Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4. Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Forslaget § 1 første ledd omtaler hvem loven skal gjelde for, og annet ledd gir nærmere definisjon av hvem som skal anses som fast møtende eller innkalte vararepresentanter. Forslaget lovfester langvarig og fast praksis om at vararepresentanter som møter fast, dvs. møter for stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen, eller for stortingsrepresentanter som er avgått ved døden, skal behandles som alminnelige stortingsrepresentanter når det gjelder godtgjørelser mv. Som innkalte vararepresentanter anses alle andre vararepresentanter som møter over en kortere eller lengre periode.

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende regelverk og praksis om fastsettelse av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Forslaget § 2 innebærer en videreføring av den gjeldende godtgjørelsesloven § 1, men med en presisering av at fastsettelse av godtgjørelse skjer etter innstilling fra Stortingets lønnskommisjon. Reglene om lønnskommisjonen er omtalt i Innst. S. nr. 282 (1995–1996) og er hjemlet i bestemmelser om stortingsrepresentantenes godtgjørelser § 1 bokstav a.

I § 2 annet ledd gis presidentskapet hjemmel for å oppnevne medlemmer til lønnskommisjonen, og til å gi nærmere bestemmelser om lønnskommisjonens virksomhet. Det er også tatt inn en regel om at alle medlemmene må være til stede for at lønnskommisjonen skal være beslutningsdyktig. Disse reglene er en videreføring av vedtak nr. III i Stortingets vedtak 21. juni 1996, omtalt i Innst. S nr. 282 (1995–1996).

Bestemmelsen gir nærmere regler om stortingsrepresentantenes godtgjørelse. I annet ledd er det slått fast at Stortingets president, som i dag, skal ha samme godtgjørelse som statsministeren.

I § 3 tredje ledd lovfestes godtgjørelsesordningen for innkalte vararepresentanter, hvoretter de gis godtgjørelse for de dagene eller den perioden de er innkalt til å gjøre tjeneste. Dette samsvarer med bestemmelsene § 1 bokstav a siste punktum og er fulgt i fast og langvarig praksis. I forslaget er det også spesifisert at vararepresentanten kun vil få full godtgjørelse for reisedagen hvis reisen til Stortinget varer mer enn seks timer, og påbegynnes senest kl. 18.00 dagen før første møtedag, slik det i dag er fastsatt i bestemmelsene § 8 første ledd. Forslaget innebærer at det utøves et visst skjønn når det gjelder spørsmålet om det var nødvendig for vararepresentanten å reise hjemmefra før kl. 18.00 dagen før, fremfor eventuelt å bruke en dag ekstra på hjemreise. Presidentskapet foreslår at dette videreføres.

I § 3 fjerde ledd foreslås at Stortinget gis hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om at innkalte vararepresentanter kan gis rett til å beholde godtgjørelsen i perioder der det ikke er møter i plenum, f.eks. om sommeren. Regler om dette foreslås i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter § 2, jf. Innst. 90 S (2011–2012).

I § 3 siste ledd foreslås å lovfeste ordningen med at stortingsrepresentantene utbetales godtgjørelse med 1/12 hver måned. Dette er i dag fastsatt i bestemmelsene § 1 a.

I denne bestemmelsen foreslås det en videreføring av reglene om tilleggsgodtgjørelser for visepresidentene og komitélederne, slik dette i dag er fastsatt i bestemmelsene § 2.

Her foreslår presidentskapet å lovfeste hvilken rett representantene har til å beholde godtgjørelsen under permisjoner. Regler om dette, er i dag fastsatt i bestemmelsene § 5. Presidentskapet foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler. I § 5 fjerde ledd er det imidlertid foreslått å presisere at det bare kan innvilges godtgjørelse under velferdspermisjoner over 14 dager for en tidsavgrenset periode, og ikke f.eks. «inntil videre», selv om permisjonen er innvilget slik.

Regler om dekning av reiseutgifter er i dag fastsatt i bestemmelsene § 3. Presidentskapet foreslår at det slås fast i loven at representantene har krav på slik utgiftsdekning, og at Stortinget gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette. Slike regler er foreslått i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter § 3, jf. Innst. 90 S (2011–2012).

I § 6 annet ledd åpnes det for at representanter kan be om anvisning av forskudd til dekning av tjenestereiser etter nærmere regler som fastsettes av Stortinget i forskrift. Forslaget erstatter bestemmelsen i den gjeldende loven om godtgjørelse til stortingsrepresentanter § 6. Nærmere regler om dette er foreslått i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter § 8 annet ledd, jf. Innst. 90 S (2011–2012).

Stortingsrepresentantene har i dag krav på å få dekket kostnader til én hjemreise per uke, eller to hjemreiser hvis de har barn i alderen 0 til 19 år, jf. bestemmelsene § 4 og pkt. 3 i Regler for reisedekning for stortingsrepresentanter, vedtatt av presidentskapet 11. juni 2009.

Presidentskapet foreslår at denne ordningen videreføres. I lovforslaget § 7 foreslås det at Stortinget gis hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om dekning av utgifter til pendling, flytting, hjemreiser og andre særlige utgifter i forbindelse med representantenes fravær fra hjemstedet. Regler om dette foreslås i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 90 S (2011–2012).

Presidentskapet foreslår at dagens ordning med etterlønn, fastsatt i bestemmelsene § 6 første og annet ledd, erstattes av en ny fratredelsesytelse. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 2.3 ovenfor, og det vises til omtalen der.

