Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, har som målsetting å legge til rette for en legemiddelpolitikk som kan bidra til en raskere og bedre tilgang på legemidler, og som gir et likeverdig tilbud.

Komiteen viser til forslagene i Representantforslag 146 S (2010–2011), og mener disse vil være viktige skritt på veien mot en bedre legemiddelpolitikk.

Komiteen er glad for at regjeringen i fremlegget til statsbudsjett for 2012 foreslår å bevilge penger til utvidet forhåndsgodkjent refusjon for legemiddelet alendronat til behandling av benskjørhet.

Komiteen har merket seg at Statens legemiddelverk har dokumentert god effekt av legemidlet ticagrelor til behandling av hjerteinfarkt, og at ticagrelor oppfyller kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon. Vurderingene fra Legemiddelverket om forhåndsgodkjent refusjon for dette legemidlet var klare først etter at forslaget til statsbudsjett for 2012 var lagt fram.

I likhet med regjeringen er komiteen opptatt av at at nye og gode legemidler kan tas raskt i bruk, og ticagrelor gjør at mange pasienter vil kunne få bedre behandling. Saken er fremmet som et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2011–2012), og kostnadene vil under forutsetning av Stortingets godkjennelse bli dekket av folketrygden fra 2012.

Komiteen viser til helse- og omsorgsministerens brev av 5. juli 2011 i forbindelse med representantforslag 146 S (2010–2011) om raskere og bedre tilgang til legemidler.

Som forslagsstillerne skriver innledningsvis, er det overordnede målet for helsepolitikken å sikre at pasienter får rask og god helsehjelp når de trenger det. Komiteen er enig i at alle må sikres et likeverdig tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk status.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har lagt merke til at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Siden innstillingen ble vedtatt, er det iverksatt en rekke tiltak som har bidratt til å redusere og begrense kostnader av legemidler for det offentlige og den enkelte bruker.

Flertallet har også merket seg at siden St.meld. nr. 18 (2004–2005) ble lagt fram for Stortinget, har regjeringen Stoltenberg utført flere tiltak for å effektivisere refusjonssystemet. En ser bl.a. at flere legemidler eller legemiddelgrupper er overført fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon.

Flertallet vil vise til at regjeringen Stoltenberg i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Meld. St. 16 (2010–2011), allerede har foreslått et helhetlig system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Formålet med dette er å sikre pasientene rask tilgang til nye metoder, ny teknologi og nye legemidler som er dokumentert virk-ningsfulle og kostnadseffektive.

Flertallet er i likhet med regjeringen opptatt av at riktig legemiddelbruk i sykehjem skal være et satsingsområde. Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som ble startet 1. januar 2011 er viktig med tanke på å etablere systemer og rutiner som skal sikre bedre legemiddelbruk for brukerne.

Flertallet er i likhet med statsråden opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Flertallet ser fram til den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som statsråden har varslet skal komme høsten 2012.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at selv om flere tiltak er iverksatt, er det fortsatt mange som gjenstår for at målsettingene fra behandlingen av St.meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005), skal være innfridd.

Disse medlemmer vil understreke at de savner forutsigbarhet i systemet for forhåndsgodkjenning, og viser til forslaget om at statsbudsjettene bør redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordningen. Disse medlemmer mener det vil gjøre det lettere for Stortinget å foreta reelle prioriteringer mellom legemiddeltiltak og andre helsepolitiske prioriteringer om denne informasjonen forelegges fast som en del av statsbudsjettet.

Disse medlemmer noterer at virkelighetsbeskrivelsen i representantforslaget og forslagene om å ta inn nye legemidler i spesialisthelsetjenesten samt kostnadseffektiv bruk av legemidler, fikk klar støtte fra Legemiddelindustrien under helse- og omsorgskomiteens høring 20. oktober 2011.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke omtaler at regjeringen ikke har fulgt opp forslaget om å heve dagens bagatellgrense på 5 mill. kroner per år, hvilket ville gjort at flere legemidler med relativt lave kostnader kunne blitt raskere tilgjengelig for pasientene.

Komiteen er opptatt av at en satsing på kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten er et viktig ledd i en strategi for å begrense feilmedisinering. Dyktige og faglærte ansatte med solid kompetanse vil bidra til en mer presis legemiddelhåndtering, ikke minst i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i denne sammenheng til prioritering av kompetansetiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i disse partiers alternative statsbudsjetter de senere år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg forslaget fra Apotekforeningen om betinget apotekutlevering av reseptfrie legemidler som kom frem i høringen 20. oktober 2011. Disse medlemmer viser til at det i dag er flere legemidler som er reseptbelagte grunnet særskilt informasjonsbehov knyttet til bruk, selv om det ikke er øvrige karakteristikker ved legemiddelet som tilsier at det bør være reseptbelagt. Disse medlemmer ønsker derfor at det skal vurderes å etablere en ny kategori for denne type legemidler, slik at de kan selges på apotek uten resept, men ikke i selvvalg, og at det gjennom apotekene gis den nødvendige informasjon på en skikkelig måte ved hvert salg.

Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen ikke har sørget for en tilstrekkelig innsats for å følge opp målsettingene Stortinget har satt for legemiddelpolitikken, og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen

• 1. I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet å redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene.

• 2. Fremlegge forslag om en vesentlig heving av bagatellgrensen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

• 3. Legge frem forslag til et nytt beslutningssystem som sikrer raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten, og et mer likeverdig tilbud til pasienter i hele landet.

• 4. Fremlegge forslag til en handlingsplan for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet må omtales spesielt.

• 5. Vurdere om kravet om fullsortiment i apotekenes grossistledd bør avskaffes, og fremlegge vurderingen for Stortinget på egnet måte.

• 6. Foreslå tiltak for å videreutvikle ordningen med salg av legemidler utenfor apotek, og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.

• 7. Opprette en ny kategori for legemidler som i dag er reseptbelagte grunnet informasjonshensyn, slik at disse kan selges utenfor selvvalg i apotek med tilsvarende informasjonsplikt ved utlevering.»