Komiteens merknader
- Finansieringsløsning for nasjonalt bredbåndsløft
- Handlingsplan for å forenkle regelverk
- Aksessnett – konkurranse
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Shou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 25. november 2011 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken og hvor forslagets del 1 er besvart av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet v/statsråden.
Komiteen vil understreke at et moderne bredbåndsnett er en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg, og det er i likhet med annen infrastruktur en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst. Når det gjelder befolkningens bruk av bredbånd og tilbud om bredbånd på de lavere hastigheter, er Norge langt fremme i de fleste offisielle internasjonale undersøkelser. Utviklingen på dette området går imidlertid svært raskt.
Komiteen merker seg at mange land har satt konkrete mål for hvilken bredbåndskapasitet innbyggerne og næringsliv skal ha tilgang til. Komiteen viser til uttalelse fra Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet v/statsråden hvor det understrekes at hovedtilnærmingen i bredbåndspolitikken i Norge de siste 10 årene har vært en markedsbasert og teknologinøytral strategi, hvor hovedvekten av tilbudet er basert på markedsmessige vilkår, men er supplert med offentlig støtte. Slik støtte er gitt over både Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter i de senere årene. Komiteen stiller seg bak en slik strategi.
Komiteen understreker at et viktig element i den offentlige støtten kom under Høykom-programmet som ble etablert i 1999. Dette var en tilskuddsordning for å stimulere utviklingen av nettverksbaserte brukertjenester fra det offentlige og samtidig øke markedsgrunnlaget for tilbud av bredbåndskommunikasjon. Dette programmet ble avviklet i 2008. Under tilskuddsordningen ble det også gitt midler til utbygging av bredbånd i områder i landet der kommersielle aktører ikke fant det økonomisk regningssvarende å etablere seg. Under dette programmet ble det bevilget drøyt 770 mill. kroner i perioden 1999–2008.
Komiteen mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Dekningsgraden for bredbånd med hastigheter som departementet har lagt til grunn for definisjonen «bredbånd», er i dag tilnærmet 100 pst. Denne definisjonen ble satt i St.meld. nr. 49 (2002–2003). Komiteen påpeker at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen ble lagt frem, og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd. Både i EU og i våre naboland Sverige og Finland foreligger det klare planer om en storstilt utbygging av høyhastighetsbredband til innbyggerne. Komiteen mener det haster med å ta et offensivt skritt på dette området slik at Norge ikke blir liggende etter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedformålet med offentlige tilskudd først og fremst er å sikre et tilbud om bredbånd til hele landet. Bruken av offentlige tilskudd må imidlertid vurderes med omhu. Hvis man går inn med offentlige tilskudd for tidlig, kan man risikere å gi støtte til områder som ellers ville fått dekning på kommersielt grunnlag senere gjennom bedre teknologi eller nye forretningsmodeller for utbygging.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at når det gjelder bredbånd med hastigheter som i dag etterspørres i næringssammenheng, og etter hvert også i private hjem er, er det for det første store forskjeller mellom landsdelene i Norge, og internasjonalt kommer vi langt nede på statistikken.
Dette flertallet mener at Norge også bør ha konkrete målsettinger når det gjelder bredbånd.
Dette flertallet merker seg at det i de senere årene også er bevilget midler til bredbåndsformål over Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, men at Norge på tross av dette sakker akterut i utbyggingen av raskt bredbånd sammenliknet med mange andre land.
Dette flertallet mener derfor det nå er viktig at det utarbeides en finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den siste dekningskartleggingen (Nexia 2011) viser at dekningen på landsbasis har økt kraftig for høyere kapasiteter fra 2010 til 2011. Dekningen for 25 Mbit/s har økt fra 55 pst. til 67 pst., mens dekningen for 50 Mbit/s har økt fra 19 pst. til 41 pst.
Disse medlemmer viser til at det i perioden 2006 til 2011 er bevilget rundt en milliard kroner til bredbåndsformål over Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter. De statlige bevilgningene har sammen med lokale midler bidratt til at svært mange innbyggere har fått et bredbåndstilbud. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i mars i år 128 mill kroner til fylkeskommunene, mens Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet nylig etablerte en støtteordning for bredbånd med ramme på 15 mill. kroner som administreres av Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:20 S (2011–2012) om et nasjonalt bredbåndsløft, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 legge frem en finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»
Komiteen bemerker at utbygging av fiberbredbånd i Norge er krevende og kostbart. Det er derfor svært viktig at forholdene legges mest mulig til rette og at en har like regler i hele landet.
Komiteen tar til orde for at det er behov for en gjennomgang av alle nasjonale og lokale regler som gjør videre utbygging av IKT-infrastruktur vanskelig og kostbart. Komiteen bemerker at det i den senere tid er utviklet teknikker for legging av fiberkabel som vil være langt billigere enn tradisjonell graving, men at dette enda ikke er en godkjent metode.
Komiteen merker seg at utkast til forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg som er til behandling i Samferdselsdepartementet i noen tilfelle vil øke kostnadene for graving og framføring av kabel med flere hundre prosent.
Komiteen stiller seg derfor bak det initiativet som Samferdselsdepartementet har tatt overfor Miljødepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med tanke på å få til en mer enhetlig behandling av gravesøknader, planarbeid og samordning av infrastruktur i og langs veg.
Komiteen vil understreke at mange utbyggingsprosjekter er utsatt i påvente av en slik forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber departementet om å gi forskriftsarbeidet prioritet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Samferdselsdepartementet har valgt å få en ekstern part til å vurdere Statens vegvesens og ledningsbransjens ulike forslag til krav til overdekning og at dette arbeidet skal være sluttført i midten av mars 2012. Disse medlemmer forventer at forskriften blir fastsatt kort tid etter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter at en uavhengig og ekstern part skal vurdere Statens vegvesens og ledningsbransjens ulike krav til overdekning, og ser frem til resultatet av dette i mars 2012. Disse medlemmer mener at det er viktig at ledningsbransjens syn tillegges tilstrekkelig vekt, med tanke på viktigheten av tilstrekkelig bredbåndsutbygging. Disse medlemmer mener videre at det er et betydelig behov for en handlingsplan for å forenkle regelverket slik at utbyggingen av bredbånd ikke blir unødig dyrt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å forenkle regelverket slik at utbyggingen av bredbånd ikke blir unødig dyrt.»
Komiteen vil peke på at det i Norge er bygget ut både åpne og lukkede nett. Det er både fordeler og ulemper med de lukkede aksessnettene for bredbånd.
Komiteen mener det bør vurderes hvorvidt aksessnettene for bredbånd i større grad bør åpnes for konkurranse.
Komiteen merker seg at departementet på sikt vil vurdere regulatoriske tiltak dersom prinsippene ikke følges opp av markedet på en tilfredsstillende måte. Komiteen stiller seg bak denne vurderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Post- og teletilsynet gjennom såkalte SMP-analyser nå gjennomfører en ny vurdering av markedene for bredbåndsaksess, der det blant annet skal vurderes om det er formålstjenlig å gjøre tilgangsreguleringen av Telenors kobberaksessnett teknologinøytral slik at den utvides til også å omfatte fibernett og kabel TV-nett. Disse medlemmer mener dermed at delforslag 3 i Dokument 8:20 S (2011–2012) allerede er ivaretatt, og vil derfor ikke fremme dette forslag på nytt i innstillingen.