2.1 Generelle merknader

2.1.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Stortingets presidentskap: stortingspresident Dag Terje Andersen, første visepresident Øyvind Korsberg, andre visepresident Per-Kristian Foss, tredje visepresident Marit Nybakk, fjerde visepresident Akhtar Chaudhry og femte visepresident Dagfinn Høybråten, viser til Prop. 9 L (2011–2012) Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Presidentskapet viser også til Stortingets vedtak 10. desember 2009 (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)), som lyder:

«I

Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»

Vedtakene ble fattet på bakgrunn av Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap, som igjen bygde på pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009). Presidentskapet viser til redegjørelsen for bakgrunnen for regjeringens lovforslag i punkt 1.2 ovenfor.

Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle få virkning fra 1. oktober 2009, det vil si fra begynnelsen av inneværende valgperiode. Pensjonsutvalgets innstilling ble imidlertid først avgitt til Stortingets presidentskap 9. juni 2009. Dette var for sent til at Stortinget rakk å behandle og vedta en ny lov om en slik pensjonsordning innen utløpet av siste sesjon i forrige valgperiode. I Innst. O. nr. 128 (2008–2009), avgitt 11. juni 2009, fremmet likevel presidentskapet forslag om et nytt annet ledd i den gjeldende stortingspensjonsloven § 12, som lyder:

«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»

I Innst. O. nr. 128 (2008–2009) s. 2 heter det om bakgrunnen for denne bestemmelsen:

«Etter Presidentskapets syn er det viktig at nye pensjonsregler kan gis virkning for nye representanter fra neste stortingsperiode slik det hele tiden har vært forutsatt. Det er på det rene at en ny lov ikke vil kunne behandles av det nåværende storting, og det vil derfor bli neste storting som får ansvar for å følge opp det videre lovarbeidet knyttet til Johnsen-utvalgets innstilling. Selv om også gjeldende lov åpner for å begrense og oppheve de rettigheter loven gir, mener Presidentskapet at det er ønskelig om det tas et mer eksplisitt og uttrykkelig forbehold i loven som gjør det klart at pensjonsrettigheter for nye representanter skal kunne reguleres i henhold til ny lov med virkning fra 1. oktober i år, og at pensjonen for disse representantene m.a.o. vil bli fastsatt i henhold til den nye ordningen. På den måten får nye representanter et tydeligere signal om at dagens pensjonsordning vil bli endret for deres vedkommende. …

Presidentskapet presiserer at man ved denne bestemmelsen ikke har ment å gi uttrykk for noen oppfatning mht. om, og i tilfelle hvordan, nye regler skal kunne komme til anvendelse på representanter som allerede har opparbeidet rettigheter etter loven. Regelen kan således ikke tolkes antitetisk. Eventuelle overgangsregler for representanter som alt omfattes av pensjonsordningen, må vurderes i forbindelse med det forestående lovarbeidet. Bestemmelsen omfatter nye representanter som tar sete i Stortinget fra 1. oktober 2009, og som ikke har vært innvalgt tidligere og heller ikke har møtt som vararepresentanter i en slik utstrekning at de har opparbeidet seg rettigheter etter gjeldende lov § 2 som referert ovenfor.»

Verken i Stortingets to vedtak 10. desember 2009 gjengitt ovenfor, eller i Innst. 83 S (2009–2010) som lå til grunn for vedtakene, ble det tatt uttrykkelig stilling til når de nye pensjonsreglene skulle iverksettes for stortingsrepresentanter som hadde opptjent rettigheter etter stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, eller for regjeringsmedlemmer. Dette har gitt opphav til uklarhet om Stortingets intensjoner når det gjelder tidspunkt for iverksettelse av de nye pensjonsreglene.

Presidentskapet har likevel hele tiden hatt som en klar forutsetning at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle gis virkning fra et så tidlig tidspunkt som mulig, for alle som omfattes av dem. Henvisningen i stortingsvedtaket 10. desember 2009 til «de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009)», gir en klar indikasjon på at også Stortinget mente at de nye pensjonsreglene skulle iverksettes så tidlig som mulig.

2.1.2 Regjeringens behandling av pensjonssaken

I Innst. 83 S (2009–2010) ble det vurdert alternative måter å organisere det forestående lovarbeidet på. Når det gjaldt dette, konkluderte Presidentskapet slik:

«En bedre løsning er etter presidentskapets mening at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en proposisjon med forslag til de nødvendige lovvedtak basert på den modell Stortinget fastsetter. Presidentskapet peker på at den pensjonsfaglige ekspertisen i stor grad befinner seg i departementene, som også arbeider med lovforslag til øvrige pensjonsordninger. Både praktiske, faglige og tidsmessige hensyn taler for at Regjeringen bør stå for utarbeidelsen av de aktuelle lovregler.

