Forslagsstillerne viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i dag fatter vedtak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester om overtakelse av omsorgen for barn, fritakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon og vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Disse nemndene er «domstolslignende» statlige forvaltningsorgan, og kan kun overprøves av domstolene. Disse nemndene arbeider etter lignende mønster som domstolene, og fatter svært viktige beslutninger i enkeltmenneskers liv. Vedtak om bruk av tvang overfor barn, rusmisbrukere eller psykisk utviklingshemmede er høyst inngripende virkemidler.

Forslagsstillerne viser videre til at rettssikkerhet er et viktig element i Norge, og var også ett av argumentene da fylkesnemndene ble etablert i 1993. Forslagsstillerne finner derimot grunn til å stille spørsmål ved nettopp barnas rettssikkerhet i det å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet. Tvert imot anser forslagsstillerne det som viktig at beslutninger som fattes i saker mellom to parter (i tilfellet med fylkesnemndene en kommune og en privat part) er lagt til rettsapparatet, for å sikre en mest mulig lik behandling av sakene. Lik saksbehandling og like rettigheter mener forslagsstillerne er et viktig prinsipp for å sikre rettssikkerheten til barna.

Forslagsstillerne mener det er prinsipielt viktig at alle har rett til å få saker som har et så potensielt inngripende utfall, ført for rettsapparatet.

Forslagsstillerne viser også til at ikke engang i Norden er det noen generell norm for å ha en nemnd til å utføre disse oppgavene.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å legge ned fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og overføre disse nemndenes oppgaver til de ordinære domstolene.

• 2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 overføre midler for å flytte oppgaver fra fylkesnemndene til domstolene.»