Jeg viser til dokument 8-forslag av 17. juni
d.å. fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi
Graham, Sonja Irene Sjøli og Svein Harberg om en bedre barnehage
med mer mangfold og kvalitet.
For foreldre og barn kan en god barnehageplass utgjøre
hele forskjellen i hverdagen. Full barnehagedekning, lav pris og
høy kvalitet på barnehagetilbudet har derfor vært et av regjeringens aller
viktigste satsingsområder. Regjeringen retter nå oppmerksomheten
mot å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Alle barn – uansett
alder, bakgrunn og bosted skal få mulighet til å gå i en god, trygg
og utviklende barnehage. Det skal legges frem en ny stortingsmelding
på barnehageområdet høsten 2012. Dette skal være en melding om framtidens
barnehage. I denne meldingen blir det viktig å finne fram til strategier
og tiltak som gjør at barnehagen kan tilby alle barn et rikt, stimulerende
og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå,
sosial og kulturell bakgrunn. De konklusjonene som fattes, og grunnlaget
som legges i denne meldingen, vil være viktig for utvikling av bl.a.
en ny kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagen og en fremtidig
revidering av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Meldingen
kan også bidra til grunnlaget for revidering av barnehageloven etter
at Barnehagelovutvalget har levert sin innstilling. I meldingen vil
jeg legge fram et kunnskapsgrunnlag med ny forskning og undersøkelser
på barnehagefeltet.
Representantene etterlyser mer uavhengig forsk-ning
på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna for
å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold
til annen omsorg for barna. Jeg mener at barnehagen har kommet for
å bli. Det er et universelt, offentlig velferdsgode på lik linje
med andre viktige velferdsgoder som skole og eldreomsorg. Forskningsinnsatsen
på barnehagefeltet har økt de siste årene. Vi retter nå innsatsen
inn på å få enda bedre kunnskap om førskolebarn og barnehagen. Vi
har etablert forskningsprogrammene PRAKUT og Utdanning2020 som vil
gi kunnskap for politikkutforming, praksis og førskoleutdanningen.
Det lyses ut 140 mill. kr til ulike forskningsprosjekter – om forskning
om barnehagen som lærings-, omsorgs- og oppvekstarena for små barn.
Norges forskningsråd har fått i oppdrag å lyse ut et nytt stort
femårig forskningsprosjekt om hva slags barnehager som er bra for
trivselen og utviklingen til barn, og hvor gode barnehagene er i
Norge. Her vil de se på bl.a. tilbudet til de yngste barna. Dette
prosjektet vil gi oss mye kunnskap om kvaliteten på barnehagene. SSB
har i barnetilsynsundersøkelsen sett på ulike tilsynsordninger for
barn. Mor-Barn-studien gir oss kunnskap om barnehagens betydning for
språkutvikling og sosial kompetanse, og resultatene viser at de
språklige ferdighetene eller den psykiske fungeringen hos barn ikke
varierer med hva slags passordning de har vært i, hvor gamle barna
var da de startet i barnehagen eller i annen barnepass utenfor hjemmet.
Forskning tar tid, men vi er i gang, og om noen år vil vi få ny og
økt kunnskap om barna i barnehagen. Dette vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag
for en videre utvikling av barnehagetilbudet og vil gjøre barnehagen
til et enda bedre sted å være.
Stortinget ber regjeringen
gjøre nødvendige endringer i forskrift om likeverdig behandling
ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager
for å sikre at likebehandlingsprinsippet følges.
Regjeringen vil sikre høy og likeverdig kvalitet
i alle landets barnehager, og er opptatt av å sikre private barnehager
gode og stabile rammevilkår, som vil bidra til å utjevne forskjeller
i lønns- og arbeidsvilkår mellom kommunale og private barnehager.
Regjeringen varslet i 2009 at den i løpet av en periode på inntil
fem år tar sikte på å trappe opp tilskuddet til private barnehager
til full økonomisk likeverdig behandling. I 2010 økte tilskuddet
til de private barnehagene fra 85 pst. til 88 pst. av det de kommunale
barnhagene i gjennomsnitt mottar fra det offentlige. Tilskuddet
økte til 91 pst. i 2011. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen
å bevilge 28,5 mill. kroner til ytterligere opptrapping av tilskuddet
til private barnehager fra 1. august 2012. Dette legger til rette
for å øke minimumsnivået for tilskudd til private barnehager fra
91 til 92 pst. av det kommunale barnehager mottar i offentlige tilskudd.
