Det er gjort store endringer i folketrygdens
alderspensjon fra 1. januar 2011. Det er åpnet for fleksibelt uttak
av hel eller delvis pensjon fra 62 år. Det er innført nøytrale uttaksregler,
som innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut.
Det er også innført levealdersjustering, som innebærer at når levealderen
øker må man jobbe noe lenger for å få like høy pensjon som tidligere
årskull. Pensjon under utbetaling skal reguleres noe lavere enn
den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Samtidig er det innført
nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden. På grunn
av det nye regelverket for alderspensjon må det gjøres nødvendige
tilpasninger i alderspensjonen til personer som har mottatt den
nye uføretrygden som er foreslått i proposisjonens kapittel 7.
Ved lov 4. juni 2010 nr. 17, jf. Prop. 82 L
(2009–2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen –
tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens
uførepensjon) og Innst. 251 L (2009–2010), har Stortinget vedtatt nødvendige
midlertidige regler om forholdet mellom alderspensjon og dagens
uførepensjon. Hensikten med disse reglene er at overgangen mellom
dagens uførepensjon og fleksibel alderspensjon skal fungere fra
2011 og frem til ny uføretrygd iverksettes. I tråd med forutsetningene
i Prop. 82 L (2009–2010) fremmes det i proposisjonen forslag om
varige løsninger tilpasset den nye uføretrygden basert på Uførepensjonsutvalgets
forslag i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.
Dagens uførepensjon beregnes i det vesentlige som
en fremtidig alderspensjon. Dette er foreslått erstattet av en ny
uføretrygd beregnet som 66 pst. av et inntektsgrunnlag i en nærmere angitt
periode forut for uføretidspunktet, jf. proposisjonens kapittel
7. Forslaget til nye regler for beregning av uføretrygd innebærer
at dagens regler for opptjening av alderspensjon til uføre også
må tilpasses.
Det må avklares om det er selve uføretrygden eller
den arbeidsinntekten som har falt bort som følge av uførheten som
skal være grunnlag for opptjening av uføres alderspensjon. Enkelte
av folketrygdens ytelser er pensjonsgivende og gir grunnlag for
opptjening av alderspensjon på samme måte som ordinær arbeidsinntekt.
Fordi uføretrygden – i motsetning til folketrygdens korttidsytelser
– i mange tilfeller gis over en lang periode, vil alderspensjonen
kunne bli uforholdsmessig lav dersom det er selve uføretrygden som
skal være pensjonsgivende. Uføres alderspensjon bør stå i et rimelig
forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får. Det foreslås derfor
at uføres opptjening til alderspensjon skal skje på grunnlag av
den arbeidsinntekten som har falt bort som følge av uførheten. Dette
er i tråd med prinsippet i dagens ordning. Opptjening av alderspensjon
gjelder også spørsmålet om hvilken prosentsats for opptjening som
skal benyttes. Blant annet for å unngå ulike opptjeningsregler avhengig
av om man mottar pensjonsgivende inntekt eller uføretrygd, foreslås
det at personer som mottar uføretrygd skal ha den samme opptjeningsprosenten
som yrkesaktive, altså 18,1 pst. av opptjeningsgrunnlaget.
Den ordinære pensjonsalderen i folketrygden
var 67 år frem til 2011, og uføre overføres også fra uførepensjon
til alderspensjon ved denne alderen. Med mulighet for fleksibelt
uttak av alderspensjon i perio-den fra 62 til 75 år er det ikke lenger
en veldefinert pensjonsalder i folketrygden. Det må derfor tas stilling
til når uføre skal gå over fra den nye uføretrygden til alderspensjon.
Selv om overgang ved 62 år kan fremstå som en logisk løsning i lys
av den nye alderspensjonen, vil dette innebære at det i så fall må
gis et eget uføretillegg ved siden av alderspensjonen for å sikre
at alderspensjonen til uføre står i et rimelig forhold til arbeidsføres
alderspensjon. Et slikt tillegg vil kunne komplisere pensjonssystemet
unødvendig. Det kan også ha en uheldig signaleffekt om overgangen
skal skje ved 62 år, siden det kan fremstå som om dette er den alderen
det er naturlig å avslutte yrkeskarrieren. Det foreslås derfor at
uføre skal overføres til alderspensjon ved fylte 67 år, som i dag.