Det presiseres at Regjeringen i utgangspunktet ikke skal fremme nye realitetsforslag, men kun foreta det nødvendige juridiske arbeidet for å bringe de forslag Stortinget har sluttet seg til over i korrekt lovmessig form. (…)»

Fra Stortinget fattet sitt vedtak 10. desember 2009 gikk det nesten to år til regjeringen fremmet sitt lovforslag i Prop. 9 L (2011–2012), som ble overbrakt Stortinget 15. november 2011. Presidentskapet har forståelse for at arbeidet med pensjonsreformen har vært krevende, men finner grunn til å påpeke at dette er en lang saksbehandlingstid, særlig sett på bakgrunn av forutsetningene om at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle iverksettes så tidlig som mulig. Regjeringens arbeid med de nye pensjonsreglene har også vært drøftet gjentatte ganger i møter og annen kontakt mellom regjeringen og Stortingets presidentskap.

Presidentskapets flertall, alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil påpeke at ettersom Grunnloven oppfattes å være til hinder for å iverksette de nye pensjonsreglene som det nå fremmes forslag om, med virkning tilbake i tid, har den lange saksbehandlingstiden resultert i at de nye reglene i praksis ikke kan iverksettes før 1. januar 2012 for de fleste stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (se nærmere om dette under punkt 2.3 nedenfor). Den lange saksbehandlingstiden i regjeringen har også gjort det vanskelig med en eventuell iverksettelse parallelt med modernisert folketrygd 1. januar 2011. Etter flertallets mening er dette uheldig. Etter flertallets syn må det likevel ikke tapes av syne at det foreliggende lovforslaget innebærer den mest omfattende reformen av pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer siden disse pensjonsordningene ble vedtatt første gang på begynnelsen av 1950-tallet. Bak denne reformen ligger en intensjon om å avskaffe særordninger for disse to gruppene, slik at også stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.

Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry går inn for at de nye reglene som forutsatt skal tre i kraft fra 1. oktober 2009, og viser til sine merknader i pkt. 2.3.1 nedenfor. På denne måten kan Stortinget fullføre en reform hvis mål er å avskaffe særordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, slik at også stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en pensjonsordning som bygger på de samme prinsippene som er vedtatt for folketrygden som ledd i den alminnelige pensjonsreformen.

2.2 Nærmere om lovforslaget

2.2.1 Generelt

Presidentskapet vil nedenfor kommentere eller korrigere enkelte elementer i regjeringens lovforslag. Presidentskapets syn på virkningstidspunkt for de nye reglene, og bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsregler, er særskilt omtalt i punkt 2.3 nedenfor.

Presidentskapet viser til at regjeringen har lagt frem et grundig gjennomarbeidet lovforslag, som på de aller fleste punkter er i tråd med Stortingets forutsetninger. På enkelte punkter, der Stortinget ikke har gitt konkrete føringer, har regjeringen foretatt avveininger av kryssende hensyn som presidentskapet i all hovedsak kan stille seg bak.

2.2.2 Opptjente rettigheter etter gjeldende regler beholdes

Det har vært en sentral forutsetning i arbeidet med de nye pensjonsreglene at rettigheter som den enkelte har opptjent etter de to gjeldende pensjonslovene, skal beholdes. Det skal altså ikke gjøres noe inngrep i den enkeltes opptjente rettigheter som følge av omleggingen av pensjonsregelverket. Det er gitt klart uttrykk for dette i Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap, jf. omtalen i punkt 1.6.1 ovenfor.

Presidentskapet viser til at regjeringen har lagt dette til grunn for utforming av reglene om alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven og statsrådspensjonsloven, jf. henholdsvis loven kapittel 3 og 4. De som har full opptjeningstid etter den gjeldende stortingspensjonsloven eller statsrådspensjonsloven, vil ha rett til full alderspensjon etter disse ordningene. De som bare har delvis opptjente rettigheter, vil ha rett til pensjon på grunnlag av en forholdsmessig andel av full opptjening. Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget henholdsvis § 3-6 første ledd og § 4-6 første ledd.

Det er også klart forutsatt i Dokument nr. 19 (2008–2009) og i Innst. 83 S (2009–2010) at de som har opptjent rettigheter i de gjeldende pensjonsordningene, ikke skal kunne tjene opp rettigheter i den nye ordningen i den grad at pensjonen blir høyere enn den kunne blitt etter den tidligere ordningen. Regjeringen har lagt til grunn at dette også gjelder for delvis opptjente rettigheter. Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget § 2-9. Pensjonen skal likevel beregnes på grunnlag av faktisk opptjeningstid i henholdsvis gammel og ny ordning.

