Det finnes over 3 000 registrerte kor med et samlet antall sangere på mer enn hundre tusen. Mens bevilgningene til kulturformål er økt betydelig de senere år, har sang og kormusikk ifølge forslagsstillerne blitt kulturløftets stebarn. Forslagsstillerne understreker at det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Som kunstnerisk uttrykksform tar korsangen opp i seg internasjonale strømninger og uttrykk, samtidig som den kan stå fast i sin nasjonale egenart. Dette gjør korsangen velegnet for å fremme norsk kultur internasjonalt og samtidig hente hjem impulser fra andre kulturer og det internasjonale samfunn.

Norsk musikkeksport til utlandet må, ifølge forslagsstillerne, styrkes. Særlig viktig er det å få profilert toppsjiktet av norske kor og ensembler i utlandet, i tillegg til eksport av noter og innspillinger av norsk kormusikk. Regjeringen må sørge for tydeligere prioritering av norsk kormusikk til utlandet. Dette må gjøres i samarbeid med næringsliv, offentlig forvaltning og bransjens egne organisasjoner.

For å videreutvikle et profesjonelt korliv i Norge må man, ifølge forslagsstillerne, se ut over egne grenser og satse på internasjonal profilering av eliteensemblene. Parallelt med dette må profesjonalisering av korfeltet her hjemme intensiveres.

Forslagsstillerne vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå. Da må ensemblestøtten økes, og en større andel må tilfalle kor på høyt nivå. Samtidig må det etableres et nytt nivå i Norge; et nytt profesjonelt kor.

Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slikt nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Forslagsstillerne fremhever at regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt marked.

Etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.

Forslagsstillerne viser til Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler til kor. Dette er en ordning som bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene. Mange kor har store utgifter knyttet til innleide profesjonelle aktører. Regjeringen må sikre en god forvaltning av denne ordningen, og den må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor.

Forslagsstillerne viser også til at mange kor mottar voksenopplæringsmidler gjennom medlemskap i studieforbund. Studievirksomhet og kompetanseoppbygging er svært viktig for den musikalske og organisatoriske utviklingen i korene. Forslagsstillerne mener en styrking av studiearbeidet i korene er et nødvendig bidrag for videre utvikling.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.

• 2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.

• 3. Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.

• 4. Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.

• 5. Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»