Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Sammendrag

Forslagsstillerne legger med dette frem forslag til tiltak for å styrke frivilligheten, styrke ideell sektors plass i velferdssamfunnet og legge bedre til rette for sosiale fellesskap i ulike deler av samfunnet.

Forslagsstillerne etterlyser flere perspektiver og større bredde i debatten, og vil understreke at alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Et annet perspektiv som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet og det sivile samfunn.

Det sivile samfunn er ifølge forslagsstillerne en likeverdig pilar med stat og næringsliv. Forslagsstillerne vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn.

Mer enn halvparten av alle nordmenn deltar i frivillig arbeid i løpet av et år. Forslagsstillerne viser at fordi høy sosial kapital og tillit trolig er et av Norges fremste fortrinn som samfunn, er det viktig å være klar over betydningen av dette og hva som kan gjøres for å sikre at det tas vare på.

Noen later til å tro at det er en motsetning mellom en stor stat og en stor frivillig sektor. Det er ifølge forslagsstillerne en misforståelse. De skandinaviske landene kombinerer verdens høyeste sosiale kapital med store offentlige sektorer. Derfor er ikke forskernes råd for å stimulere frivillighet og sosial kapital nødvendigvis å trekke staten mest mulig tilbake. Forslagsstillerne viser til at staten snarere må være oppmerksom på frivillighetens karakter og betydning, støtte opp om den og gi den gode rammevilkår.

Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på flere felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig og ideell sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet, frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv, desentralisert makt og myndighet og små skoler og andre offentlige institusjoner nær folk.

Forslagsstillerne fremhever at hensynet til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet.

Forslagsstillerne vil foreslå en ordning hvor det i første omgang identifiseres et avgrenset antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på at dette så raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste får.

Forslagsstillerne vil ha frivillighet og samfunnsengasjement på timeplanen i skolen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.

Forslagsstillerne viser til at mange skoler har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid på skolen. Forslagsstillerne vil innføre frivillighetsdager der elevene kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Det bør være én frivillighetsdag i løpet av ungdomsskolen og én i løpet av videregående skole.

Forslagsstillerne viser til at folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. Forslagsstillerne vil arbeide for å sikre disse private utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne vil at et år på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.

Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Forslagsstillerne vil doble skattefradraget for gaver til ideelle organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte godt av gavefradraget.

Forslagsstillerne tar til orde for at frivillighetssentralene må utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler, og det statlige tilskuddet til sentralene må økes.

Forslagsstillerne viser til at flere frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser driver gode behandlingstilbud og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige, barnevernsbarn og eldre. Mange av disse institusjonene, som har en unik kompetanse og tradisjoner som går forut for velferdsstaten, er nå ifølge forslagsstillerne under press fra regjeringens anbudspolitikk.

Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle institusjonene må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet av ideelle organisasjoner, ikke færre. Forslagsstillerne viser til at representanter fra Kristelig Folkeparti derfor har fremmet et representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt særpreg bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Forslagsstillerne viser til at utfordringene knyttet til de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser må løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets ønske varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne krever en snarlig løsning.

Det trengs ifølge forslagsstillerne flere tiltak for å stimulere ideell sektor til en større rolle i velferdssamfunnet. Forslagsstillerne vil derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i en mindre skala, mulighet til å vokse.

Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etab-leres et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.

Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser på alvor og vil etablere en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette for at seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn som ikke får omsorg fra egne besteforeldre.

Forslagsstillerne vil også etablere et program for seniorvenner som ønsker å hjelpe voksne personer.

Forslagsstillerne viser til den britiske Frivillighetsavtalen som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet avtalen. Forslagsstillerne mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale, der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin tid til frivillig arbeid.

Forslagsstillerne viser til at barns utvikling er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg i barnas utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater og evne til å fullføre skolen. Forslagsstillerne vil derfor ha en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang. Forslagsstillerne vil også ha et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler

Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv, men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging for alenemødre med småbarn.

Et annet tiltak som ifølge forslagsstillerne har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper.

Forslagsstillerne viser til at desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke samfunnets sosiale kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene og folks ønske og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å styrke samfunnets frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse mellom nasjonale og lokale tiltak. Det trengs ifølge forslagsstillerne en robust distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn over hele landet.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

  • Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på linje med verdiskaping og bærekraftighet.

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer. Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at et år på folkehøyskole gir rett til fire studiepoeng.

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell sektor.

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles til 24 000 kroner i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.

  • Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige tilskuddet til sentralene.

  • Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et Vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til å vokse.

  • Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.

  • Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre for utsatte barn.

  • Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med seniorvenner, der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser eller andre.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter som har inngått en slik avtale.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.

  • Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at skolene legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan møtes sammen med sine barn til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.

  • Stortinget ber regjeringen bidra til at den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert.»

Neste kapittel