Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 141 L (2011–2012) om endringer i utlendingsloven m.m. (høring av barn m.v.) der regjeringen legger fram flere forslag til endringer i utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her) og gir sin tilslutning til forslagene. Det vises videre til brev fra Justis- og politidepartementet av 28. september 2011 der det varsles om retting av feil i forslaget til lov, § 81 nytt fjerde ledd. Komiteen støtter endringsforslaget fra departementet og fremmer følgende forslag:

Ǥ 81 nytt fjerde ledd skal lyde:

I tilfeller hvor det gjennomføres en samtale med barnet i Norge uten at foreldrene tillates å være til stede, jf. tredje ledd, skal det oppnevnes en setteverge for barnet, med mindre barnet har en annen fullmektig som er til stede.»

To av forslagene i proposisjonen gjelder barns rettigheter i utlendingssaker, for det første en uttrykkelig lovhjemmel for å kunne gjennomføre samtale med barn i alle saker etter loven, selv om foreldrene ikke samtykker, for det andre at det skal kunne gjennomføres slike samtaler uten at foreldrene tillates å være til stede. Komiteen ser det som positivt at norsk lov på denne måten blir bedre tilpasset barnekonvensjonens bestemmelser om barns rett til å bli hørt på selvstendig grunnlag. Komiteen legger særlig vekt på at flere viktige høringsinstanser, som Redd Barna, NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), KIM (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene), UDI (Utlendingsdirektoratet) og Barneombudet gir sin tilslutning til forslagene, og at de i sine begrunnelser særlig viser til situasjoner der det kan være mistanke om mishandling av barnet. Komiteen har videre merket seg UDIs og barneombudets understrekning av at barns uttalerett ikke kun bør begrenses til tilfeller der det er nødvendig for å ivareta barnets beste, og at regjeringen har fulgt opp dette ved å erstatte formuleringen «for å ivareta barnets beste» med formuleringen «for å ivareta barnets rett til å bli hørt». For å tydeliggjøre barns rett til å bli hørt er det dessuten tatt inn en henvisning i loven til forvaltningsloven § 17 og barnekonvensjonens art. 12. Komiteen støtter også regjeringens fastholdelse av at prinsippet om at prosessuelle beslutninger ikke kan påklages, også bør gjelde i saker om barns uttalerett.

Forslaget om å erstatte begrepet «rase» har tidligere vært behandlet i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), Ot.prp. nr. 75 (2006-2007), der et flertall ba regjeringen erstatte dette med et mindre belastende begrep. Komiteen ser ikke at det gjennom høringsrunden er framkommet nye argumenter i saken og støtter derfor regjeringens forslag om å endre ordlyden i utlendingsloven fra «rase» til «etnisitet, avstamning, hudfarge». Det vises til at det ved utarbeidelse av diskrimineringsloven, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) kapittel 10.1.8.4, Innst. O. nr. 69 (2004–2005), ble fastslått at det ikke var ønskelig å bruke begrepet «rase» i norsk lovgivning.

Komiteen støtter regjeringens forslag til endring av utlendingsloven § 121, slik at mulighetene for å bruke bortvisning som et mildere alternativ til utvisning også omfatter tredjelands borgere på samme måte som EØS/EFTA-borgere, når de har oppholdsrett som arbeidstaker i et foretak etablert i et EØS-land. Komiteen støtter videre klargjøringen som er foreslått i utlendingsloven § 122, om at utlendinger uten oppholdsrett kan utvises av hensyn til offentlig orden og sikkerhet, på samme måte som utlendinger med slik oppholdsrett.

Regjeringen foreslår at kravet til referansepersoner om fire års arbeid eller utdanning i Norge frafalles i alle tilfeller der den som søker familieetablering er barn under 18 år, og begrunner dette med forenk-lingshensyn. Komiteen støtter forslaget.

Komiteen tar til etterretning at bruken av begrepet «arbeidstillatelse» i utlendingsloven § 64 er en feil og har ingen innvendinger til at dette rettes opp. Komiteen har heller ingen merknader til den foreslåtte henvisningsendring i utlendingsloven som følge av gjennomføringen av returdirektivet og henvisningsendringene i straffeprosessloven som følge av endringene i utlendingsloven § 108.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag om at ikrafttredelse av den allerede vedtatte bestemmelsen i utlendingsloven § 108 om lovlig humanitær bistand til utlendinger som oppholder seg her ulovlig, gjennomføres nå, uten å vente på ikrafttredelse av den nye straffeloven (20. mai 2005 nr. 28).