Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Dokument 8:165 S (2010–2011) om ny giv for frivilligheten og det sivile samfunn, og deler forslagsstillernes oppfatning om den ideelle sektorens betydning for samfunnet og målsettingen om å styrke denne sektoren.

Komiteen mener at et sterkt frivillig engasjement har en viktig egenverdi. I tillegg gir det også viktig bidrag til inkludering, sosial utjevning, folkehelse og utvikling av lokalsamfunn.

Komiteen mener at frivillig engasjement springer ut fra enkeltmenneskers ønsker om å etab-lere og å delta i fellesskap som de har et personlig forhold til. De ulike lag og organisasjoner driver sin virksomhet i tråd med medlemmenes og støttespillernes ønsker og behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til regjeringens omfattende satsing på frivillig sektor. Opprettelse av frivillighetssentraler, fokus på avbyråkratisering, momskompensasjonsordning, Frifond og økt kunnskap om frivillig sektors betydning og verdiskaping, er viktige bidrag som bygger opp om frivillig innsats og engasjement.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flertallet i sine merknader viser til en rekke overordnede politiske mål der frivilligheten på ulike måter er ønsket som deltager. Gjennom stimulanser for å oppnå dette styres sektoren inn på retninger som ikke nødvendigvis er i tråd med hva som ville ha vært utviklingen, dersom frivillligheten selv hadde lagt premissene. Disse medlemmer mener flertallet gjennom dette faktisk sett arbeider etter en instrumentell tilnærming til området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener også at Dokument 8:165 S (2010–2011) innehar mangler som går utover det helhetlige perspektivet. Representantforslaget har utelatt å drøfte viktige områder om utfordringer knyttet til forholdet mellom lokale og sentrale ledd i organisasjonslivet, og en mer dyptgående drøftelse av forholdet mellom stat og sivilsamfunn og den plass frivillligheten har i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener den norske velferdsdebatten i stor grad preges av et forenklet syn på samfunnet der høyresiden settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol, og lavere skatt mot mer stat. Disse medlemmer etterlyser flere perspektiver og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet består ikke bare av offentlige og kommersielle aktører, men også av en stor sivil sektor der ideelle aktører og frivillige organisasjoner spiller en helt avgjørende rolle. Offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at uten en velfungerende stat, fylkeskommuner og kommuner fungerer ikke privat sektor, og ideelle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et annet perspektiv som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn. Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ideell sektor la grunnlaget for Norges velstand og velferd. Gjennom kirkens konfirmasjonsundervisning lærte folket å lese – kanskje den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk og sosial utvikling ifølge økonomiske historikere. Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skapte fra slutten av 1700-tallet en massebevegelse med vekt på individets frihet og ansvar og myndiggjøring av folket, som var premissgivende for industrialiseringen og Norges moderne utvikling. Landets første sykehus ble opprettet av kirken i Trondheim og Oslo for rundt 700 år siden, og arbeiderbevegelsen bidro til dannelsen av velferdsstaten og våre gode arbeidstakerrettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statlig sektor har vokst betydelig i etterkrigstiden, mens økonomiske reformer siden 1980-tallet har satt markedet mer i sentrum. Disse medlemmer mener tiden nå er inne for en ny start for frivilligheten og ideell sektor. Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten. Norge bør også lede an i utviklingen av velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn må være en likeverdig pilar på linje med stat og næringsliv. Disse medlemmer deler forslagsstillernes visjon om et samfunn hvor borgerne som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet kan gjøre for dem, men hva de kan gjøre for samfunnet. Disse medlemmer vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn. Sivil sektor, frivilligheten og ideelle aktører har en selvstendig egenverdi, på grunn av den avgjørende rollen sektoren spiller i samfunnet – både for enkeltmennesket og fellesskapet. Disse medlemmer mener det handler om å styrke samspillet mellom samfunnets tre sektorer: det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet med fellesskapene i familien, lokalsamfunnet og frivilligheten.