Alderspensjon opptjent etter den gjeldende stortingspensjonsloven kan etter gjeldende regler tas ut før fylte 65 år når summen av alder og tjenestetid er minst 75 år. Dette er videreført i forslaget § 3-4 annet ledd første punktum. Denne 75-årsregelen gjelder for den pensjonen man har opptjent i gjeldende stortingspensjonsordning, enten det er tale om full eller delvis opptjening.

Ved overgangen til ny ordning vil det som nevnt i punkt 1.6.1 og 1.7 ovenfor kunne være noen som har kortere opptjeningstid i de gjeldende ordningene enn minstekravet på tre år. Regjeringen foreslår at det i slike tilfeller kan gis adgang til å medregne opptjeningstid i den nye pensjonsordningen, slik at vedkommende samlet sett kommer over tre år og dermed kan få pensjonsmessig uttelling for den tidligere opptjeningstiden, jf. lovforslaget § 3-3 andre punktum og § 4-3 andre punktum. Presidentskapet støtter dette, men vil presisere at en slik sammenlegging av opptjeningstid i den gamle og nye ordningen ikke får betydning for anvendelsen av overgangsregelen i lovforslaget § 9-2 første ledd bokstav a om at de nye opptjeningsreglene gjelder fra 1. oktober 2009 for stortingsrepresentanter som ikke hadde opparbeidet rett til pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven før dette, jf. punkt 2.3.2 nedenfor. Regelen i § 3-3 andre punktum vil altså bare ha betydning for rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen på grunnlag av opptjeningstid før 1. oktober 2009.

2.2.3 Valg av opptjeningsprosent i ny pensjonsordning

Den nye pensjonsordningen bygger på at pensjonsopptjeningen skjer ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget jevnlig tilføres en pensjonsbeholdning. Et sentralt element i en slik ordning vil være hvilken prosentsats av opptjeningsgrunnlaget som årlig skal tilføres pensjonsbeholdningen. Ettersom ytelsesnivået i den nye pensjonsordningen skal være tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, vil det ha betydning for fastsetting av den årlige opptjeningsprosenten hvor mange år man regner med at opptjeningen vil foregå.

I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2 ble det tatt utgangspunkt i en opptjeningstid på 30 år, se nærmere i punkt 1.5.2.7 ovenfor. Da de nye reglene om alleårsopptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden ble vedtatt, ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall opptjeningsår vil øke til om lag 43 ved 67 år. Med utgangspunkt i gjeldende pensjonsalder i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og statsråder, som er 65 år, foreslår regjeringen at det i beregningen av opptjeningsprosentene i den nye pensjonsordningen tas utgangspunkt i en opptjeningstid på 41 år ved 65 år.

Presidentskapet støtter regjeringens forslag om en opptjeningstid på 41 år. Dette vil gi en opptjening som for de fleste som omfattes, er noe lavere enn med pensjonsutvalgets forutsetninger, men som vil være mer i samsvar med forutsetningen i den nye pensjonsordningen om livslang opptjening av pensjonsrettigheter.

Etter pensjonsutvalgets forslag skal det ved beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas dekket gjennom opptjening i folketrygden, tas hensyn til innfasingen av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Innfasingen er her gjort gradvis for forskjellige årskull, slik at opptjeningsreglene er forskjellige for ulike årskull. Etter regjeringens vurdering ville en ordning med ulike opptjeningsprosenter for ulike årskull i den nye pensjonsordningen, bli komplisert. Det er i stedet tatt utgangspunkt i opptjeningsreglene for ny alderspensjon i folketrygden, og dermed benyttet like opptjeningsprosenter for alle årskull. Med en slik forenklet fastsetting av opptjeningsprosentene vil enkelte få en noe bedre opptjening enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe mindre, sammenliknet med om opptjeningsprosentene hadde vært fastsatt spesifikt for de enkelte årskullene.

Presidentskapet støtter en slik forenklet fastsetting av opptjeningsprosenter i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Tatt i betraktning at denne pensjonsordningen vil gjelde relativt få personer sammenliknet med andre pensjonsordninger, og at det bare er en problemstilling i en overgangsperiode at en felles opptjeningsprosent vil føre til en viss forskjellsbehandling sammenliknet med folketrygdens system, mener presidentskapet at det vil være uhensiktsmessig kompliserende å fastsette forskjellige opptjeningsprosenter for ulike årskull.

Regjeringen har foreslått at opptjeningsprosentene for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i den nye pensjonsordningen settes til 6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G, og 24,13 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Presidentskapet slutter seg til dette.

2.2.4 Øvre aldersgrense for pensjonsopptjening

Regjeringen har foreslått at det settes en øvre aldersgrense på 75 år for pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, jf. punkt 1.5.2.5 ovenfor. I proposisjonen punkt 6.2.5 er det vist til at det er satt en slik øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i den nye alderspensjonsordningen i folketrygden.