Forskriften om likeverdig behandling ble innført i
januar 2011 som følge av innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren.
Jeg følger med på hvordan kommunene praktiserer forskriften om likeverdig
behandling, blant annet gjennom fylkesmennene, knyttet til utmåling
av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Jeg vil i nær framtid
gi ut et rundskriv med nødvendige oppdateringer og justeringer.
I dette rundskrivet vil jeg blant annet klargjøre krav til dokumentasjon
ved utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
Jeg vil, når forskriften har virket en stund, vurdere behovet for
endringer i forskrift om likeverdig behandling dersom det er tegn
til et svekket barnehagetilbud i kommunene.
Stortinget ber regjeringen
sikre at barnefami-liene med dårligst betalingsevne får ordninger med
inntektsgradert betaling.
Jeg er opptatt av lik tilgang til barnehager uavhengig
av betalingsevne. Kommunene er allerede i dag pålagt å ha moderasjonsordninger som
kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i
eller fritak for foreldrebetaling. Dette går fram av forskrift om foreldrebetaling
i barnehager § 3 tredje ledd. Det er opp til den enkelte kommunen
å finne gode løsninger for hvordan de oppfyller denne plikten. Eksempler
på hvordan kommuner har fulgt opp plikten er inntektsgradert betaling
og friplass i barnehage.
SSBs foreldrebetalingsundersøkelse for 2011 viser
at 21 pst. av kommunene har inntektsgraderte satser i foreldrebetalingen.
Det er særlig de større kommunene som tilbyr inntektsgraderte satser.
Nesten halvparten av alle barn i kommunale barnehager hører til
en kommune som tilbyr inntektsgradering. Blant de private barnehagene er
det 24 pst. som rapporterer at de benytter inntektsgraderte satser.
Det er stor variasjon i hvordan inntektsgraderingen er utformet,
både når det gjelder hvilken inntekt det refererer til, hvor høy
inntekt man kan ha og størrelsen på reduksjonen. Enkelte kommuner
tilbyr friplasser eller andre rabattordninger utenfor det ordinære systemet
for betaling til barnehagen. Foreldrebetalingsundersøkelsen viser
at 73 pst. av kommunene tilbyr friplass etter særskilt behandling
gjennom sosialkontor, barnevernsnemnd eller skolekontor, mens 58
pst. av kommunene tilbyr moderasjonsordninger utenfor barnehagens
ordinære betalingssystem i 2011. Fire kommuner har gratis barnehagetilbud.
SSBs foreldrebetalingsundersøkelse viser også at
både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling
etter innføring av maksimalpris, men reduksjonen har vært minst
for lavinntektsfamiliene. På bakgrunn av tall fra Barnetilsynsundersøkelsen
2010 har SSB fått i oppdrag av departementet å gjennomføre en beregning
av bl.a. provenyeffekten av endringer i maksimalpris og innføring
av inntektsgraderte satser. Dette vil kunne gi et bedre grunnlag
for å vurdere spørsmålet om innføring av inntektsgraderte foreldrebetalingssatser
for å sikre at barnefamiliene med dårligst betalingsevne får ordninger
med inntektsgradert betaling.
Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til gjenrekrutteringsstrategi for å få flere
av førskolelærerne som nå arbeider utenfor barnehage- og utdanningssektoren
tilbake i barnehage.
Det er viktig å rekruttere og beholde så mange som
mulig av førskolelærerne i barnehagene. Det er også ønskelig å få
flere av førskolelærerne, men som ikke jobber i sektoren, tilbake
til barnehagene.
To NOVA-rapporter fra 2008 og 2009 viser at førskolelærere
er mer stabil arbeidskraft enn andre ansatte i barnehagen. Av førskolelærere
som jobbet i barnehage i 2003 hadde 16 pst. av disse forlatt barnehagen
som arbeidsplass i 2007. Sammenligner vi med andre ansattegrupper
i barnehagen hadde hele 37 pst. av de som jobbet i barnehage i 2003
forlatt jobben i 2007.
L. Gulbrandsen: Hva med de andre? Barnehageansatte som
ikke er førskolelærere, NOVA (1/08) og L. Gulbrandsen: Førskolelærere
og barnehageansatte, NOVA (4/09)
Det er gledelig at førskolelærerne utgjør et
forholdsvis stabilt innslag i barnehagenes bemanning. I 2005 jobbet,
for første gang, over halvparten av alle i yrkesaktiv alder med
førskolelærerutdanning, i barnehage. Det er samtidig stadig færre
førskolelærere som jobber i grunnskolen. I 2000 jobbet 25,6 pst.
av førskolelærere i yrkesaktiv alder i grunnskolen, og i 2007 hadde
denne prosentandelen sunket til 17 pst.