Disse medlemmer mener det er en viktig forskjell på å legge føringer på organisasjonenes virksomhet gjennom tildelingskriterier, og det å invitere de organisasjoner som ønsker det inn til et samarbeid om å bygge gode fellesskap i lokalsamfunn og nærmiljø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at det av og til kan være et behov for statlige initiativer på konkrete områder for å gi frivilligheten et løft. Dersom det offentlige og frivilligheten sammen utvikler løsninger på samfunnsmessige utfordringer vil det være naturlig at frivilligheten videreutvikler slike tilbud på sine egne premisser. Når det offentlige tar initiativ til at nye samarbeidsløsninger kan komme på plass, bidrar det til å styrke den dynamikken som bør være mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra KS og Frivillighet Norge om en samarbeidsplattform mellom frivillig sektor og kommunene.

Mellom marked og stat

Komiteen mener at frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Deltagelse i frivillige lag og organisasjoner gir verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere.

Komiteen viser til at en høy andel av den norske befolkning har utført frivillig arbeid, og at dette bidrar betydelig til samfunnet både økonomisk og menneskelig.

Komiteen vil peke på at frivillig sektor er en viktig bidragsyter innenfor en rekke velferdsområder og bidrar til mangfold som gir gode og sunne korrektiver for offentlig sektor og markedsaktører innen disse områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det må være et hovedanliggende når man drøfter sektorens rammevilkår at man legger til grunn hvordan endringer i rammeforutsetningene kan styrke sektorens frihet til å eksistere på egne betingelser og ut fra egne forutsetninger. Disse medlemmer mener at et sterkt sivilsamfunn er et viktig overordnet samfunnsperspektiv, særlig i lys av ønsket om å balansere statens makt. Fremfor å drøfte hva sektoren skal bidra med innenfor oppramsede områder som integrering, likestilling, internasjonalt arbeid, folkehelse, mangfold og kultur, er disse medlemmer opptatt av at aktørene setter seg egne mål for sin virksomhet. At det viser seg at frivillig arbeid og engasjement gir noe tilbake på alle de områder som oppfattes som overordnede samfunnsmål, er en positiv bivirkning, og ikke et mål. Det er ikke statens anliggende å sette mål for frivillig virksomhet, men det kan konstateres at sektoren i stor grad bidrar til god samfunnsutvikling på selvstendig grunnlag uten statlig eller politisk styring. Prinsippet om autonomi, uavhengighet og armlengdes avstand svekkes gjennom flere av de foreslåtte tiltak.

Komiteen viser til at mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid i løpet av et år. Norge er på verdenstoppen i tillit både til myndigheter og hverandre, etterfulgt av Sverige, Danmark, Finland og Sveits ifølge World Values Survey. Men noen tendenser til redusert «dugnadsånd» kan spores også i Norge. Og nettopp fordi høy sosial kapital og tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, mener komiteen det er viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres for å sikre at det tas vare på.

Komiteen vil vise til oppslag i Aftenposten 12. mai 2011 der betydningen av et sosialt liv, sosiale relasjoner og sosiale nettverk dokumenteres. I artikkelen refererer en gruppe allmennleger blant annet til en stor undersøkelse publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS. Undersøkelsen viser at sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lenge med 50 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat og en stor frivillig sektor, noe flertallet mener er en stor misforståelse. Flertallet viser til at nordlige amerikanske delstater som Minnesota, som har en relativt stor offentlig sektor, har høyere sosial kapital og en mer aktiv frivillig sektor enn sørstater med en liten offentlig sektor. De skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste sosiale kapital med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes råd for å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis å trekke staten mest mulig tilbake. Staten må snarere være oppmerksom på frivillighetens karakter og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.

Sosial kapital som mål for samfunnet

Komiteen viser til St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Komiteen viser til at Norge scorer høyt på flere internasjonale barometer som måler sosial kapital. Komiteen mener at en styrking av rammebetingelsene for frivilligheten er viktig for å sikre at frivillige organisasjoner fortsatt skal være en viktig del av demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det trengs tiltak på flere felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig og ideel-l sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet, frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv, desentralisert makt og myndighet og småskoler og andre offentlige institusjoner nær folk. Disse medlemmer mener hensynet til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på linje med verdiskaping og bærekraftighet.»

