Vedlegg
Jeg viser til komiteens brev av 6.10.2011 vedrørende ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Robert Eriksson, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim. Forslaget lyder: ”Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å forbeholde rett til kontantstøtte til norske statsborgere og borgere fra land i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde”. Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Kontantstøtten kan bidra til at barn holdes utenfor barnehage og kvinner utenfor arbeidslivet. Dette gjelder også for familier med innvandrerbakgrunn. At kvinner ikke kommer i arbeid og barn ikke kommer i barnehage er uheldig av likestillings- og integreringshensyn. Flere offentlige utvalg (blant annet NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget, NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon og NOU 2011: 14 Bedre integrering) har anbefalt avvikling/utfasing av kontantstøtten. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått avvikling av kontantstøtten for toåringer fra august 2012, se Prop. 1 S (2011-2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Norsk trygd er bostedsbasert. Det innebærer blant annet at alle som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. Også kontantstøtteloven bygger på dette prinsippet: Det er et vilkår for rett til kontantstøtte at barnet er bosatt i Norge. Et barn anses som bosatt i Norge når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Det er også et vilkår at barnet har lovlig opphold, det vil si at oppholdstillatelse må være innvilget. Jeg kan legge til at kontantstøtteloven har en streng regel hva angår stans av stønaden under utenlandsopphold. Kontantstøtten faller bort ved utenlandsopphold som varer mer enn tre måneder. Jeg kan for ordens skyld legge til, som også forslagsstillerne nevner, at kravet om bosetting i Norge ikke kan gjøres gjeldende overfor barn av personer som etter EØS-avtalen er medlem av norsk trygd.
Jeg finner ikke grunn til å fravike norsk trygds klare hovedregel om at alle som er bosatt i Norge har rett til stønad. Jeg er svært opptatt av at både kvinner og menn skal delta i yrkeslivet og at barn skal gå i barnehage. Vi må imidlertid finne andre virkemidler for å oppnå dette enn å forskjellsbehandle innbyggerne i Norge.
Jeg vil advare sterkt mot doble standarder i velferdsordninger og minner i tillegg om at likestillingsargumentet for å ta bort kontantstøtten for toåringer gjelder så vel etnisk norske som innbyggere med innvandrerbakgrunn.