2. Etterlønnsordninger
- 2.1 Dagens etterlønnsordninger for stortings-representanter
- 2.2 Pensjonsutvalgets forslag til etterlønns-ordninger
- 2.3 Presidentskapets forslag vedrørende etterlønnsordninger
Stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter på Stortinget, får etter dagens regelverk automatisk rett til én måneds fortsatt godtgjørelse. Dersom representanten ikke oppebærer lønns- eller næringsinntekt, pensjon eller lignende, kan det søkes om ytterligere to måneder godtgjørelse, som da skal avkortes mot andre inntekter. Det er ikke hjemmel for å innvilge etterlønn ut over disse tre månedene. Lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 7 åpner imidlertid for at tidligere stortingsrepresentanter som ikke har rett til alderspensjon eller uførepensjon, kan tilstås ventegodtgjørelse. Slik ventegodtgjørelse beregnes på bakgrunn av representantens funksjonstid (på samme måte som alderspensjon), og kan tilstås for maksimalt tre år av gangen. I praksis har det vært stilt krav om at mottakeren må være aktivt arbeidssøkende, med månedlig rapportering til presidentskapet. Ventegodtgjørelsen har også vært avkortet mot andre inntekter. Ordningen er å anse som en pensjonsytelse, og gir derfor ikke grunnlag for rettigheter etter folketrygden, f.eks. dagpenger ved arbeidsledighet, når ventegodtgjørelsen opphører. Ventegodtgjørelsen har heller ikke gitt opptjening i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter.
Pensjonsutvalgets forslag til ny etterlønnsordning fremgår av Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 7 og 9. Utvalget anbefaler å etablere en ordning som skal gi et økonomisk sikkerhetsnett ved avslutning av stortingsvervet, i påvente av nytt arbeid. Utvalget foreslår å gi fratrådte representanter ubetinget rett til en ytelse tilsvarende den alminnelige stortingsgodtgjørelsen i en periode på 3 måneder etter fratredelse (kalt fratredelsesytelse). Deretter skal det på visse vilkår være mulighet for å få etterlønn i inntil 12 måneder, men med avkorting mot annen inntekt. Etter dette skal den det gjelder ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet på grunnlag av den mottatte etterlønnen, på lik linje med øvrige arbeidstakere. Dagens etterlønnsordninger, og stortingsrepresentantenes adgang til å søke ventegodtgjørelse, foreslås opphevet.
Presidentskapet tilrår at det innføres etterlønnsordninger som foreslått av pensjonsutvalget, med mulighet for fratredelsesytelse i 3 måneder, og etterlønn i 12 måneder, men at ytelsene betinger søknad fra representanten. Representantene skal ikke lenger kunne få utbetalt ytelser fra Stortinget etter fratreden som stortingsrepresentant hvis de ikke selv mener de har behov for det og tar initiativ til det. Videre ønsker presidentskapet at ytelsene skal avkortes mot annen lønns- og næringsinntekt, og at det knyttes krav om aktiv arbeidssøking eller relevant utdanning i perioden for etterlønn. Det vises til lovforslaget §§ 8 og 9 om henholdsvis fratredelsesytelse og etterlønn.
I begge de foreslåtte bestemmelsene er Stortinget gitt hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om avkorting mv. Slike nærmere regler om avkorting og bortfall mv. er tatt inn i forslaget til ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentantene § 9, jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Både fratredelsesytelse og etterlønn skal innberettes som lønn, og vil således inngå i dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven kap. 4. Tidligere representanter som etter etterlønnsperiodene (3 + 12 måneder) fortsatt står uten arbeid, vil således ha grunnlag for å søke om ordinære dagpenger under arbeidsløshet.
Presidentskapet er i utgangspunktet enig i at det videreføres en ordning med tre måneder fratredelsesytelse med full lønn. Men siden etterlønn er ment å skulle kompensere for bortfalt inntekt, foreslår presidentskapet – i motsetning til pensjonsutvalget – å innføre regler om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse dersom man oppebærer inntekt av arbeid i samme periode. Presidentskapet går derfor inn for at ny ordning med fratredelsesytelse skal være gjenstand for avkorting, og at nærmere regler om avkorting fastsettes i forskrift.
