Vedlegg 1
Kap. 1732 Sjøforsvaret: Hvilken operativ konsekvens får det at Skjold-klassen fartøyene er forsinket i innfasingen, hvilke mannskapsmessige og utdanningsmessige konsekvenser vil dette medføre?
Sjøforsvaret har i inneværende langtidsperiode blitt styrket for å legge til rette for økt seilingsaktivitet med fokus på nordområdene. Nye fartøysklasser er prioritert, og således medfører forsinkelsene med leveransen av Skjold-klassen at andre fartøysklasser seiler mer enn planlagt. Konsekvensen av forsinket innfasing og redusert teknisk tilgjengelighet på mottatte fartøyer er begrenset og vil i hovedsak gi seg utslag i at aktivitetsøkningen for Skjold-klassen kommer noe senere. Besetningene vil i perioder seile på andre fartøysklasser hvor våpen- og brosystemer er tilnærmet den samme som på Skjold-klassen. Dette bidrar til å opprettholde og utvikle kompetanse, samtidig som Forsvaret sikrer kompetansebygging på tvers av de ulike våpnene i Sjøforsvaret. I tillegg gjennomføres testseilas ved verftet med de fartøyene som ennå ikke er levert.
Kap. 1790 Kystvakten: Hva er bakgrunnen for omdisponeringen til kap. 1733, er forutsetningene for innføringen av helikopter NH-90 endret?
Driften av Lynx-helikoptrene budsjetteres på kapittel 1790 Kystvakten. Lynx-helikoptrene skal fases ut etter hvert som NH-90 innfases. Innfasing av de nye NH-90 -helikoptrene budsjetteres på kapittel 1733 Luftforsvaret. Regjeringen foreslår en teknisk omdisponering på 35 mill. kroner fra kapittel 1790 Kystvakten til kapittel 1733 Luftforsvaret. I henhold til planene for utfasing av Lynx og innfasing av NH-90 opererer Lynx-helikoptrene på det som kalles «lean production». Det vil si at kun nødvendig vedlikehold og reservedelsanskaffelser gjennomføres. Helikoptrene når snart sin maksimale flytid, og utnyttelsen planlegges slik at Kystvakten skal få maksimalt utbytte av Lynx før de når utløpet av teknisk levetid. For bedre å synliggjøre en oppdatert og riktigst mulig fordeling av kostnader mellom «lean production» og innfasing av de nye NH-90-helikoptrene i 2011 foreslår regjeringen en omdisponering mellom kapittel 1733 Luftforsvaret og kapittel 1790 Kystvakten. Omdisponeringen vil ikke ha operative konsekvenser for Kystvakten.
Proposisjonens punkt 2.1.11 Post 75, Kapittel 1760: Hvorfor reduseres posten når det er stor uvisshet knyttet til hvor stort Norges bidrag til Nato endelig blir i 2011?
Posten nyttes til å dekke Norges bidrag til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet (NSIP). Regjeringen har foreslått å redusere posten som følge av justert prognose fra NATO. Usikkerheten ble tidligere vurdert som høy da flere nasjoner mente at prefinansierte prosjekter burde utbetales i 2011 for å bøte på manglende fremdrift i prosjektgjennomføringen. Usikkerheten er redusert som følge av at det ikke har blitt enighet mellom NATO-landene om større utbetalinger på ferdige, prefinansierte prosjekter.