I forslagets § 8 annet ledd legger presidentskapet opp til at den faste og langvarige praksis vedrørende etterlønn til vararepresentanter kodifiseres i lov. Presidentskapet foreslår å presisere at det uansett ikke kan innvilges mer enn tre måneder med fratredelsesytelse i løpet av én og samme valgperiode. For fast møtende vararepresentanter gjelder i utgangspunktet samme regler som for stortingsrepresentantene.

Siste ledd åpner for at Stortinget kan gi regler om bortfall og avkorting av fratredelsesytelsen. Nærmere regler om dette foreslås i ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, jf. Innst. 90 S (2011–2012).

Presidentskapet foreslår at dagens ordning med ventegodtgjørelse etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter av 12. juni 1981 nr. 61 § 7 erstattes med en ny etterlønnsordning. Ordningen er nærmere omtalt i punkt 2.3 ovenfor, og det vises til omtalen der.

Etterlønn kan bare tilstås umiddelbart etter at perioden med innvilget fratredelsesytelse har løpt ut. Det kan altså ikke tilstås etterlønn hvis man etter perioden med fratredelsesytelse, eller i stedet for dette, f.eks. har hatt inntektsgivende arbeid, mottatt pensjon e.l.

Presidentskapet går inn for at dagens regler om feriepenger i bestemmelsene § 6 tredje og fjerde ledd, videreføres, men at satsene settes lik satsene i Hovedtariffavtalen i staten pkt. 7.6. Representantene får som hovedregel beregnet og utbetalt feriepenger først i januar året etter det året de trer ut av Stortinget.

Satsene i Hovedtariffavtalen er i dag 12 pst. (14,3 pst. for mottakere over 60 år), mens ferielovens sats er 10,2 pst. (12,5 pst. for mottakere over 60 år). Presidentskapet viser til at regjeringsmedlemmene får beregnet feriepenger på bakgrunn av reglene i Hovedtariffavtalen i staten, og mener det gir bedre samsvar med det som gjelder for sammenliknbare grupper at representantene har samme feriepengesats som regjeringen og statsansatte.

Grunnlaget for feriepengeberegningen vil være godtgjørelsen utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell fratredelsesytelse etter § 8, på samme måte som etterlønn etter dagens regler også legges til grunn for feriepengeberegning, jf. bestemmelsene § 6 tredje ledd siste punktum. Også eventuelle tilleggsgodtgjørelser etter § 4 gir grunnlag for feriepenger, da dette må anses å være en del av arbeidsvederlaget til de representantene som har slike tillegg.

Presidentskapet går inn for å videreføre regelen i bestemmelsene § 6 fjerde ledd annet punktum om at stortingsrepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget etter et valg, men som går inn i regjeringen, ikke får utbetalt feriepenger av Stortinget, jf. annet ledd.

I § 10 tredje og fjerde ledd omtales innkalte vararepresentanters rett til feriepenger. Presidentskapet foreslår at disse utbetales feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger før sommeren, slik som vanlige lønnsmottakere får etter ferieloven § 11 nr. 1. Feriepengene beregnes på grunnlag av godtgjørelsen utbetalt foregående år, jf. lovforslaget § 10 tredje ledd.

Presidentskapet går likevel inn for at innkalte vararepresentanter som får beholde godtgjørelsen etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene før sommeren, i medhold av lovforslaget § 3 fjerde ledd, ikke skal få beregnet og utbetalt feriepenger, ettersom disse mottar alminnelig stortingsgodtgjørelse i denne perioden. Disse får utbetalt feriepenger først året etter fratreden etter regelen i første ledd.

Fast møtende vararepresentanter følger i utgangspunktet reglene som gjelder for valgte representanter, og omfattes av ordningen med 1/12 godtgjørelse hver måned. De fast møtende vararepresentantene får altså normalt utbetalt feriepenger i januar året etter fratredelse fra Stortinget etter et valg, på bakgrunn av godtgjørelse utbetalt året før. Etter presidentskapets vurdering bør dette også gjelde for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom to valg, dersom de mottar godtgjørelse fra Stortinget om sommeren. Presidentskapet foreslår at fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget etter 1. juli et år, først mottar feriepenger i januar året etter, på lik linje med representanter som trer ut av Stortinget etter et valg. Dette foreslås presisert i § 10 første ledd tredje punktum. Fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget før sommeren et år, dvs. mellom 1. januar og 30. juni, bør etter presidentskapets mening få utbetalt feriepenger før sommeren det året, basert på godtgjørelsen utbetalt i foregående kalenderår, på lik linje med innkalte vararepresentanter som ikke får godtgjørelse om sommeren, jf. forslag til presisering av dette i § 10 tredje ledd tredje punktum.

I lovforslaget § 10 femte ledd er Stortinget gitt hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om beregning og utbetaling av feriepenger.

Presidentskapet går inn for å videreføre gjeldende regler fastsatt i bestemmelsene § 7 og den gjeldende godtgjørelsesloven § 4. Dersom en stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal de etterlatte utbetales representantens godtgjørelse for hele dødsmåneden og de påfølgende tre måneder. I tillegg dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med representantens begravelse.

For en innkalt vararepresentant som dør under reise til eller fra Stortinget eller i perioden vedkommende er innkalt for, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med vararepresentantens begravelse.

Loven trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tid oppheves lov 30. juni 1954 nr. 11 om godtgjørelse til stortingsrepresentanter. Bestemmelser gitt i medhold av den loven vil da også oppheves. Den nye forskriften til utfylling av den nye loven, som er foreslått formelt vedtatt med hjemmel i lov 30. juni 1954 nr. 11 om godtgjørelse til stortingsrepresentanter § 1 (jf. Innst. 90 S (2011–2012)), skal imidlertid videreføres under den nye stortingsgodtgjørelseloven, jf. lovforslaget § 12 tredje ledd.