Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Tore Nordtun, Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at meldingen gjør rede for omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell og flerbruksvarer, samt om praktiseringen av regelverket for eksportkontrollen av strategiske varer, teknologi og tilhørende tjenester. Meldingen gir også informasjon om det norske regelverket og praktiseringen av eksportkontrollpolitikken og om det internasjonale rammeverket.

Komiteen ser positivt på det arbeidet som er gjort de senere år for å sikre størst mulig innsyn i utførselen av forsvarsmateriell fra Norge. Komiteen mener at økt innsyn og informasjon har bidratt til større åpenhet og samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen vil påpeke at et strengt regelverk, åpenhet om eksporten og demokratisk debatt gjennom stortingsmeldingen, bidrar til transparens og sikrer legitimiteten til norsk eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen merker seg at det gis informasjon om hva slags militære produkter som er utført til hvilket land, verdien av eksporten fordelt på land og regioner i tillegg til forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell. Meldingen omtaler også utførsel av håndvåpen fra Norge, eventuell formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og eventuell overføring av produksjonsrettigheter for forsvarsmateriell til utlandet. I tillegg gir meldingen informasjon om utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet, utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding, og oversikt over norske bedrifter som har rapportert om eksport i 2010.

Komiteen har merket seg at det ble gitt 5 avslag på søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell i 2010. I tillegg har komiteen merket seg at det i 2010 ble gitt 16 tillatelser til overføring av produksjonsrettighet, og at det ble gitt en tillatelse om formidling av forsvarsmateriell til et tredjeland.

Komiteen merker seg også at det ble gjenopprettet en egen eksportkontrollseksjon i utenriksdepartementet høsten 2010.

Komiteen registrerer at den samlede verdien av eksporten i 2010 var på om lag 3,9 mrd. kroner, hvorav salg utgjorde 3,7 mrd. kroner. Totalt var det en nedgang på verdien av eksporten med 18 prosent fra 2009 til 2010. Komiteen viser til at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping i Norge og bidrar til utvikling av teknologi som også kan brukes sivilt. Komiteen har også merket seg at om lag 94 prosent av forsvarmateriellet som eksporteres, går til NATO-landene og til Sverige og Finland.

Komiteen har gjennomført høring der organisasjonene ble invitert til å komme med sine synspunkter på stortingsmeldingen. Komiteen registrerte at flere organisasjoner tok til orde for en bedre kontroll over sluttbruken av norskeksportert forsvarsmateriell, salg til udemokratiske regimer, og en bedring av dagens merkings- og sporingspraksis på håndvåpen og ammunisjon. Komiteen registrerte også at det fra forsvarsindustrien ble påpekt at Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarmateriell, og at de er opptatt av et felles internasjonalt regelverk for eksport av forsvarsmateriell.

Komiteen vil også vise til komiteens spørsmål til utenriksdepartementet, og utenriksministerens svar av 25. og 31. oktober 2011(vedlagt) til komiteen. Komiteen er enige med departementet i at søknader om eksporttillatelse for forsvarsmateriell må være gjenstand for nøye vurderinger i tråd med de foreliggende retningslinjer – som bl.a. innebærer vurderinger av sikkerhetspolitiske forhold, om det er borgerkrig i det aktuelle mottakerlandet, om det er krig eller krig truer i området. I tillegg er komiteen enige i at man også må vektlegge kriterier som respekt for menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett, herunder om det foreligger en uakseptabel fare for at det aktuelle utstyret kan benyttes for intern undertrykking eller begå alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Sett i lys av den arabiske våren er disse medlemmer opptatt av at man hele tiden må ha fokus på å opprettholde, forbedre og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport.

Komiteen viser til at Norge solgte forsvarsmateriell til Libya i 2010 for 1 mill. kroner, som omfattet dataprogram for radionettverk, planlegging og frekvenstildeling, varer som forenkler dataplanlegging under både sivile og militære operasjoner. Det ble også gitt lisens til lysforsterkere, utstyr som er relevant nattutstyr i forbindelse med grensekontroll og i militære operasjoner. Komiteen ber regjeringen inkludere en vurdering i neste års melding om eksport av forsvarsmateriell, av om risikovurderingene er robuste nok og om praksis er streng nok når det gjelder eksport til autoritære regimer, regimer som per definisjon kan bli ustabile og der det foreligger fare for at utstyret kan benyttes til intern undertrykking eller menneskerettighetsbrudd. I denne vurderingen ber komiteen om at det også vises til andre lands praksis og EUs adferdskodeks og Norges anvendelse av denne, med særlig vekt på kriteriet om å vise respekt for menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett.

Komiteen er tilfreds med at Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregelverk. Komiteen mener det er viktig å ha felles restriktive internasjonale regler vedrørende salg av våpen og teknologi. Komiteen merker seg også at en gjennomgang av eksportregimene i NATOs medlemsland i 2010, viser at disse i hovedsak følger samme praksis som Norge.

Komiteen støtter regjeringens arbeid i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell, og at regjeringen innenfor rammen av NATO vil arbeide for innføre sluttbrukererklæring for alle land som felles norm. Komiteen vil også uttrykke støtte til Norges ledende arbeid i internasjonale fora for å få til bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen, med tilhørende ammunisjon. Internasjonal enighet om et folkerettslig bindende instrument for merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon, er etter komiteens mening svært viktig på bakgrunn av de humanitære lidelsene bruk av håndvåpen medfører.

Komiteen viser videre til Kirkens Nødhjelps forslag om å innføre krav om merking av selger, førstekjøper og produsent på hver enkelt håndvåpenammunisjonspatron, samt å gjøre merkingsregistrene offentlig tilgjengelige for eksterne sporingsinstanser. Videre vil komiteen vise til høringsinnspill fra Norges fredslag, Changemaker og Forum i forbindelse med merking og sporing. Komiteen merker seg at i Norge er det kun NAMMO Raufoss AS som produserer ammunisjon, og at Nammo-konsernet har et merkings- og sporingssystem. Komiteen merker seg videre at forsvarsindustrien i høringen stiller seg positive til at norske myndigheter arbeider aktivt i internasjonale fora for å oppnå enighet om et felles og bindende regime for merking og sporing. Komiteen er positiv til at regjeringen vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt. Komiteen mener Norge skal fortsette å spille en pådriverrolle internasjonalt i disse spørsmålene og arbeide for å etablere internasjonalt bindende instrument for merking og sporing. Komiteen ber regjeringen fortsette å vurdere mulighetene for større åpenhet og økt innsyn, og ber om at en vurdering av status på dette området inkluderes i neste melding.