4. Anmodningsvedtak fra stortings-sesjonen 2008-2009
«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet er ferdigstilt.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har lagt til grunn at anmodningsvedtaket skulle følges opp i gjennom arbeidet med ny helse- og omsorgstjenestelov i kommunene. I lovens forarbeider redegjøres det for kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste, herunder en beskrivelse av formål og hva psykisk helsetjeneste i kommunen omfatter. Videre presiseres det i forarbeidene at ansvaret er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede reguleringen av helse- og omsorgstjenester vedtatt i lovens § 3-2 første ledd nr. 1-6. For å tydeliggjøre kommunens ansvar er det i lovens § 3-1 andre ledd presisert at blant annet psykisk helse vil være omfattet av kommunens sørge-for-ansvar;
'Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.'
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) ble vedtatt av Stortinget i juni 2011.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, anser at vedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp, og viser til merknad fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i helse- og omsorgskomiteen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 24. august 2011, der det gjøres rede for oppfølgingen av Stortingets vedtak om å utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene. Disse medlemmer mener svaret fra departementet ikke følger opp anmodningsvedtaket i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer forstår anmodningsvedtaket slik at Stortinget forutsetter en egen utredning som deretter skal legges frem for behandling i Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vedtaket ber regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene. Disse medlemmer viser til departementets redegjørelse over, og finner at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:79 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens «Opptrappingsplan for rusfeltet 2007–2010» med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september 2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen, St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i den kommende meldingen til Stortinget om rusmiddelpolitikken. Det tas sikte på å legge frem meldingen til Stortinget i 2012. Oppfølgingen av Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i den kommende meldingen til Stortinget om ruspolitikken. Komiteen registrerer at fremleggelse av meldingen er utsatt til 2012 og avventer denne før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket gjennom tiltak og vurderinger både knyttet til ny offentlig spesialistgodkjenningsordning og hvordan spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for ulike helsepersonellgrupper skal organiseres fremover. Med vilkår for fremtidige spesialistutdanninger, legger departementet til grunn at det bes om å vurdere krav til struktur og innhold i dagens offentlige spesialistutdanninger og å vurdere om også andre helsepersonellgrupper skal kunne få offentlig spesialistutdanning.
Departementet har med bakgrunn i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 83 (2008-2009), jf. Innst. O. nr. 122 (2008-2009), gitt Helsedirektoratet i oppgave å forberede og overta ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere med iverksetting fom. høsten 2011. Organisatorisk vil saksbehandling utføres og godkjenning gis av Helsedirektoratet. Samtidig vil aktuelle yrkesorganisasjoner gi faglig bistand til Helsedirektoratet etter nærmere avtale. Helsedirektoratet er videre gitt i oppgave å starte en gjennomgang av organisering og vilkår for utdanning av spesialister i helsevesenet. Helsedirektoratet skal spesielt gjennomgå og vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialistutdanning av leger, både med hensyn til struktur og innhold. Fremtidig innretting må gjenspeile faktiske og framtidige oppgaver, samt ta hensyn til nye og endrede kompetansebehov som følge av utviklingen av helsetjenesten, oppfølging av samhandlingsreformen og medisinskfaglig utvikling. I arbeidet må det blant annet vurderes hvilke fagområder som må styrkes kapasitetsmessig ved å utdanne flere spesialister, og hvilke fagområder det vil være tilfredsstillende tilgang av nye spesialister på kort og lang sikt. Sentrale myndigheters behov for rådgivende organer skal også vurderes. Helsedirektoratet skal videre vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig at flere yrkesgrupper enn dagens tre, bør gis offentlig spesialistgodkjenning. Departementet har vektlagt at direktoratet skal etablere godt samarbeid med berørte yrkesorganisasjoner.
Det er en relativ omfattende prosess før alle forhold knyttet til anmodningsvedtaket er avklart. Departementet legger derfor til grunn at oppfølgingen av de ulike elementene som inngår vil bli omtalt i årlige statsbudsjett. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en samlet oppfølging av anmodningsvedtaket, slik vedtaket forutsetter.»
Komiteen viser til anmodningsvedtaket og konstaterer at vedtaket ikke kan utkvitteres. Komiteen avventer en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.