2. Anmodningsvedtak i stortings-sesjonen 2010–2011
- 2.1 Helse- og omsorgsdepartementet
- 2.2 Justis- og politidepartementet
- 2.3 Miljøverndepartementet
- 2.4 Utenriksdepartementet
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop. 1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
I Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet heter det følgende om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 686:
«Ny lov om kommunal helse- og omsorgstjenester ble vedtatt i juni 2011. Loven vil tre i kraft fra 1. januar 2012. Det utarbeides forskrifter og rundskriv som vil tre i kraft fra samme tidspunkt som loven. I loven er kommunens plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse videreført og understreket ved en egen bestemmelse. Ved Stortingets behandling av ny lov ble regjeringen anmodet om å utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene av forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor de samme økonomiske rammer som gjelder i dag.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til brukerstyrt personlig assistanse innenfor samme økonomiske ramme som i dag. Departementet vil på ordinær måte, og så snart som mulig, sende ut et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser.»
Komiteen registrerer at departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede saken og avventer tilbakemelding om resultatet før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge avtalen som den ligger i Innst. 275 L (2010–2011) til grunn for sitt arbeid med dette sakskomplekset.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 10. august 2011:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt arbeid med sikte på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen. Stortinget vil bli nærmere orientert om oppfølgingen i Prop. 1 S (2011–2012).»
I Prop. 1 S (2011-2012) Justis- og politidepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 473:
«Justisdepartementet har igangsatt arbeid med sikte på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen. Stortinget vedtok i april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal implementeres i norsk lovgivning. Loven skal tre i kraft senest 1. juli 2012. Denne tiden trengs for å få på plass de forutsetninger for ikrafttredelse som følger av avtalen.
Som et ledd i implementeringen av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene i 2012 få ansvaret for behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Dette er en ny sakstype for domstolene. Som følge av dette foreslås bevilgningen til domstolene økt til dekning av utgifter til kompetansehevende tiltak og til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett, som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes ordinære åpningstid.
Endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett er vedtatt av Stortinget. Lovgivningen åpner for at politiet kan avlytte kommunikasjon på telefoni og over data-nettverk. Kommunikasjonsteknologien utvikler seg svært raskt, og politiet må være i stand til å monitorere kommunikasjon uavhengig av teknologi. Vedtaket vil sikre politiet tilgang til trafikkdata og være en viktig kilde for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Prosjektet ved Kripos for å etablere en fremtidsrettet, nasjonal løsning for kommunikasjonskontroll videreføres.
Teleoperatørene har en plikt til å legge til rette for offentlige myndigheters tilgang til data, mens staten må dekke merkostnadene som følger av tilbydernes driftskostnader når tilretteleggingsplikten oppfylles. Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide en ny modell for fordeling av kostnadene mellom staten (ved politiet) og ekombransjen. Arbeidsgruppen har frist til 31. desember 2011.
Etterforskning av IKT-kriminalitet krever både kompetanse og mulighet for sporing og sikring av beviser i elektroniske medier. Dette gir politiet fortsatt mulighet til å sikre beviser ved alvorlig IKT-kriminalitet. I løpet av 2012 vil politiet ha på plass systemer som sikrer nødvendig tilgang til beviser hos aktuelle leverandører av kommunikasjonstjenester.
Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) og Prop. 12 L (2009–2010). Lovens hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte.
Politiregisterlovens iverksetting er avhengig av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt, og vil tre i kraft senest 1. juli 2012, samtidig med endringene knyttet til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Ikrafttredelse er utsatt fra 1. april til 1. juli 2012 på grunn av vanskelige arbeidsforhold og noe redusert aktivitet i departementet etter terrorangrepet 22. juli. Politiets IKT-systemer må fornyes slik at de kan håndtere nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov. Iverksetting av politiregisterlovens § 17 kravet til sporbarhet, utsettes til etter 2012 i påvente av fornying av politiets IKT-systemer.
Departementet skal besørge at det nedsettes et arbeid for å lovregulere nødrettsuthenting av trafikkdata.
Datatilsynet vil bli styrket for å kunne ivareta kontrollansvaret som er forutsatt etter politiregisterloven.»
Komiteen har merket seg at regjeringen har igangsatt arbeid med å følge opp vedtaket, men avventer iverksettelse før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2011:
«Miljøverndepartementet vil igangsette et arbeid med en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende regelverk for å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder for nye friluftsformer. Gjennomgangen vil bli lagt frem for Stortinget i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet.»
Komiteen har merket seg at anmodningen gjelder statsbudsjettet for 2013 og noterer vedtaket til observasjon i påvente av fremleggelsen av budsjettet høsten 2012.
«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med sikte på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 19. august 2011:
«Anmodningsvedtaket ble overført til den nordiske samarbeidsministeren fra Utenriksdepartementet juni 2011. Høsten 2010, før Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november, igangsatte de nordiske samarbeidsministrene et arbeid med sikte på å effektivisere og modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringene i Nordisk Ministerråd. Arbeidet vil fortsette under norsk formannskap i 2012. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om dette arbeidet.»
Komiteen registrerer at regjeringen følger opp anmodningen om en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd og avventer tilbakemelding om resultatene før vedtaket kvitteres ut.