Etter presidentskapets syn gir de alminnelige reglene i folketrygdloven om øvre aldersgrense for pensjonsopptjening, liten veiledning for hva som bør gjelde i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er ingen øvre aldersgrense for å kunne bli valgt til stortingsrepresentant eller utnevnt til regjeringsmedlem, slik det for eksempel er for statsansatte. Etter presidentskapets mening bør alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i prinsippet behandles likt, også når det gjelder rett til opptjening i den nye pensjonsordningen. Og ettersom opptjening i den nye pensjonsordningen gir rett til en netto pensjon som kommer i tillegg til annen pensjon, vil også opptjening etter 75 år kunne ha betydning for størrelsen på utbetalt pensjon.

Presidentskapet foreslår derfor at det ikke settes noen øvre aldersgrense for opptjening i den nye pensjonsordningen.

Regjeringen har også foreslått at opptjent alderspensjon automatisk skal utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år, hvis ikke vedkommende selv har tatt ut pensjonen tidligere, jf. punkt 1.5.3.2 ovenfor og lovforslaget § 2-4. Presidentskapet ser ingen grunn til å endre på det, selv om pensjonsopptjeningen kan fortsette også etter 75 år. Pensjon som opptjenes etter uttak vil i så fall legges til pensjonen med virkning fra 1. januar året etter opptjeningen, jf. punkt 1.5.3.6 ovenfor. Det fastsettes imidlertid ikke delingstall for levealdersjustering for uttak av pensjon etter 75 år. Ved omregning av pensjonsopptjening etter dette må man derfor bruke delingstallet ved fylte 75 år. Det vises til lovforslaget § 2‑8.

2.2.5 Pensjon av tilleggsgodtgjørelse

Ved innføringen av tilleggsgodtgjørelse til stortingspresidenten, de andre medlemmene av Stortingets presidentskap og komitélederne, jf. gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelser mv. § 1 bokstav a og § 2, mente Stortingets presidentskap at spørsmålet om hvorvidt tilleggsgodtgjørelsen skal være pensjonsgivende, burde vurderes av Stortinget i forbindelse med oppfølgningen av Pensjonskommisjonens utredning, jf. Innst. S. nr. 91 (2003–2004) s. 2. Pensjonsutvalget la i sin innstilling til grunn at slike tilleggsgodtgjørelser ikke skal være pensjonsgivende, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) s. 20.

Regjeringen har likevel foreslått at slike tilleggsgodtgjørelser skal anses som en del av opptjeningsgrunnlaget for dem det gjelder. Det pekes på at tilleggsgodtgjørelsene er en del av samlet godtgjørelse og skattlegges som ordinær lønnsinntekt. Et formål med den nye pensjonsordningen er å få en tettere sammenheng mellom den faktiske godtgjørelsen og pensjonen. Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende i andre tjenestepensjonsordninger.

Presidentskapet støtter regjeringens vurdering av dette. For de som tilkommer tilleggsgodtgjørelse er dette en del av den ordinære inntekten, og skattlegges som personinntekt. Det er en viktig del av pensjonsreformen at pensjonsbeholdningen skal tjenes opp på grunnlag av den faktiske lønnen eller godtgjørelsen man har. Dette bør også gjelde for de stortingsrepresentantene som har en høyere godtgjørelse enn den alminnelige godtgjørelsen.

2.2.6 Pensjonsopptjening i perioder med etterlønn eller pålagt karantene

Etter den gjeldende pensjonsordningen for statsråder har regjeringsmedlemmer pensjonsopptjening i ordningen også i perioder de er ilagt karantene før overgang til ny stilling, og i perioder de mottar etterlønn etter å ha fratrådt statsrådsstillingen. Regjeringsmedlemmer mottar etter gjeldende regler etterlønn i én måned fra den dagen de fratrer, men i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns- eller næringsinntekt, pensjon eller lignende. Regjeringsmedlemmer kan ilegges karantene i inntil 6 måneder etter fratreden fra stillingen, etter Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, fastsatt av Moderniseringsdepartementet i 2005 og revidert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2. september 2009.

Regjeringen foreslår at dagens ordning for regjeringsmedlemmer videreføres, slik at medlemskapet i pensjonsordningen opprettholdes og det gis pensjonsopptjening i perioder hvor medlemmer er pålagt karantene eller gis etterlønn. Det er ikke foreslått tilsvarende regler om pensjonsopptjening for tidligere stortingsrepresentanter som mottar etterlønn eller ventegodtgjørelse fra Stortinget.

