Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marian-ne Marthinsen, Torstein Rudi-hagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, støtter lovens formål som er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard.

Komiteen viser til at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et hovedmål for norsk svalbardpolitikk, og det er norsk politikk at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Det er også viktig å unngå uklarheter samt å få en lik begrepsbruk, som i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) 19. juni 2009.

Komiteen mener at svalbardmiljøloven og annet miljøregelverk er det viktigste virkemidlet for å sikre at tilstedeværelse og aktivitet skjer innenfor de rammer hensynet til Svalbards særegne natur setter.

Flora og fauna, § 27 utsetting og flytting av organismer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en må forvente en økt aktivitet også opp mot de arktiske områder mht. oppdrett, og viser til at departementets forslag til endringer forutsetter at man må ha tillatelse etter svalbardmiljøloven for kultiveringstiltak på akvatiske og terrestre arter.

Disse medlemmer viser til at m.a. Svalbard næringsforening er negative til forslaget, og støtter argumentasjonen om at denne restriksjonen begrenser et mer allsidig næringsliv som kunne fått større bredde gjennom muligheten å åpne for oppdrettsnæringen.

Ny § 30 a Sikring mot isbjørnangrep

Komiteen ser behovet for en større oppmerksomhet rundt farene ved isbjørn, og støtter en ny § 30 a med presisering av viktigheten å sikre seg mot isbjørnangrep, basert på de erfaringer en har hatt de senere år med omkomne grunnet nettopp denne type angrep. Det forutsettes likevel at dette ikke fratar eksempelvis fastboende adgang til egen vurdering og ansvar for egen sikkerhet i forbindelse med fastboendes ferdsel til hytter og jaktturer.

§ 32, retten til høsting

Komiteen støtter departementets syn på at det er viktig å ta vare på fangsttradisjonen basert på en bærekraftig høsting. Den tradisjonelle fangstmannsordningen har gode og lange tradisjoner som er historisk viktig, og som la fundamentet for bosetting og inntekt, lenge før mineralforekomstene tok over som viktigste næringsaktivitet på Svalbard.

Kulturminner, § 42 automatisk fredning

Komiteen støtter departementets forslag om en oppmykning av forbudet mot telting innenfor sikringssonen på frossen og snøtildekt mark, da denne fremstår som uhensiktsmessig da telting ikke medfører fare for å forstyrre kulturlag i bakken under de nevnte forhold.

Komiteen ser at det i forslaget til lovendringer har blitt gjort en del presiseringer i kulturminnebestemmelsene, og at det er foretatt en samordning med begrepsbruken på fastlandet for å klargjøre gjeldende rett, og støtter dette. Når det gjelder bestemmelsene om arealplanlegging, er det foreslått mindre endringer og tilpasninger til dagens praksis.

Ang. arealplanen og foreslåtte endringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de foreslåtte lovendringer på arealplanområdet også støtter at lokalforvaltningen tas på alvor, og at myndighet gis til Longyearbyen lokalstyre om å fatte avgjørelse etter hele § 58 med unntak av § 58 tredje ledd bokstav c. Lokalstyret er gitt myndighet til å godkjenne arealplanen, og de bør derfor gis anledning til å treffe enkeltvedtak i saker innenfor planområdet, herunder avgjøre saker som er i strid med utfyllende bestemmelser og i planen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Longyearbyen Lokalstyre i sin høringsuttalelse peker på at de er gitt myndighet til å godkjenne arealplanen, og har fremmet ønske om å få mulighet til ubegrenset anledning til å treffe enkeltvedtak innenfor planområdet, herunder å kunne avgjøre saker som er i strid med utfyllende bestemmelser til planen, med unntak av § 58 tredje ledd, bokstav c. Dette har ikke vært en del av høringsgrunnlaget i lovendringsforslaget.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke muligheten for lokal innflytelse og muligheten for å kunne ha effektive plan- og beslutningsprosesser innenfor arealforvaltningen. Det vises til at plansystemet på Svalbard er annerledes enn på fastlandet ved at det bare er ett plannivå, men med mulighet for å utarbeide delplaner. Dersom det foreligger utfyllende bestemmelser til planene, kan det dispenseres fra disse. Disse medlemmer viser til departementets holdning om at det ikke er ønskelig å åpne for en generell dispensasjonsadgang fra selve planen, og at dersom en gjør endringer på dette området, vil det kunne endre tanken bak hele det tilpassede plansystemet som i dag finnes på Svalbard. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette spørsmålet på egnet måte.

Komiteen registrerer at flere av endringene i svalbardmiljøloven i hovedsak dreier seg om redigering og presiseringer samt definisjoner i forhold til dagens praksis, og at formålet er å gjøre loven mer tilgjengelig og oversiktlig, og støtter dette.

Motorferdsel, § 80 a, 81 og 83

Komiteen viser til at myndighet til å fastsette enkelte forskrifter om motorferdsel foreslås lagt til departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dagens ordning synes å ha fungert på en god måte, og at betydningen av lokal kunnskap og faglig innsikt forvaltes godt av Sysselmannen innenfor rammene av dagens lovverk. Dette underbygges også i flere av høringsuttalelsene. Disse medlemmer går derfor imot de foreslåtte endringene på dette området.

Ang. § 39 b, rettelse i lovtekst

Komiteen viser til at i Prop. 147 L (2010–2011) har det i lovteksten til § 39 første ledd bokstav b, ved en inkurie kommet inn et semikolon i stedet for et punktum. Dette innebærer at setningen i § 39 bokstav b) skal avsluttes med et punktum.