Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslaget fra Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling, Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om tiltak for bergindustrien, Dokument 8:153 S (2010–2011).

Komiteen minner om at det i 2010 ble behandlet et representantforslag om en strategi for norsk bergindustri, Dokument 8:100 S (2009–2010), hvor en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen er enig i at det er et stort behov for å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene til sysselsetting, verdiskapning og miljøhensyn blir avveid slik at næringa kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Komiteen er kjent med at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, og at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis. Komiteen har videre merket seg at interessen for leting etter metaller har økt over hele verden, også i Norge.»

Komiteen er kjent med at det i en pressemelding 13. mai 2011 fra nærings- og handelsministeren, ble varslet om at regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi for mineralnæringen, og at det tas sikte på å ferdigstille strategien våren 2012.

Komiteen er kjent med at Norge har mineralforekomster i størrelsesorden anslagsvis 1 500 mrd. kroner, noe avhengig av verdensmarkedsprisene for ressursen. Næringen sysselsetter ca. 5 500 personer og omsetter for ca. 11 mrd. kroner og eksporterer for ca. 6,6 mrd. kroner i året. Dette er tall, som med de rette rammebetingelser og forutsigbarhet, kan økes betraktelig. Komiteen er klar over at bergindustrien er en næring som både krever fagkunnskap og store investeringer. Komiteen viser til brev av 17. oktober 2011 (vedlagt) fra statsråd Trond Giske hvor det vises til at Skattefunn er vanskelig å tildele bergindustrien med mindre det dreier seg om å utvik-le nye eller forbedrede metoder og teknikker. Når det gjelder skattespørsmål, herunder formuesskatt, vises det til evalueringen av skattereformen og at regjeringen ikke vil arbeide videre med dette. Komiteen ser positivt på at det bevilges midler til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), men ser at dette med fordel også kan gjelde resten av Norge hvor det er et potensial.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens brev av 17. oktober 2011 og ser fram til en nasjonal strategi for mineral- og bergverksnæringen med tiltak for å øke kompetansen både i næring og forvaltning, videreføring av den pågående kartleggingsoffensiven, og tiltak som ivaretar næringens behov for konkurransedyktige rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i dag gjøres dette i et samarbeid med kommuner og tiltakshaver, noe som kan være svært utfordrende og ressurskrevende. Derfor mener disse medlemmer dette bør skje på et høyere nivå, men at de endelige beslutninger om uttak etc. bør skje på et så lokalt forvaltningsnivå som mulig.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen mer enn ett år etter at Høyres representantforslag om en strategi for norsk bergindustri, Dokument 8:100 S (2009–2010), ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ennå ikke har utviklet en samordnet politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi eller annet for bergindustrien. Imidlertid varslet nærings- og handelsministeren i pressemelding fredag 13. mai 2011 at regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi for mineralnæringen og at det tas sikte på å ferdigstille strategien våren 2012. Strategien vil blant annet omtale globale trender, norske mineralressurser og norsk mineralnæring, kartlegging av norske mineralressurser, koordinering av relevant regelverk, forskning, utvikling og kompetanse. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå vil fremme en strategi, slik Høyre foreslo i 2010. Forslagsstillerne er også enige med nærings- og handelsministeren i at det må legges vekt på at rammevilkårene for mineralvirksomhet gir god forutsigbarhet for næringen.

Disse medlemmer mener næringen nå har behov for bred politisk tilslutning til tiltak som på den ene side kan iverksettes raskt for å utnytte det mulighetsvindu næringen nå står overfor, særlig fordi den sterke økonomiske veksten i Asia skaper muligheter gjennom knapphet og høye priser på naturressurser, og som på den annen side vil være bærekraftig ved eventuelle regjeringsskifter. Derfor mener disse medlemmer det er behov for tiltak som kan iverksettes raskt. Dette må ses i lys av næringens potensial og mulighetsvinduet næringen nå møter, men også i lys av utfordringene. I sin rapport Mineralressurser i Norge 2009 la NGU vekt på at kvalitetskravene til mineralproduktene stadig øker. Norges forskningsråd har bidratt til prosjektet «Fra kvartssand til solceller» og det kreves en betydelig innsats innen næringens forskning og utvikling for at andre mineraler og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft. Samfunnet har hatt for lite fokus på forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene. Viktige mineralforekomster har ofte ikke vært vurdert og tatt med i arealforvaltningen til tross for at de kan ha stor fremtidig verdi.

Disse medlemmer registrerer at det fra andre næringer som reiseliv og særlig reindrift uttales stor skepsis til økt aktivitet innen bergdrift. Da Stortinget vedtok mineralloven utløste dette betydelig støy fra både Sametinget og reindriftsnæringa. Debatten rundt det samiske folks rettigheter i slike saker er viktig. Norges betydelige forpliktelser nedfelt både i grunnlov og internasjonale konvensjoner tilsier at dette er problemstillinger man ikke kan ta lett på. I tillegg er det stor motstand fra forskjellige miljøverninteresser. Det er derfor med forundring disse medlemmer har registrert statsrådens uttalelser om at man nok skal bli enige. Disse medlemmer mener de forholdsvis korte, men allerede konfliktfylte erfaringene mange kommuner har med den nye plan- og bygningsloven, samt naturmangfoldloven, gir grunn til bekymring både på vegne av næringsliv og kommuner. Disse medlemmer mener at dette er viktige momenter å behandle i den varslede strategi.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort potensial for nye forekomster.

II

Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av Direktoratet for mineralforvaltning.

III

Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene for næringen forbedres.

IV

Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i Skattefunn-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre krav til bergindustrien enn til annen industri.»