Etter gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelser mv. § 6 første ledd tilkommer faste stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, etterlønn lik den faste godtgjørelsen i én måned utover valgperioden. Den som ikke har lønns- eller næringsinntekt, eller mottar pensjon eller liknende, kan få slik etterlønn i inntil tre måneder ut over valgperioden. Det er etter gjeldende rett usikkert om slik etterlønn for stortingsrepresentanter er pensjonsgivende. Spørsmålet har neppe særlig stor praktisk betydning, ettersom pensjonsopptjeningen i den gjeldende stortingspensjonsordningen skjer per år, og en etterlønnsperiode på inntil tre måneder derfor normalt ikke vil ha betydning for pensjonsopptjeningen.

Etter stortingspensjonsloven § 7 kan en tidligere stortingsrepresentant som ikke har rett til alderspensjon eller uførepensjon, på visse vilkår tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt vedkommende ikke lenger oppebærer godtgjørelse som representant. Slik ventegodtgjørelse kan tilstås for tre år av gangen. Ventegodtgjørelse har ikke vært ansett som pensjonsgivende i den gjeldende stortingspensjonsordningen.

Samtidig med innstillingen her fremmer Stortingets presidentskap innstilling med forslag om ny lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 89 L (2011–2012). Det foreslås der nye bestemmelser om fratredelsesytelse og etterlønn for stortingsrepresentanter, som skal erstatte de gjeldende bestemmelsene om etterlønn og ventegodtgjørelse. Det foreslås at stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, kan tilstås fratredelsesytelse tilsvarende månedlig godtgjørelse i inntil tre måneder. Etter denne perioden kan det på nærmere vilkår tilstås etterlønn med 66 prosent av godtgjørelsen, for inntil tolv måneder. I tillegg fremmer presidentskapet innstilling med forslag om ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, som vil utfylle bestemmelsene i det nevnte lovforslaget, jf. Innst. 90 S (2011–2012). I den innstillingen fremmer presidentskapet også forslag om at regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere som er valgte stortingsrepresentanter og går tilbake til Stortinget etter å ha fratrådt regjeringen, ikke lenger skal kunne motta etterlønn fra regjeringen mens de samtidig mottar godtgjørelse fra Stortinget. Det foreslås også at regjeringens etterlønnsordning betegnes «fratredelsesytelse», slik som den foreslåtte nye ordningen for stortingsrepresentanter.

Presidentskapet støtter regjeringens forslag om at medlemskapet i den nye pensjonsordningen bør opprettholdes i den tiden regjeringsmedlemmer er pålagt karantene før overgang til ny stilling, og at godtgjørelse mottatt i karantenetiden bør gi grunnlag for opptjening i den nye pensjonsordningen. Karantene er noe som eventuelt pålegges det enkelte regjeringsmedlem, og som innebærer at vedkommende for en avgrenset periode, inntil seks måneder, ikke kan tiltre visse stillinger, ta visse verv eller liknende, jf. de nevnte Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere punkt 1. Dette kan innebære at regjeringsmedlemmet i praksis avskjæres fra å tiltre relevante stillinger, og dermed også eventuell opptjening av annen tjenestepensjon. Etter presidentskapets mening er det da rimelig at vedkommende fortsetter medlemskapet og pensjonsopptjeningen i pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer for den tiden karantenen varer. Det vises til lovforslaget § 1‑2 tredje ledd.

Etter presidentskapets mening stiller dette seg annerledes når det gjelder de foreslåtte nye ordningene med fratredelsesytelse og etterlønn. Dette er ytelser som den enkelte stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem mottar frivilling, som det i hovedsak må søkes om, og som mottas etter at vervet eller tjenesten som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem faktisk er avsluttet. Etter presidentskapets mening er det da ikke naturlig at mottak av fratredelsesytelse eller etterlønn fra Stortinget eller regjeringen gir grunnlag for fortsatt medlemskap og opptjening i den særlige pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Slike ytelser vil imidlertid gi grunnlag for opptjening av alminnelige pensjonsrettigheter i folketrygden.

2.2.7 Uførepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Som nevnt i punkt 1.8 ovenfor la regjeringen 27. mai 2011 frem Prop. 130 L (2010–2011) om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre i folketrygden. Denne proposisjonen er for tiden til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Regjeringen har også varslet en gjennomgang av skattereglene for personer med uføretrygd, og at reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses de foreslåtte nye reglene om uføretrygd i folketrygden. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at dagens uføreordninger videreføres inntil videre som en bruttoordning, og at innføring av en ny netto uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utsettes til det er kjent hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses uføretrygden i folketrygden. Det foreslås som en midlertidig løsning at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget § 5-2, med visse tilpasninger.

Presidentskapet støtter regjeringens vurderinger av dette, og forslaget om en midlertidig uførepensjonsordning etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse. Presidentskapet forutsetter at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om en ny netto uførepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette når det er klart hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses uføretrygden i folketrygden.