Ordning med frivillig samfunnsinnsats for 16-åringer

Komiteen er opptatt av at unge skal inkluderes og gjøres kjent med betydningen av frivillig samfunnsinnsats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til tidligere gjennomganger av regelverk for opptak til høyere utdanning, og mener at det i hovedsak er resultatet fra videregående opplæring som skal legges til grunn for en rangering av kandidater til høyere utdanning. Se også omtale under punktet om «Støtte til folkehøyskoler».

Komiteen viser til at Frivillighet Norge som paraplyorganisasjon for svært mange frivillige organisasjoner i Norge har et godt utgangspunkt for å koordinere initiativer, og bidra til å utvikle ideer, som er av felles interesse for frivilligheten i vårt land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer er en idé som bør springe ut fra frivilligheten selv, og ikke komme som et statlig initiativ.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Storbritannia har etablert en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer (National Citizen Service), som kan avtjenes i skolens sommerferie. I første omgang har 12 frivillige organisasjoner blitt plukket ut for å tilby plasser i frivillige prosjekter til 11 000 16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter til å bli aktive og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte andre unge fra ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til åtte uker, inkludert et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. Dette medlem viser videre til at den britiske regjeringen i fremtiden ønsker at alle 16-åringer skal ha muligheten til å delta i en slik samfunnstjeneste. Dette medlem vil foreslå en liknende ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres et avgrenset antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på at dette så raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studie-poeng for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste får.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.»

Frivillighet på timeplanen

Komiteen viser til at aktivt medborgerskap, demokratisk deltagelse og refleksjoner rundt elevens egen rolle som en del av fellesskapet er viktige elementer i dagens samfunnsfag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det er skolen og den enkelte lærer som har et ansvar for å legge undervisningen til rette på best mulig måte for elevene. Flertallet vil likevel understreke betydningen av at frivillig sektor trekkes inn som et viktig supplement til den ordinære undervisningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at skolens dannelsesskapende rolle er sentral for Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at det i skolens formålsparagraf legges vekt på at skolen både skal gi utdannelse og dannelse:

«Skolen skal fremme demokrati (…)»

og

«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger (…) for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar og rett til medvirkning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan bruke eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt lokalsamfunn – som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe dem til å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Ungt entreprenørskap bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.»

Frivillighetsdager på ungdomsskole og videregående skole

Komiteen viser til omtale av «Frivillighet på timeplanen», og mener at frivillighetsdager gjerne kan inkluderes som en del av undervisningen. Komiteen er kjent med at det også i dag arrangeres frivillighetsdager på mange skoler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange skoler har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker Elisabeth Rønnevig i boken «Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap på norsk». Dette medlem viser til Trysil videregående skole der elevene fikk arrangere aktivitetsdag for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto for planlegging, invitasjoner og matlaging. En annen gruppe elever inviterte sjuendeklassinger fra seks grendeskoler til en dag i svømmehallen. På Storhamar videregående skole arrangerte elevene en opplevelsesdag på skolen for barnehagebarn. I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene i oppdrag å utvikle et «bli kjent-program» for innvandrere, som de løste ved å lage alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver. De skriftlige arbeidene overgikk det de presterte til vanlig. Felles for disse prosjektene er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ og ansvar, de gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle både læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd med skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Dette medlem vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Dette medlem mener det bør være én frivillighetsdag i løpet av ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående skole, f.eks. i 2. klasse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.»

Støtte til folkehøyskoler

Komiteen mener folkehøyskolene kan spille en viktig rolle for mange unge som ønsker seg et skoleår som skiller seg fra det en finner i videregående opplæring, på høyskole og universitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til dagens ordning med 2 tilleggspoeng for enten fullførte 60 studiepoeng ved universitet eller høyskole eller, ett bestått år på norsk folkehøgskole med godkjent dokumentasjon eller fullført militær eller sivil førstegangstjeneste. I tillegg har man mulighet til å opptjene alderspoeng med 2 poeng for hvert år, maks 8 poeng for 4 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører og idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. Folkehøyskolene har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Et år på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for mange, som kan skape større forutsetninger og ønske om frivillighet og engasjement i det sivile samfunn. Disse medlemmer mener disse private utdanningstilbudene må sikres gode vilkår, slik at de kan utvikle seg til også i fremtiden å sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse.

