Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til forslaget om å oppheve miljøfartsgrensen i Oslo og vedlagte uttalelse fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 25. november 2011, i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at riksadvokaten har bedt om en redegjørelse for vedtak som måtte være truffet om miljøfartsgrense, og en utdyping av hvordan departementet mener fartsgrensen er hjemlet i dagens lovgivning. Riksadvokaten viser videre til Politidirektoratet, som mener at ingen av de tre paragrafene i veitrafikkloven som er benyttet i forbindelse med miljøfartsgrensen, gir grunnlag for å håndheve fartsgrensen permanent gjennom en periode. Konklusjonen er at riksadvokaten inntil videre ikke kommer til å gi politi og påtalemyndighet direktiver om å håndheve miljøfartsgrensen. Flertallet mener denne situasjonen er uholdbar.

Flertallet mener det er viktig å ta på alvor at Oslo og flere andre byer i Norge opplever store luftproblemene som følge av veitrafikk. Flertallet viser til at veitrafikken er den viktigste årsaken til høye konsentrasjoner av lokal luftforurensning. Det er derfor viktig å forsterke innsatsen mot lokal luftforurensning gjennom vedlikeholdstiltak, avgiftspolitikk og tekniske krav til kjøretøy og drivstoff. Flertallet mener det er viktig med et godt utbygget kollektivnett i byene slik at det finnes et godt og reelt alternativ til privatbilisme i de store byene.

Flertallet viser til at Statens vegvesen har innført en miljøfartsgrense i Oslo med formål å redusere lokal luftforurensning. Tiltaket innebærer at fartsgrensen senkes fra 80 til 60 km/t i perioden 1. november til 15. april på enkelte strekninger. Flertallet merker seg at det er ulike syn på effekten av tiltaket. Flertallet viser til at statsråden i sin uttalelse slår fast at hensikten med miljøfartsgrensene er å redusere mengden helseskadelig svevestøv fra vegbanen og oppfylle forurensningslovens krav til luftkvalitet. Statsråden viser samtidig til at svevestøvkonsentrasjonen i særlig grad henger sammen med bruk av piggdekk, og at piggdekkgebyr allerede er innført i Oslo og Bergen. Flertallet vil bemerke at det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser er uklart. Etter vegmyndighetenes syn er tiltaket hjemlet i skiltforskriften og vegtrafikkloven, mens politiet på sin side ikke håndhever tiltaket da det er for stor usikkerhet knyttet til grunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det finnes gode miljø- og helseargumenter for en miljøfartsgrense, og viser til det utførlige svaret fra statsråden som er vedlagt saken. Disse medlemmer viser til den uenigheten som er mellom veimyndighetene og politiet om mulighetene til å håndheve miljøfartsgrensene. Disse medlemmer mener det haster med å rydde opp i disse uklarhetene, og er glad for at det er nedsatt en arbeidsgruppe mellom Samferdselsdepartementet og Justis- og politidepartementet som ser på hjemlene og reksjonsregelverket for miljøfartsgrensene. Disse medlemmer imøteser en rask avklaring på disse spørsmålene, og forventer at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å håndheve miljøfartsgrensene dersom det viser seg å være nødvendig.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at saken vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har fått store deler av Norges befolkning til å bytte ut bensinbilene med dieselbiler som lager svevestøv og NOx, etter at de endret avgiftssystemet i statsbudsjettet for 2007. Norges Astma- og Allergiforbund var den gang sterkt kritiske, og har fått rett. Regjeringen har innført en NOx-komponent i statsbudsjettet for 2012, men de høye avgiftene knyttet til CO2 gjør det fortsatt i mange tilfeller gunstigere å kjøpe dieselbiler med høye NOx-utslipp enn bensinbiler. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll, begrunner engangsavgiften på følgende måte:

«Engangsavgiften skal først og fremst skaffe staten inntekter.»

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for en utskifting av bilparken, slik at folk flest kan få nyere, tryggere og mer miljøvennlige biler. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der Fremskrittspartiet går inn for å redusere effektkomponenten i engangsavgiften med 50 pst., tilsvarende en avgiftsreduksjon på 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at det også finnes andre effektive tiltak som kan redusere NOx-utslippene fra biltrafikken, og vil som eksempel vise til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:34 S (2011–2012), om å frita det ikke-mineralske miljødrivstoffet GTL fra mineraloljeavgift.

Disse medlemmer mener at man bør fokusere på tiltak som faktisk virker, som fornyelse av bilparken, istedenfor såkalte miljøtiltak med tvilsom effekt.

Disse medlemmer mener grunnlaget for miljøfartsgrense burde vært klargjort for lenge siden, og vil bemerke at det nå har gått flere år uten at uklarhetene er ryddet av veien. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig å avvikle miljøfartsgrensen i Oslo og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve miljøfartsgrensen i Oslo.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at miljøfartsgrenser kan være et nyttig tiltak for å bedre luftkvaliteten. For lokale myndigheter er det en stor fordel å ha en størst mulig verktøykasse i arbeidet for å bedre bymiljøet. Disse medlemmer vil understreke at det må være lokale myndigheter som bestemmer om miljøfartsgrenser skal innføres innenfor kommunegrensen. Miljøfartsgrenser bør derfor være et virkemiddel som er tilgjengelig for lokalpolitikere og som kan gi optimal tilsiktet virkning. Disse medlemmer understreker at statlige myndigheter har et ubetinget ansvar for å tilrettelegge slik at tiltaket er legitimt og håndhevelsen hjemlet i relevant regelverk.

Disse medlemmer merker seg at det endelig er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og politidepartementet og Samferdselsdepartementet for å se nærmere på hjemlene og reaksjonsregelverket for miljøfartsgrenser. Disse medlemmer merker seg at arbeidsgruppen startet sitt arbeid før sommeren og at arbeidet fortsatt ikke er ferdigstilt. Disse medlemmer vil bemerke at det er oppsiktsvekkende treg fremdrift i dette spørsmålet. Disse medlemmer mener således at regjeringen ikke kan kritisere kommunene i miljøspørsmål, så lenge hjemmelsgrunnlaget for å iverksette nødvendige miljøtiltak uteblir. Disse medlemmer mener derfor det haster å få klargjort disse forhold og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart avklare det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrense i Oslo slik at tiltaket kan videreføres uten opphold.»