I den nye alderspensjonen skal alle år med pensjonsopptjening
medregnes når pensjonen beregnes. Årlig pensjon avhenger både av
den opptjeningen man har samt fra hvilket tidspunkt pensjonen tas
ut. I tillegg til spørsmålet om alder for overgang fra den nye uføretrygden
til alderspensjon er det derfor også et spørsmål hvor lenge uføre
skal tjene opp pensjonsrettigheter i den nye alderspensjonen. Fordi
alle år med pensjonsopptjening skal medregnes i den nye alderspensjonen
og opptjeningselementet i den nye alderspensjonen er gunstigere
enn i dag, vil opptjening frem til 67 år (som er foreslått som alder
for overgang til alderspensjon for uføre) kunne gi betydelig høyere
alderspensjon enn det som følger av dagens regler, der det er en
øvre begrensning på 40 opptjeningsår. For at det ikke skal innføres
ytterligere aldersgrenser i pensjonssystemet, foreslås det at uføre
som skal omfattes av den nye alderspensjonen i folketrygden skal
gis opptjening frem til 62 år. Dette vil gi uføre en relativt god
alderspensjon, sammenliknet både med uføres alderspensjon etter
dagens regler og den alderspensjonen arbeidsføre vil få etter de
nye reglene. Det foreslås videre at uføre som omfattes av dagens
opptjeningsregler fortsatt skal tjene opp pensjonsrettigheter frem
til 67 år.
Det foreslås at den nye uføretrygden skal omfatte
alle uføre, og at de som mottar dagens uførepensjon skal overføres
til den nye uføretrygden, jf. proposisjonens kapittel 9. Mottakere av
uføretrygd vil dermed bestå av to grupper, både dagens mottakere
som får konvertert sin ytelse, og de som blir uføre etter at ny
uføretrygd er innført. Fordi opptjeningsreglene i den nye alderspensjonen
innføres gradvis, avhengig av fødselsår, vil det innenfor begge
gruppene være noen som skal tjene opp alderspensjon etter dagens
opptjeningsregler, og noen som er omfattet av de nye opptjeningsreglene.
Det foreslås opptjeningsregler for de ulike gruppene som har til
hensikt å sikre dem om lag lik opptjening. Det foreslås at nye mottakere
av uføretrygd skal få samme opptjeningsgrunnlag i dagens og ny alderspensjon.
Videre foreslås det at tilsvarende også skal gjelde for personer
som har blitt overført fra dagens uførepensjon til den nye uføretrygden.
Personer som mottar uføretrygd kan ha pensjonsgivende
inntekt i form av arbeidsinntekt eller annen pensjonsopptjening
samtidig som de mottar uføretrygd. Særlig gjelder dette personer
som har en uføregrad lavere enn 100 pst. I dag legges disse opptjeningsgrunnlagene
sammen, og begrenses som hovedregel til den opptjeningen man hadde
før uførheten. Det foreslås at dagens regler videreføres i dagens
alderspensjon. I ny alderspensjon foreslås det en teknisk omlegging som
innebærer at opptjeningen som ufør blir subsidiær i forhold til
inntekt. Omleggingen innebærer en forenkling og gir hovedsakelig samme
resultater som i dag.
I tillegg foreslås det enkelte tekniske tilpasninger
av gjeldende regler for opptjening av alderspensjon som følge av
forslaget om ny uføretrygd.