Kristiansand folkehøgskole

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil støtte at den planlagte Kristiansand folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv, men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging for alenemødre med småbarn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»

Momsfritak, forenkling og gavefradrag for frivillighet

Komiteen viser til Innst. 14 S (2010–2011) der komiteen ber regjeringen arbeide videre med forenkling av samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til at skattytere i dag har rett til fradrag i alminnelig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner. Kravet er at gaven må utgjøre minst 500 kroner i det året gaven gis.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til en undersøkelse som ble gjort i 2010 fra Frivillighet Norge som viser at for et flertall av befolkningen har skattefradragsordningen ikke avgjørende betydning for hvor mye de gir til de frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går inn for å øke fradraget fra kr 12 000 til kr 25 000 og viser til disse partiers alternative budsjettforslag for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer mener dagens momsordning i realiteten er en beskatning av frivillighet. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Det frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati, kontroll og reguleringer. Disse medlemmer vil øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner, og ha en mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte godt av gavefradraget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell sektor.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles til 25 000 kroner.»

Styrking av frivilligsentralene

Komiteen mener det er viktig at frivilligsentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere for å skape gode, levende lokalmiljø.

Komiteen viser til at det siden 2005 er gitt tilskudd til opprettelse av 118 nye frivilligsentraler. I perioden har det maksimale statlige tilskuddet til sentralene økt fra 235 000 kroner i 2005 til 300 000 kroner i forslag til budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener frivillighetssentralene må utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler, og at det statlige tilskuddet til sentralene må økes. For disse medlemmer er målet at de skal utløse frivillig engasjement til glede både for de frivillige og for dem som får tjenester eller fellesskap gjennom tjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige tilskuddet til sentralene.»

Gode rammevilkår for ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner

Komiteen mener at ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner er viktige bidragsytere til det som tilbys av det offentlige. Komiteen viser til at regjeringen er i gang med en gjennomgang av situasjonen for de ideelle aktørene. Komiteen deler forslagsstillernes utålmodighet i dette arbeidet, og ser frem til en avklaring av spørsmål knyttet til de ideelle aktørenes rammevilkår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010) – representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser til at flertallet i innstillingen (Innst. 149 S (2010–2011)) skriver at «… det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»

Flertallet viser videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010):

«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.»

Flertallet viser videre til at komiteens flertall i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 understreket at:

«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende.»

Flertallet viser til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideel-le non-profitbaserte aktørene på helse og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet. Flertallet er tilfreds med at regjeringen inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre relevante organisasjoner i det videre arbeidet, deriblant i etableringen av en rammeavtale for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle aktørene. Flertallet mener det er positivt at regjeringen sier at den ønsker å utnytte handlingsrommet i anbudsreglene og andre rettslige rammer i EØS-avtalen på en bedre måte enn i dag for at ideelle tjenesteleverandører skal få bedre og mer forutsigbare rammevilkår. Flertallet vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og at Bufdir arbeider for bedre avtaler for ideelle barnevernstiltak og ideelle fosterhjem. Flertallet vil også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet Norge i forbindelse med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom kommer-sielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Dette medlem viser videre til at Frivillighet Norge understreker at myndighetene, når det likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til at offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten de ideelle aktørene står for. Det er viktig at det offentlige tar ansvaret for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader, slik at de ideelle og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår, og at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og inngår avtaler med en varighet som skaper nødvendig forutsigbarhet.

Dette medlem vil videre peke på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet mener:

«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet, forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»

Panelet viser til at:

«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»

Dette medlem viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere.

Komiteen viser til at en aktiv frivillighet er et kjennetegn på et godt og åpent samfunn.

En aktiv frivillig sektor er etter komiteens syn en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets syn bør staten være såpass takknemlig for alt frivilligheten er og gjør at den ikke legger byråkratiske hindringer i veien for dem som vil drive frivillig virksomhet.