Presidentskapet legger opp til at alle må søke om fratredelsesytelse, også for første måned etter fratredelse. Ytelsen skal, som i dag, tilsvare størrelsen på alminnelig godtgjørelse for representantene. Eventuell tilleggsgodtgjørelse etter § 4 skal ikke gi grunnlag for høyere fratredelsesytelse. Det samme gjelder for stortingspresidentens forhøyete godtgjørelse etter lovforslaget § 3 annet ledd. Fratredelsesytelsen vil gi grunnlag for feriepenger på samme måte som etterlønnsordningen i dag.
Presidentskapet legger til grunn at fratredelsesytelse ikke skal gi grunnlag for opptjening av pensjon etter den nye loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Se nærmere begrunnelse for dette i Innst. 97 L (2011–2012) om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Fratredelsesytelse vil imidlertid gi grunnlag for opptjening av alminnelige pensjonsrettigheter i folketrygden, på samme måte som personinntekt ellers.
Når det gjelder vararepresentanter, åpner regelverket i dag for at vararepresentanter i visse tilfeller kan tilstås etterlønn i inntil tre måneder, på lik linje med valgte representanter. Ordningen har vært forbeholdt vararepresentanter som møter fast for regjeringsmedlemmer eller for representanter som er avgått ved døden (fast møtende vararepresentanter). I praksis har imidlertid også innkalte vararepresentanter som har møtt over lengre perioder, f.eks. ved langvarig sykdom eller permisjon, blitt innvilget etterlønn når særlige forhold har foreligget. Presidentskapet har i vedtak av 20. november 1997 fastslått at vararepresentanter som har møtt sammenhengende mindre enn 12 måneder i én valgperiode, som hovedregel ikke kan tilstås etterlønn utover én måned, mens vararepresentanter med sammenhengende funksjonstid på minst 12 måneder i én valgperiode, vil kunne tilstås inntil tre måneder etterlønn. Denne praksisen foreslås tatt inn i lovforslaget § 8 annet ledd.
Presidentskapet mener at begrepet «fratredelsesytelse» bør benyttes også for regjeringens etterlønnsordning, og fremmer dessuten forslag om at regjeringsmedlemmer som er stortingsrepresentanter ikke skal kunne motta slik ytelse ved overgang fra regjeringen til Stortinget. Det vises til forslag II i Innst. 90 S (2011–2012).
Etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 7, kan det – dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det – ytes ventegodtgjørelse til avgåtte stortingsrepresentanter. Slik ventegodtgjørelse kan innvilges i høyst tre år om gangen, og kan normalt ikke overstige den alderspensjon vedkommende representant ville vært berettiget til ut fra sin funksjonstid. Ventegodtgjørelse gir ikke pensjonsopptjening eller andre rettigheter i trygdesystemet.
Pensjonsutvalget går inn for å erstatte ventegodtgjørelsen med en etterlønnsordning som ytes i maksimalt 12 måneder, med krav om aktiv arbeidssøking i perioden, og avkorting mot eventuelle øvrige inntekter.
Presidentskapet foreslår å innføre en etterlønnsperiode på maksimalt 12 måneder som tilsvarer 66 pst. av den til enhver tid gjeldende stortingsgodtgjørelse. Etterlønn ytes bare etter at perioden med innvilget fratredelsesytelse har løpt ut. Størrelsen på etterlønnen skal være lik for alle stortingsrepresentanter, dvs. at eventuelle tilleggsgodtgjørelser eller den forhøyete godtgjørelsen til stortingspresidenten, ikke skal tas med i grunnlaget for beregning av etterlønn. Etter presidentskapets mening bør etterlønn bare kunne tilstås valgte stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter, og ikke innkalte vararepresentanter.
Det foreslås også at Stortinget kan fastsette nærmere regler for bortfall og avkorting av etterlønn mot øvrig inntekt som oppebæres i perioden, slik som for fratredelsesytelse. I motsetning til pensjonsutvalget går presidentskapet også inn for at det kan gis etterlønn i forbindelse med nødvendig relevant kompetanseheving, herunder under ny utdanning, og at det kan stilles vilkår om dette. Nærmere regler om bortfall og avkorting, og krav om aktiv arbeidssøking eller utdanning, foreslås tatt inn i den nye forskriften, jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Presidentskapet vil videre foreslå at gjeldende krav om meldeplikt og innsending av nødvendig dokumentasjon på aktiv arbeidssøking videreføres for mottakerne av etterlønn, slik som etter ventegodtgjørelsesordningen i dag. Hjemmel for nærmere retningslinjer om dette foreslås tatt inn i den nye forskriften. Det vises til lovforslaget § 9.