Når uføretrygden skal ytes frem til 67 år, og
alderspensjon kan tas ut fra 62 år, er det et spørsmål om disse
to ytelsene skal kunne kombineres i perioden fra 62 til 67 år. Ved
lov 4. juni 2010 nr. 14, jf. Prop. 82 L (2009–2010) Endringer i
folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for
alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon) og Innst. 251 L
(2009–2010), er det vedtatt en midlertidig løsning som innebærer
at gradert uførepensjon kan kombineres med fleksibel alderspensjon
fra 1. januar 2011. Summen av uføregrad og uttaksgraden for alderspensjon
kan maksimalt utgjøre 100 pst. Mottar man 50 pst. uførepensjon,
kan denne kombineres med 50 pst. alderspensjon. Uføre får dermed
mulighet til å trappe ned yrkesaktiviteten på samme måte som arbeidsføre
får. Det foreslås at de midlertidige reglene videreføres som en
varig løsning for den nye uføretrygden. Det bemerkes at hvis det
ikke åpnes for at personer med gradert uførepensjon skal kunne ta
ut alderspensjon, vil det kunne skapes et press for å øke uføregraden.
Komiteen vil påpeke
at det ved innføringen av et nytt pensjonssystem også må innføres opptjeningsregler
for alderpensjon for de som kommer fra uføretrygd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om å la opptjeningen av alderpensjon for uføre beregnes
ut fra inntekten før uførheten inntraff. Opptjening skal beregnes
likt med opptjeningen på grunnlag av inntekt. Dette gir uføre en opptjening
av alderspensjon på linje med befolkningen for øvrig. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag om opptjening av alderpensjon frem
til fylte 62 år med en overgang til alderpensjon fra fylte 67 år.
Dette gir en god balanse i forhold til alderpensjonen til befolkningen
for øvrig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stans
i opptjeningen ved 62 år må ses i sammenheng med at uføre overføres
til alderspensjon ved 67 år og at de nye opptjeningsreglene er noe gunstigere
enn de gamle opptjeningsreglene. Samlet sett vil uføre få lik alderspensjon
som arbeidsføre som står i arbeid til 65 år. Uføre som omfattes
av dagens pensjonsregler skal fortsatt ha opptjening til fylte 67
år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om å videreføre den midlertidige løsningen
som sikrer at man kan motta uførepensjon og alderspensjon i perioden
mellom 62 år og 67 år, men hvor samlet uttak ikke kan overstige
100 pst. Dette sikrer at uføre som har gradert uføretrygd får samme
anledning som andre til å trappe ned arbeidsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter reglene i dagens ordning går man over fra uførepensjon
til alderspensjon ved fylte 67 år.
Disse medlemmer er videre kjent
med at Uførepensjonsutvalget var delt i synet på når overgangen
til alderspensjon skal skje. Flertallet mente overgangen burde skje
ved 62 år. Dette vil gi lavere ytelse enn om overgangen skulle skje ved
67 år. Flertallet foreslo derfor at det skulle gis et livsvarig
tillegg til uføreordningen. Mindretallet gikk inn for at overgangen
skal skje ved fylte 67 år slik som i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til proposisjonens side 53, der departementet
blant annet skriver at Tysse (2001):
«finner at forventet pensjon har en statistisk påviselig
effekt på sannsynligheten for å bli uførepensjonist»,
og at Brinch (2009):
«finner at en reduksjon i stønadsnivået i uføreordningen
på fem prosent, kan gi en reduksjon i ny antall mottakere av uføreytelser
blant menn i aldersgruppen 52–60 år på minst fem prosent.»
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn det vil kunne være uheldig at det for mange på slutten
av yrkeskarrieren vil kunne være økonomisk lønnsomt å bli uføretrygdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dette vil, som departementet peker på, kunne øke presset
mot ordningen, og undergrave målene i pensjonsreformen. Disse
medlemmer ser likevel at en overgang til alderpensjon for
uføre ved 62 år vil kunne gi uføretrygdede en urimelig lav alderspensjon,
og støtter derfor regjeringens forslag om opptjening av alderpensjon
frem til fylte 62 år med en overgang til alderpensjon fra fylte
67 år.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å kontinuerlig følge med på hvilke konsekvenser gjennomføringen
av reformen vil ha for utviklingen i uføreordningen. Disse
medlemmer mener det vil være behov for en grundig evaluering
av reformen i 2018.