2.2.8 Utsettelse av etterlattepensjon for samboere i påvente av gjennomgang av etterlattepensjon i offentlige tjeneste-pensjonsordninger

Som nevnt i punkt 1.10 ovenfor foreslo pensjonsutvalget at samboere skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, på lik linje med ektefeller og registrerte partnere. Regjeringen viser til at ingen offentlige tjenestepensjonsordninger i dag yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer, og foreslår at spørsmålet om innføring av etterlattepensjon til samboere utsettes til dagens ordning for etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger blir gjennomgått som en del av pensjonsreformen.

Presidentskapet støtter dette. Det har etter presidentskapets mening liten hensikt å innføre etterlattepensjon for samboere til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som den eneste offentlige tjenestepensjonsordningen, før spørsmålet om slik utvidelse av etterlattepensjonsordninger er utredet for offentlige tjenestepensjonsordninger mer generelt. Presidentskapet forutsetter at regjeringen følger opp pensjonsutvalgets forslag om at samboere skal ha rett til etterlattepensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og kommer tilbake til Stortinget med en sak om det når dette er nærmere utredet for andre offentlige tjenestepensjonsordninger.

Presidentskapet slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til videreføring og tilpasning av gjeldende regler om etterlattepensjon i den nye pensjonsordningen.

2.2.9 Øvrige justeringer av regjeringens lovforslag

I regjeringens lovforslag § 3-3 første punktum foreslås regelen om minst tre års opptjeningstid i stortingspensjonsordningen for å ha rett til alderspensjon, videreført for dem som har opptjent rettigheter etter den gjeldende ordningen. Som nevnt i punkt 1.3.2 ovenfor kan imidlertid også kortere opptjeningstid gi grunnlag for pensjonsrett dersom man har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning som omfattes av reglene om sammenlegging av tjenestetid i samordningsloven § 6. Presidentskapet foreslår at det tas inn en henvisning til samordningsloven § 6 for å gjøre dette klarere.

Det samme foreslås i lovforslaget § 4-3 første punktum, som gjelder krav til opptjeningstid i den gjeldende pensjonsordningen for statsråder.

Etter presidentskapets mening bør loven gis en passende korttittel, for å gjøre det enklere å henvise til den fra annet lovverk. Presidentskapet foreslår korttittelen «stortings- og regjeringspensjonsloven».

2.3 Iverksetting av de nye pensjonsreglene. Ikrafttredelse og overgangsregler

2.3.1 Tidspunkt for ikrafttredelse av loven

Justisdepartementets lovavdeling har i brev 19. mai 2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober 2011 til Statsministerens kontor, vurdert grunnlovsmessigheten av å iverksette nye pensjonsregler for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra et tidligere tidspunkt enn vedtakelsen av nye lovregler om dette. Lovavdelingens to uttalelser er inntatt som vedlegg til proposisjonen. Lovavdelingens grunnlovsvurderinger er omtalt i punkt 1.4.2 ovenfor.

Presidentskapets flertall, alle unntatt Akhtar Chaudhry, tar Lovavdelingens grunnlovsvurderinger til etterretning. Dette innebærer at de nye pensjonsreglene ikke kan gis virkning fra et tidligere tidspunkt enn vedtakelsen av lovforslaget i innstillingen her, bortsett fra for stortingsrepresentanter uten opptjening i stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, og for regjeringsmedlemmer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter i den gjeldende statsrådspensjonsordningen før den nye lovens ikrafttredelse.

Gitt disse forutsetningene, har flertallet konkludert med at den nye loven bør settes i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder og lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Se flertallets lovforslag § 9-1.

For enkelte grupper vil flertallet imidlertid foreslå at reglene i den nye loven gis virkning allerede fra 1. oktober 2009, se nedenfor.

Presidentskapets medlem Øyvind Korsberg viser til at Prop. 9 L (2011–2012) ble overbrakt Stortinget 15. november 2011, noe som medfører svært kort behandlingstid på kompliserte juridiske spørsmål. Den korte behandlingstiden medfører også svært begrenset mulighet for å innhente juridisk kompetanse og vurderinger utover det som er kommet fra Lovavdelingen og regjeringen. Dette medlem viser til at den nye loven foreslås satt i kraft 1. januar 2012, noe dette medlem da må forutsette ikke er i strid med Grunnloven og gjeldende lovverk og vil for øvrig vise til at ikrafttredelse 1. oktober 2013 helt klart ville vært innenfor rammene av lovverket.

Dette medlem antar likevel at det kan eksistere usikkerhetsmomenter knyttet til lovligheten av den nye ordningen, men må legge til grunn av lovarbeidet utført av regjeringen på oppdrag fra Stortinget, ikke vil føre til rettssaker i kjølvannet av vedtaket.

