1.1 Sammendrag

1.1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 9 b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).

Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet var meget stort.

Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) sidene 90–92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004). Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005 til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.

1.1.2 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2010–2011. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.

I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel 3.

Kapittel 4 inneholder en omtale av 8 vedtak fra stortingssesjonen 2008–2009. Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 167 S (2010–2011) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at

«… når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessige, må regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort.»

Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølging. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.

Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.

Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket, vil dette framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2010–2011.

1.2 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det i meldingsperioden er fremmet syv anmodningsvedtak, hvorav tre kan utkvitteres. I tillegg redegjør meldingen for anmodningsvedtak fra stortingssesjonene 2009–2010 og 2008–2009 hvor det gjensto henholdsvis syv og åtte vedtak. Komiteen viser til at den er enig om at fem av disse vedtakene fortsatt vil bli fulgt opp av komiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i tillegg til sine merknader til oppfølging av vedtak nr. 122 fra stortingssesjonen 2008–2009 under Helse- og omsorgsdepartementet. Flertallet anser ikke dette vedtaket for tilfredsstillende fulgt opp, og viser til sine merknader under dette vedtaket.

Komiteen har merket seg at antall anmodningsvedtak holder seg på et lavt nivå.

Komiteen registrerer at det heller ikke i stortingssesjonen 2010–2011 er fattet utredningsvedtak.

Komiteen har valgt å kommentere de vedtak som etter komiteens mening fortjener oppmerksomhet og tar de øvrige svar til orientering.