Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Den særlige diettordningen oppheves

Stortingsrepresentantene har i dag en diettordning som utbetales for 330 dager i året. Diettordningen for stortingsrepresentantene er i en del sammenhenger kalt «dagpenger». I innstillingen her benyttes begrepet diett/diettpenger.

Systemet med diettpenger for stortingsrepresentantene skriver seg fra 1954. Begrunnelsen for å innføre slik differensiert godtgjørelse var bl.a. at representanter som hadde sin opprinnelige bopel og virksomhet utenfor Oslo hadde store ekstrautgifter i forbindelse med stortingsvervet, ved siden av at de ikke hadde den samme anledning til å skjøtte sitt yrke utenom Stortinget. Diettordningen ble senest gjennomgått i 2003, jf. Dokument nr. 17 (2002–2003), hvor det ble konkludert med at ordningen skulle videreføres.

Representanter som har bosted lenger enn 40 km fra Stortinget, mottar et beløp tilsvarende den alminnelige satsen for opphold på hybel eller brakke med kokemuligheter, fastsatt i takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet 17. desember 2010 (for inntektsåret 2010) § 1-2-2, som er kr 189 per dag, og utgjør kr 62 379 per år. Representanter som har bosted nærmere enn 40 km fra Stortinget, får utbetalt en sats tilsvarende fradragssatsen for merkostnader til ett måltid etter takseringsreglene § 1‑3‑6, som er kr 81 per dag, og utgjør kr 26 730 per år. Beløpene er gjenstand for skattetrekk, og det er opp til den enkelte representant å kreve skattefritak på selvangivelsen for deler av beløpet ut fra opplysninger om faktisk pendling. De nevnte diettsatsene utbetales automatisk til alle stortingsrepresentanter; enten lav eller høy sats avhengig av bosted.

Presidentskapet anser stortingsrepresentantenes diettordning for å være en særordning som kan gi uheldige signaler, og som kan oppfattes som om representantene har «dobbel diett» når de samtidig er på tjenestereiser og mottar diett i forbindelse med denne. Ettersom den særlige dietten utbetales uavhengig av faktisk antall døgn borte fra egen bolig, gir ordningen også utfordringer når det gjelder skattemyndighetenes krav om dokumentasjon for pendlerreiser. På denne bakgrunn går presidentskapet inn for å oppheve den gjeldende diettordningen og i stedet innføre en ordning hvor hver enkelt representant får utbetalt diett etter påkrav, ut fra faktisk opphold på pendlerbolig. Dette vil tilsvare den ordningen som gjelder for regjeringsmedlemmene. Hver enkelt representant må selv kreve å få utbetalt diettsats for de døgn vedkommende oppholder seg på pendlerbolig.

Diettordningen foreslås fjernet ved at den gjeldende loven om godtgjørelse til stortingsrepresentanter oppheves fra 1. januar 2012, og med den bestemmelsene om stortingsrepresentantenes godtgjørelser vedtatt 10. november 1966.

For å kompensere for bortfallet av diettpengene, som alle stortingsrepresentanter frem til i dag har hatt som et generelt tillegg til godtgjørelsen, vil presidentskapets flertall, alle unntatt medlem Akhtar Chaudhry, foreslå at den alminnelige godtgjørelsen økes tilsvarende den lave diettsatsen, som i dag er på kr 26 730 per år. Flertallet gjør oppmerksom på at denne økningen vil være en rent teknisk endring som etter flertallets mening ikke i seg selv gir grunnlag for høyere godtgjørelse for andre grupper som får fastsatt sin godtgjørelse etter nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Det vises til forslag til vedtak III i Innst. 90 S (2011–2012).

Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry støtter opphevelsen av den gjeldende diettordningen (dagpengene). En opphevelse av diettordningen vil bli erstattet med en ordning hvor representantene vil få kompensert kostutgifter de dagene de er borte fra hjemmet. Dermed mener dette medlem at en kompensasjon for bortfall av dagens diettpenger (kr 26 700) vil bli en reell lønnsøkning. På denne bakgrunn vil dette medlem stemme imot denne kompensasjonen, jf. dette medlems merknad i Innst. 90 S (2011–2012).