Dette medlem vil også bemerke at stortingsrepresentantenes samlede godtgjørelse består både av ordinær godtgjørelse og av pensjon. En endring av ett element får selvsagt konsekvenser for den samlede godtgjørelse, selv om dette medlem fullt ut anerkjenner behovet for å gjøre endringer i pensjonsordningen.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 146 L (2010–2011) og dette medlems særmerknad der, og til mindretallsmerknader fra Carl I Hagen i Dokument nr. 19 (2008–2009).

Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry har merket seg at Justisdepartementets lovavdeling mener det vil være i strid med Grunnloven å gi den nye ordningen tilbakevirkende kraft fra starten av den inneværende valgperioden. Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen ikke har tatt stilling i saken, men overlatt til Stortinget å avgjøre tidspunkt for ikrafttredelse.

Dette medlem viser til at Lovavdelingens sentrale premiss er at Grunnlovens vern mot tilbakevirkning av nye lover må gjelde helt frem til ny lov er formelt vedtatt. Varsling av ny lov er ikke tilstrekkelig. Lovavdelingens anbefaling vil etter dette medlems oppfatning sette stortingsrepresentantene i en situasjon der de må gjøre vedtak som gir dem sjøl vesentlige økonomiske fordeler, for å unngå at stortingsrepresentantene gjør overgrep mot stortingsrepresentantene som stortingsrepresentantene har bedt om. Dette medlem vil gi uttrykk for at dette vil være svært krevende å forsvare.

Dette medlem viser til at Grunnlovens vern mot overgrep fra lovgiver må være mindre strengt når det er lovgiver selv som rammes. Når den lovgivende forsamling enstemmig har bedt om at loven skal få et bestemt virkningstidspunkt, kan det ikke regnes som et overgrep fra lovgivers side å gi loven dette virkningstidspunktet sjøl om det faktisk ligger tilbake i tid. Dette forsterkes av at det dreier seg om økonomiske konsekvenser som ligger fram i tid, og som altså har vært forventet av dem som rammes.

Dette medlem viser til at ved å følge lovavdelingens anbefaling, vil man skape den underlige situasjon at de som allerede har opptjening fra den gamle, meget gode, ordningen, får ytterligere opptjening fra denne, samtidig som nye representanter får opptjening fra den nye og dårligere ordningen. Det er et brudd med grunnleggende rettferdighetsprinsipper.

Dette medlem viser til at det at den nye ordningen skulle gjelde for nye representanter, ble slått fast gjennom lovendring 19. juni 2009 nr. 62, der det ble gjort følgende tilføyelse i stortingspensjonsloven § 12 annet ledd:

«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»

Presidentskapet presiserte i Innst. O. nr. 128 (2008–2009) at dette ikke gjaldt representanter med opptjening etter gammel ordning:

«Presidentskapet presiserer at man ved denne bestemmelsen ikke har ment å gi uttrykk for noen oppfatning mht. om, og i tilfelle hvordan, nye regler skal kunne komme til anvendelse på representanter som allerede har opparbeidet rettigheter etter loven. Regelen kan således ikke tolkes antitetisk.»

Siste setning i sitatet understreker at lovforbeholdet ikke betød at man hadde bestemt at representanter med opptjening etter gammel ordning skulle ha et annet ikrafttredelsestidspunkt. En nærliggende tolkning er at forrige Storting ville varsle de representanter som ikke hadde vært med på behandlingen, om at pensjonsordningen ville bli endret. Samme hensyn gjaldt ikke for representanter som hadde vært med på behandlingen av den innstillingen.

Dette ble videre behandlet i Innst. 83 S (2009–2010), der tidspunktet for ikrafttredelse ble nevnt spesifikt:

«Et flertall i utvalget foreslår at det innføres en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og for regjeringsmedlemmer basert på hovedlinjene i ordningen for ny folketrygd. Forslaget er at ny ordning skal gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter fra høsten 2009, og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter valget 2009.»

Saksordfører Korsberg sa i sitt innlegg i salen 10. desember 2009 (det eneste innlegget i debatten):

«Stortinget vedtok i vår en ny pensjonsordning som skal gjøres gjeldende for nye representanter fra og med inneværende høst. De som har full opptjening i tidligere ordninger, beholder den, mens de som har delvis opptjening, vil få opptjening beregnet dels etter ny, dels etter gammel ordning.»

At dette tidspunktet for ikrafttredelse var et sentralt premiss som stortingsrepresentantene var klar over, framgår også av Stortingets egen omtale av saken på stortinget.no, der det under overskriften «Vedtak i korthet» står:

«Ny ordning er forutsatt innført for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med virkning fra høsten 2009.»