Komiteen vil videre understreke at det i stor grad er de frivillige organisasjonene som har vært drivkraften i forbindelse med opprettelsen av en rekke av fellesskapsløsningene og -institusjonene i dagens samfunn. Alt fra utdanningssystemet og helse- og omsorgstjenestene til all kultur og idrett har opprinnelig vært initiert og drevet av frivillige.

Frivillig kulturliv

Komiteen vil peke på den sterke sammenhengen en har mellom frivillig og profesjonelt kulturliv i Norge. Frivillig kulturliv er en viktig arena for læring og en nødvendig rekrutteringsplattform for det profesjonelle kulturlivet. Det frivillige kulturlivet er en svært viktig del av det allmenne kulturelle engasjement i befolkningen og har sin klare egenverdi. Denne breddekulturen er en av forutsetningene for framveksten av et sterkt profesjonelt kulturliv og for oppslutningen om en profesjonell kultursektor. På flere sjangerområder innen det frivillige kulturlivet finner vi kunstneriske uttrykk av høy kvalitet. Således har frivillig kulturliv både en egenverdi i seg selv som kunstnerisk produksjonsarena, som opplevelsesarena for den enkelte og som rekrutterings- og opplæringsarena for det profesjonelle kulturlivet.

Komiteen mener samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er av stor verdi. Når amatørteaterlag, orkester, korps og kor trekker inn profesjonelle krefter, gir det inspirasjon og læring for alle de medvirkende.

Vekstfond for sosial innovasjon

Komiteen viser til at Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som tilbyr mange programmer med høy kvalitet, og de har en organisasjon med få ansatte som når ut til svært mange elever og studenter.

Komiteen viser til at den økonomiske støtten Ungt Entreprenørskap får over statsbudsjettet, har en viktig betydning som grunnfinansiering, og er med og sikrer stabilitet i driften av organisasjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det trengs flere tiltak for å stimulere ideell sektor til en større rolle i velferdssamfunnet. Dette medlem vil derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i en mindre skala, mulighet til å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser ulike sosiale utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out i skolen og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn og folkehelseproblemer som røyking og overvekt. Fondet skal bestå av offentlige midler, samtidig som private givere kan inviteres til å bidra med midler.

Tilsvarende mener dette medlem at det bør etableres et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer. Siden det er snakk om oppstart av nye ideer og prosjekter hvis fremtid er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter i den forstand at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til grunn at ikke alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal bestå av offentlige midler, samtidig som private givere inviteres til å bidra med midler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til å vokse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.»

Reservebesteforeldre

Komiteen viser til at det i dag finnes flere ordninger for voksne som ønsker å hjelpe og støtte barn og unge som trenger det. Tilsynsførerordningen og ordning med støttekontakt er eksempler på dette. Komiteen viser videre til Home-Start Familiekontakten som er en organisasjon der frivillige tilbyr støtte, omsorg og praktisk hjelp for småbarnsfamilier som trenger det. Komiteen er også kjent med at Røde Kors har aktiviteter som har fokus på kontakt mellom ulike generasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener de ordningene vi har i dag, i svært stor grad oppfyller det behovet som forslagsstillerne peker på. Flertallet mener videre at løsningen derfor ikke er at regjeringen oppretter en ny ordning som konkurrent til de frivilliges tilbud, men heller å styrke de frivillige organisasjonene slik at de kan fortsette med den gode jobben de allerede gjør i dag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil etablere en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette for at seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn som ikke får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet til å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar med opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler til dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader. Dette medlem er ikke enig i at nye initiativ står i noe konkurranseforhold til eksisterende ordninger, slik regjeringspartiene hevder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre for utsatte barn.»