Fra 2000-2007 har barnehagene opplevd et tilsig på
8 713 flere førskolelærere som jobber i barnehage. Av de 8 431 i
yrkesaktiv alder med førskolelærerutdanning som ikke jobbet i barnehage
i 2007, jobbet flesteparten av disse hovedsakelig med å levere tjenester
til helse- og sosialsektoren (35 pst.), undervisning (26,5 pst.) og
offentlig administrasjon (14 pst.). 14 pst. av førskolelærerne som
ikke jobber i barnehagen jobber innenfor førskole- og grunnskoleundervisning
og av disse jobber 4,4 pst. med spesialskoleundervisning og 6,5
pst. med PP-tjenester, dvs. med andre viktige velferdsoppgaver,
som også er direkte relevant for barn.
Jeg tror derfor det er viktig at hovedfokus
bør være på å rekruttere nye studenter
til utdanningen og jobbe for å beholde de
ansatte som allerede er ansatt i barnehagene. Jeg jobber for tiden
med en stor rekrutteringskampanje, som lanseres tidlig våren 2012.
Vi håper at kampanjen vil bidra til å få flere til å søke førskolelæreutdanningen
og å øke statusen for barnehagen.
På bakgrunn av en evaluering gjennomført av NOKUT
og endringene i barnehagesektoren de siste årene, har departementet
satt ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til ny rammeplan for
førskolelærerutdanning som skal gjelde fra høsten 2012. Den nye
førskolelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet
og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende
og som har høy kvalitet. Jeg tror at den nye utdanningen sammen
med rekrutteringskampanjen vil bidra til økt rekruttering til utdanningen,
bedre førskolelærere og økt kvalitet i barnehagene. Jeg vil oppnevne
en egen følgegruppe som skal følge institusjonenes arbeid med implementering
av den nye utdanningen og oppfølging av NOKUTs evaluering.
Rammeplanutvalget vil i løpet av kort tid levere sitt
forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen.
Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til en tilsvarende strategi som «Kompetanse for kvalitet» er
for skoleverket, for dem som jobber i barnehagesektoren.
Manglende kompetanse vil kunne gi ulik og varie-rende
kvalitet i barnehagetilbudet. Regjeringen fortsetter innsatsen for
økt kompetanse i barnehagene. I perioden 2005 –2011 har bevilgningene
til tiltak for kvalitet blitt doblet. Det er innført flere kompetanse-
og videreutdanningstilbud innenfor barnehagefeltet. Dette inkluderer
opprettelse av flere studieplasser, videreutdanning i pedagogisk
utviklingsarbeid for førskolelærere, lederutdanning for styrere,
arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning rettet mot assistenter
og veiledning av nyutdannede førskolelærere. Departementet jobber
også med egne tiltak mot regionene som har stor mangel på førskolelærere.
Disse tilbudene er imidlertid ikke samlet i et eget strategidokument.
I strategien Kompetanse for kvalitet
samarbeider Kunnskapsdepartementet med KS, lærerorganisasjonene
og Universitets- og høyskolerådet. Dette samarbeidet bidrar også
til å styrke innsatsen på kompetanseheving for ansatte i barnehagen.
Både Strategi for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren og Strategi for rekruttering
av førskolelærere i barnehagen er inne i sitt siste år. For
å følge opp, forsterke og koordinere det videre arbeidet med kompetanseutvikling
i barnehagene har Kunnskapsdepartementet satt i gang prosjektet
Kompetanse 2020 for å utarbeide en helhetlig satsing på kompetanse
for alle ansatte i barnehagen. Et av elementene i denne satsingen er
en rekrutteringskampanje som skal gå over minst tre år, for å motivere
flere til å ta førskolelærerutdanningen samt heve statusen for barnehagen.
Stortinget ber regjeringen
lage en nettportal for barnehagesektoren hvor informasjon om barnehagene
og kvaliteten på barnehagene gjøres lett tilgjengelig for foreldre.
Stortinget ber regjeringen
få på plass objektive og sammenlignbare kvalitetsindikatorer for barnehagesektoren
for å kunne lage nasjonale systemer for kvalitetsmåling.