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer trer i kraft for nye stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med opptjening fra gammel ordning, fra 1. oktober 2009. Som følge av dette foreslår dette medlem en alternativ formulering av loven § 9-1 første ledd, jf. punkt 3 nedenfor. Det vil da ikke være nødvendig med en overgangsbestemmelse, og dette medlem vil derfor stemme imot flertallets lovforslag § 9-2.

2.3.2 Valg av iverksettingstidspunkt og overgangsregler for særlige grupper

Presidentskapet har som nevnt hele tiden hatt som forutsetning at de nye pensjonsreglene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skulle settes i verk så snart som mulig.

Presidentskapets flertall, alle unntatt Akhtar Chaudhry, vil stå fast ved dette, og vil derfor foreslå at 1. oktober 2009 fastholdes som virkningstidspunkt for de nye pensjonsreglene så langt dette ikke kommer i konflikt med Grunnloven.

Flertallet vil påpeke at dette innebærer at de nye pensjonsreglene kan gis virkning fra 1. oktober 2009 for det første for alle stortingsrepresentanter som ikke hadde tjent opp rett til pensjon i den gjeldende stortingspensjonsordningen før dette. Dette gjelder representanter som ikke hadde møtt på Stortinget i mer enn seks måneder til sammen før den tid, jf. minstekravet til opptjeningstid i stortingspensjonsloven § 2 annet ledd. Det gjelder også representanter som hadde møtt i mer enn seks måneder til sammen før den tid, men som per 1. oktober 2009 ikke hadde oppfylt kravet om tre års samlet opptjeningstid, jf. stortingspensjonsloven § 2 første ledd, også tatt i betraktning sammenlegging med eventuell opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Etter samordningsloven § 6 første ledd bokstav a kan tjenestetid på mer enn 1/10 av full pensjonsgivende tjenestetid i en tjenestepensjonsordning, legges sammen med tjenestetid av en viss lengde i andre offentlige tjenestepensjonsordninger (dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.5.2). Det vil si at man kan få rett til pensjon etter stortingspensjonsordningen etter en samlet tjenestetid på Stortinget på mer enn 1,2 år (438 dager), hvis man har tilstrekkelig lang opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. De nye pensjonsreglene kan altså gis virkning fra 1. oktober 2009 for representanter som på dette tidspunktet samlet sett ikke hadde møtt på Stortinget i mer enn 1,2 år (selv om de har opptjening i andre tjenestepensjonsordninger), eller som på dette tidspunktet ikke hadde mer enn tre års opptjening i pensjonsordningen (sammenlagt med opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsregler etter reglene i samordningsloven § 6).

Flertallets forslag til overgangsregel omfatter alle de nevnte tilfellene, og er inntatt i flertallets lovforslag § 9-2 første ledd bokstav a, jf. annet ledd. Flertallet presiserer at regelen i lovforslaget § 3-3 andre punktum om at det kan gis pensjon etter den gjeldende stortingspensjonsloven for kortere opptjeningstid hvis summen av opptjeningstid i ny og gammel ordning er minst tre år, jf. punkt 2.2.2 ovenfor, ikke har betydning for anvendelsen av overgangsregelen i § 9-2 første ledd bokstav a. Opptjeningstid i den nye ordningen vil altså ikke telle med ved beregningen av om en representant hadde opptjent pensjonsrettigheter etter stortingspensjonsloven per 1. oktober 2009.

For det andre kan de nye pensjonsreglene gis virkning for regjeringsmedlemmer som per 31. desember 2011 ikke har en samlet opptjeningstid som gir rett til statsrådspensjon i den någjeldende statsrådspensjonsordningen, også tatt i betraktning sammenlegging med eventuell opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger etter samordningsloven § 6. Dette er reflektert i flertallets forslag til overgangsbestemmelse i § 9-2 første ledd bokstav b, jf. annet ledd.

I det at de nye pensjonsreglene gis virkning fra og med 1. oktober 2009 for de nevnte gruppene, ligger det også at opptjening i de någjeldende pensjonsordningene «lukkes» fra denne datoen. De som omfattes av de nye pensjonsreglene fra 1. oktober 2009, vil altså fra da av ikke tjene opp rettigheter i de gjeldende pensjonsordningene. Dette foreslås presisert i flertallets lovforslag § 9-2 tredje ledd.

I proposisjonen punkt 14.3 er det for øvrig utformet utkast til regler om regulering av tidligere opptjening av pensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen (det vil si fra 1. oktober 2009 og frem til i dag), og om at slike rettigheter skal legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Det er også utformet utkast til overgangsregler for dem som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter de gjeldende pensjonsordningene. Etter flertallets vurdering er disse regelutkastene fornuftige, og de er tatt inn i flertallets lovforslag § 9-2 fjerde og femte ledd.

Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry viser til sine merknader i punkt 2.3.1 ovenfor, og sitt mindretallsforslag om ikrafttredelse av loven 1. oktober 2009.