheter som loven omfatter, gis en selvstendig plikt til å planlegge og gjennomføre beredskapstiltak, og til å innrette virksomheten slik at dette kan ivaretas.

• Lovens begrep «sikringstiltak» endres til «beredskapstiltak», og begrepet gis et mer funksjonelt innhold – blant annet ved at det gis en klarere uttrykt hjemmel til å stille krav til slikt som håndtering av ekstraordinære situasjoner og gjenopprettingsevne.

• Beredskapsmyndigheten gis en generell hjemmel til å delegere myndighet til rettssubjekter utenfor forvaltningen innenfor rammen av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon.

Departementet viser til et prosjekt for å gjennomgå Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) som ble gjennomført av NVE i 2007 og 2008 med deltakelse fra Statnett. KBO-prosjektet foretok en vurdering av organisering, roller og ansvarsfordeling i håndteringen av ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen. Her kom det fram et behov for videreutvikling av energilovens regler om beredskap.

Departementet mener på denne bakgrunn det er behov for en bredere gjennomgang og videreutvikling av hele kapittel 9 i energiloven. Det foreslås at lovbestemmelsene skal få en endret utforming for å skape størst mulig sikkerhet for effektiv regional og nasjonal kriseberedskap og krisehåndtering under enhver form for ekstraordinær situasjon.

En effektiv beredskap er nødvendig på grunn av samfunnets avhengighet av en stabil og kvalitetsmessig god energiforsyning.

Gjeldende kapittel 9 om beredskap inneholder systemer for regulering av beredskap som det et godt stykke på vei fortsatt er hensiktsmessig å bygge videre på. Det grunnleggende prinsippet om at ansvaret for forsyningssikkerheten påligger nettselskapene videreføres. Loven har bestemmelser om sikring av kraftforsyningsanlegg, som fremdeles er preget av å være innrettet mot krigsskade og annen fysisk skade på det enkelte kraftforsyningsanlegg. Departementet viser til at det nå er nødvendig å styrke det rettslige grunnlaget for effektiv håndtering av ekstraordinære hendelser i fredstid.

Loven skal i større grad være innrettet mot alle de ekstraordinære situasjoner som kan hindre kraftforsyningens funksjoner. I tillegg til forebyggende sikkerhet og sikringstiltak, skal det legges vekt på evne til å håndtere ulike kriser og gjenopprette normal drift så fort som mulig. Energilovens beredskapskapittel vil derfor ikke bare omfatte selve kraftanleggene, men også kompetanse og øvrige ressurser som trengs for å planlegge og gjennomføre krisehåndtering og gjenoppretting på en sikker og effektiv måte.

Departementet viser til at overordnede prinsipper om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid i fredstid. Prinsippene vil være styrende for den videre utviklingen av beredskapsarbeidet i kraftforsyningen.

Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Behovet for en helhetlig og samordnet krisehåndtering skal ses i sammenheng med de overordnede prinsippene.

Departementet foreslår i proposisjonen i tillegg enkelte tekniske endringer i energiloven kapittel 9, samt retting av henvisninger mv. i enkelte andre lover.