Dagens statistikk og ulike undersøkelser om barnehagesektoren
gir et visst grunnlag for å vurdere kvaliteten i barnehagene, men
det finnes ingen helhetlig og systematisk sammenstilling av disse
som gir en god oversikt over hvordan regelverket om barnehagens
innhold og kvalitet følges opp. Det ble derfor forslått i St.meld.
nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen at
det skal utvikles et system for å vurdere kvaliteten i barnehagene.
Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med dette, der videreutvikling
og utvikling av nye kvalitetsindikatorer vil være sentral. I arbeidet
har det vært viktig å få barnehagesektorens syn på og behov for
et slikt kvalitetsvurderingssystem. Departementet arrangerte derfor
et fagseminar sommeren 2011 med representanter fra fylkesmenn, kommuner, Statistisk
sentralbyrå og forskningsmiljøet. Utdanningsdirektoratet vil overta
oppgaver på barnehageområdet fra 2012, og videre utvikling av et
slikt kvalitetsvurderingssystem vil være en av de oppgavene som
Utdanningsdirektoratet får i 2012.
Kunnskapsdepartementet vil at det skal opprettes
en nettportal om og for barnehager. Utdanningsdirektoratet vil etter
planen få i oppgave i 2012 å starte arbeidet med å legge til rette
for etablering av en slik portal. På den måten kan de se ulike tiltak
i sammenheng. Informasjonen må være lett tilgjengelig for foreldre.
Stortinget ber regjeringen
opprette en egen innovasjonspris for barnehagene for å stimulere til
mer innovasjon og nyskaping i barnehagesektoren
Det foregår mye nyskaping og innovasjon i barnehagene.
Med den store barnehageutbyggingen har det også vært arkitektonisk
nyskaping med gode løsninger og nyskapende bygg. Jeg kan for eksempel
nevne Fagerborg menighetsbarnehage hvor både barn og ansatte er
godt ivaretatt. Dette har bidratt til å gi en bedre barnehagehverdag
for både barn og voksne. Slike nye bygg, men ikke minst også ombygging av
eksisterende bygninger har gitt muligheter for mer fleksible måter
å organisere barnehagehverdagen på og bedre tilrettelegging for
både store og små.
For første gang skal det i år deles ut en innovasjonspris
for universell utforming til nyskapende produkter, tjenester og
omgivelser som er universelt utformet. Prisen er den første i sitt
slag i Norden. Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
som deler ut prisen, mens Norsk Designråd styrer selve prosessen.
Prisen deles ut innen arkitektur, uteområder og landskap, transport,
produktdesign, møbel og interiør samt interaksjons- og tjenestedesign.
Margarinfabrikken barnehage er en av syv finalister til selve hovedprisen
Innovasjonsprisen for universell utforming
2011. For å stimulere til kunst og kreativitet opprettet departementet
Barnehageprisen i 2007. Det er Nasjonalt senter for kunst og kultur
i opplæringen som administrerer og deler ut prisen. Prisen har blitt
gitt til barnehager som bruker kultur kreativt og hvor barna er
med å skape, gjenskape og fornye kulturen. I et flerkulturelt samfunn
gir det mange og spennende muligheter. De mange bidragene som har kommet
inn gjennom årenes løp viser at det foregår mange former for nytenkning
og kreativitet i barnehagene.
Senter for IKT i utdanningen ble
opprettet 1. januar 2010. Senteret har ansvar for å formidle forsknings-
og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring til alle
aktørene i utdanningsløpet - også barnehagene. Senteret skal blant
annet vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres
pedagogiske potensial. Her har man øynene åpne for de store mulighetene
som ligger i bruk av IKT på nye og kreative måter. I 2008 hadde
Kulturparken barnehage på Tøyen et kunstprosjekt de kalte ”Andy
Warhol i barnehagen”. Der inngikk IKT på linje med andre verktøy,
materialer og teknikker
Eksemplene viser at det foregår mye godt, kreativt
og innovativt arbeid på mange ulike arenaer som også barnehagene
er en del av og hvor de hevder seg. Jeg mener derfor at det ikke
er behov for en egen innovasjonspris for barnehagene.
Stortinget ber regjeringen
legge fram forslag om et mer fleksibelt barnehageopptak uavhengig
av når på året barnet er født.