Seniorvenner

Komiteen viser til at frivilligsentralene vil ha en naturlig rolle i koblingen mellom personer som har et behov for ekstra assistanse, og personer som har et ønske om å bidra. Komiteen er også kjent med at ordningen som beskrives av forslagsstillerne, allerede i dag tilbys av noen frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at det ligger utenfor regjeringens ansvarsområde å opprette en ordning med seniorvenner. Flertallet mener dette er en oppgave som frivillige organisasjoner og frivilligsentralene selv kan opprette om de ønsker det. Frivilligsentralene skal være støttespillere for å skape gode lokalmiljøer og koordinerer lokalt engasjement. Flertallet har tillit til at frivilligsentralene fanger opp det behovet som er i lokalmiljøet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil etablere et program for seniorvenner som ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være rettet mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å leve uavhengig, som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige lidelser. Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp ved å bistå med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være en venn og støtte. Dette medlem merker seg at flertallet mener det ligger utenfor det offentliges oppgaver å legge til rette for denne type tiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes en ordning med seniorvenner, der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser eller andre.»

Frivillighetsavtale med bedrifter og offentlige etater

Komiteen viser til at den frivillige deltagelsen i Norge er høy, også blant dem som er i arbeidsfør alder. For å bidra til at denne andelen fortsatt skal være høy er det viktig med gode rammevilkår for frivillig sektor, blant annet gjennom momskompensasjonsordningen.

Komiteen mener videre at det er viktig at kommunene bistår frivillige organisasjoner så godt som mulig, at frivillig sektor blir hørt før beslutninger fattes, og at kommunene er bevisst på at man legger til rette for at de frivillige organisasjonene får utvikle seg videre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen med familie og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Dette medlem mener et positivt initiativ i denne sammenheng er den britiske frivillighetsavtalen som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet avtalen. Dette medlem viser til at den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000 dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Dette medlem mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale, der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin tid til frivillig arbeid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter som har inngått en slik avtale.»

Vennegrupper og skole/hjem-samarbeid

Komiteen viser til at samarbeidet mellom skole og hjem er lovfestet i opplæringslova. Alle skoler skal ha et foreldreråd med et arbeidsutvalg (FAU). Komiteen vil understreke viktigheten av en tett direkte kontakt mellom foreldre og lærer. Dette kommer også fram i opplæringslova.

Komiteen viser til at det er stor variasjon i hvordan foreldre følger opp sine barns skolegang. Komiteen viser videre til at ulike skoler har forskjellige behov og utfordringer, og at organiseringen av skole/hjem-samarbeidet derfor vil variere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at FAU spiller en viktig rolle i å sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole. Flertallet mener derfor at en egen koordinator på hver enkelt skole vil være unødvendig, og at det kan bidra til å svekke FAUs ansvar og rolle som koordinator mellom hjem og skole.

Flertallet har tillit til at foreldrene og hver enkelt skole finner gode samarbeidsrutiner for å sikre et godt skole/hjem-samarbeid. Flertallet mener at tilrettelegging av vennegrupper er en oppgave for hver enkelt skole, i samarbeid med foreldrene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barns utvikling er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg i barnas utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater og evne til å fullføre skolen. Dette medlem vil derfor ha en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang. Dette er i tråd med skolens formålsparagraf, som understreker behovet for foreldresamarbeid. Dette medlem vil også ha et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Dette medlem viser til at Gran skole i Oslo har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.

Dette medlem viser til at tiltak med såkalte vennegrupper har fungert godt. Elevenes foreldre deler seg inn i grupper og inviterer hverandre og barna hjem til seg etter tur og arrangerer ulike aktiviteter. Aktivitetene kan være rebusløp, aking, spillekveld, sang- og dansekveld eller andre aktiviteter som ikke koster noe. Vennegruppene kan også fungere som diskusjons- og samtaleforum for foreldrene der de kan diskutere problemstillinger som grensesetting, innetider på kvelden, TV-titting, dataspill og mobilbruk. Dette medlem vil foreslå at alle skoler skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper. Dette kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at skolene legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.»

Desentralisering og distriktspolitikk

Komiteen vil understreke at mulighetene for vekst og utvikling bør være de samme i hele landet, også innenfor den ideelle sektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke tilliten til de demokratiske institusjonene og folks ønske og mulighet for å engasjere seg. Flertallet mener videre at det trengs en robust distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn over hele landet.