I dag er det i barnehageloven tydelig lovfestet
at dagens ordning med ett opptak i året er en minimumsplikt for
kommunene. Kommunene er på denne måten gitt anledning til å ha en
opptaksordning tilpasset lokale forhold. Mange kommuner har fulgt
opp denne muligheten med å tilby flere opptak i året. Rapporteringer
pr. 20. september 2010 viste at 235 kommuner ikke hadde ventetid for
å få barnehageplass og at resterende 195 kommuner hadde ventetid
som i gjennomsnitt var 6,1 uker. Barnehagestatistikken fra Statistisk sentralbyrå
for 2010 viser også at 11 400 ettåringer uten rett til plass går
i barnehage i dag. Dette viser at mange kommuner reelt praktiserer plikten
som en minimumsplikt i tråd med lovens intensjon, og legger til
rette for løsninger som passer barnefamiliene i kommunen. Flere
opptak i barnehage i året vil imidlertid gi betydelige økonomiske
konsekvenser. Løpende opptak vil medføre høyere kostnader enn ett
opptak (dagens rett) fordi kommunene må bygge ut større kapasitet
(etablere lokaler og ansatte personer) for å kunne tilby plasser
tidligere enn i august når det i forbindelse med overgang til skole frigjøres
barnehageplasser. Det vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet
på barnehageplasser. Kostnaden, som beregnes for ettåringene, avhenger
av kommunes fleksibilitet til å ta opp barn over hele året. Jeg
har tidligere opplyst overfor Stortinget, bl.a. i svar på spørsmål
til statsbudsjettet, at dette vil utgjøre milliardbeløp. Spørsmålet
måtte derfor eventuelt vært vurdert i ordinær budsjettsammenheng.
Stortinget ber regjeringen
få på plass egnet kartleggingsverktøy for språkkartlegging av barn
og sikre at alle fireåringer blir kartlagt ved fireårsalder, enten
i barnehagen eller på helsestasjonen.
Denne regjeringen er opptatt av at alle barn
skal få en god start, og at innsats settes inn tidlig der det er
behov for det. Det er ingen uenighet mellom oss når det gjelder
behovet for tverrfaglig innsats og kompetanse hos alle som arbeider med
barn for å avdekke behov for hjelp og støtte barn med ulike utfordringer.
I St.meld. nr. 23 (2007-2008) understreket vi kommunenes ansvar
og behovet for at det etableres en helhetlig tiltakskjede, slik
at alle barn som har forsinket språkutvikling eller behov for opplæring
i norsk kan få et oppfølgingstilbud så tidlig som mulig. Vi legger
nå til rette for at barnehagene skal tilby alle barn språkkartlegging
ved tre års alder. Gjennom kartleggingen legges et godt grunnlag for
den videre oppfølgingen av hvert enkelt barn i barnehagen. Det viktige
ved kartleggingen er å finne ut hvordan barnehagen best kan tilby
støtte og språkstimulering for barn, både gjennom tilrettelegging
for den enkelte og gjennom tilrettelegging av et godt språkmiljø. Ekspertutvalget
som nå vurderer språkkartleggingsverktøyene som brukes til kartlegging
av barns språk i barnehagene i dag, vurderer også hvordan verktøyene
kan fungere i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige
barn, og også barn med nedsatt funksjonsevne. De skal også gi råd
om hvilke verktøy som kan fungere i barnehagen og om noen av de
verktøyene som brukes i dag ikke egner seg. Rådene fra ekspertutvalget
skal danne grunnlag for en veileder som vil gjøre at barnehager
og kommuner kan foreta kvalifiserte valg av verktøy som vil fungere
i forhold til formålet. Helsestasjonene kartlegger barns språk ved
fireårskontrollen. De kan fange opp barn som ikke går i barnehage, men
det er også avhengig av at kommunen har systemer som sikrer at man
når alle barn, enten gjennom barnehagen eller ved helsestasjonen. Utviklingsprosjekt
som Språkløftet har vist at det forutsetter at kommunen gjør en
aktiv innsats overfor foreldre.
Stortinget ber regjeringen
prioritere ledelse i fag i arbeidet med den fremtidige førskolelærerutdanningen
og vurdere muligheten for å opprette en egen mastergrad med fokus
på ledelse i barnehagen.
I forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanning
som vil bli lagt ut på høring i november 2011, er ledelse et eget
kunnskapsområde lagt til tredje studieår i førskolelærerutdanningen.
I St. meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen ble
det foreslått et videreutdanningstilbud i ledelse for styrere for
å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagen. Lederutdanning
for styrere ble igangsatt våren 2011 med 300 studieplasser og satsingen
videreføres i 2012. Studietilbudet gir 30 studiepoeng som skal kunne
inngå i en masterutdanning.