Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Tore Nordtun,
Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild
Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S.
Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og
lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård
Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra
Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, er av den oppfatning
at det er viktig at Stortinget nå får en ny melding om den norske
innsatsen i Sørøst-Europa. Det har skjedd store forandringer i denne
delen av Europa, både fremgang, stagnasjon og tilbakeskritt. Man
kan fremdeles se på Sørøst-Europa som «det urolige hjørnet».
Komiteen slutter seg til det
engasjementet som Norge og regjeringen har vist i Sørøst-Europa gjennom
politisk, økonomisk og militær støtte i regionen, for å sikre fred,
stabilitet, demokrati og økonomisk vekst.
Komiteen slutter seg til også
til de to hovedprinsippene for ressursbruk og innsats i regionen;
graden av viktighet og relevans for det norske samfunn, og Norges
mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Komiteen mener
at begge disse hovedprinsippene er svært relevante for situasjonen
i Sørøst-Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
overordnede inntrykket av utviklingen i regionen er positivt, men
at fremgangen varierer i de enkelte landene.
Serbia spiller en nøkkelrolle i regionen
når det gjelder politisk stabilitet og utvikling. Komiteen registrerer
at reformarbeidet i Serbia er omfattende og er på rett vei, selv
om det fortsatt gjenstår meget. Kampen mot korrupsjon, videreutvikling
av demokratiske institusjoner og oppbygging av kontrollrutiner er
viktige områder hvor Norge kan bidra. Norsk bidrag til oppbygging
av den serbiske riksrevisjon er et eksempel på dette.
Komiteen vil understreke betydningen
av en positiv utvikling i Kosovo-spørsmålet og en god dialog mellom
Beograd og Pristina, for utviklingen i området. Løsning av utfordringene
i forholdet mellom de to landene vil ha stor betydning for den videre
utvikling av Serbias forhold til det europeiske samarbeidet.
Komiteen viser videre til at
oppløsningen av statsdannelsen Serbia og Montenegro i 2006 skjedde
på en fredelig måte og at krigsforbryterne Goran Hadzic og Ratko
Mladic nå er utlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag. De viktigste
hindrene for serbisk EU-medlemskap er derved ryddet av veien.
Komiteen har merket seg at kommisjonen
den 12. oktober la fram sin anbefaling om å tilkjenne Serbia kandidatstatus
i EU. Dette er en viktig anerkjennelse av det arbeid og den kurs
serbiske myndigheter har valgt.
Komiteen viser til regjeringens
vurdering av statsstrukturen i Bosnia-Hercegovina og har merket
seg uttalelsen om at en fremtidsrettet politikk for landet må ha
som utgangspunkt at staten ikke fungerer tilfredsstillende i sin nåværende
form. Komiteen deler regjeringens syn på at endringer
i statsstrukturen må bygges på enighet mellom de ulike gruppene
og ikke ta utgangspunkt i det internasjonale samfunns idealmål for
landet.
Komiteen støtter videre regjeringen
i behovet for å avvikle høyrepresentantens kontor og vil understreke
at en internasjonalt utpekt høyrepresentant med vide fullmakter
ikke er i tråd med de verdier som forventes av potensielle medlemmer av
EU og NATO. NATO er et viktig instrument for å sikre intern og regional
stabilitet i regionen. Bosnia-Hercegovina er fra 2006 innlemmet
i NATOs program «Partnerskap for fred» (PFP). Komiteen registrerer
at det ikke er oppnådd politisk enighet i landet om å imøtekomme
NATOs krav om at forsvarseiendom skal tilhøre statsnivået. Oppfyllelse
av kravet vil være en viktig forutsetning for at Bosnia-Hercegovina skal
oppnå en fullverdig status i NATO-samarbeidet.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vurderer situasjonen i Kosovo som forholdsvis stabil, men med langsiktige
negative trender. Komiteen vil understreke viktigheten
av at norsk bistand bidrar til politisk stabilitet, til utvikling
av demokratiske institusjoner og til å sikre det serbiske mindretallets
rettigheter i området.
Komiteen har merket seg regjeringens
uro for utviklingen i Makedonia og registrerer at spenning og mistro
mellom den albansk-makedonske og slavisk-makedonske befolkningen
er tiltagende.
Komiteen støtter arbeidet med
å få Makedonia som medlem av NATO. Dette forutsetter imidlertid
en løsning på navnestriden mellom Makedonia og Hellas. Komiteen deler regjeringens
syn på at en løsning primært må søkes innen rammen av bilaterale
forhandlinger i FN-regi. Norges bidrag i den sammenheng er begrenset
til en oppfordring til partene om å vise vilje til løsning og opptre
konstruktivt i forhandlingene.
Komiteen noterer at Albania har
oppnådd betydelige fremskritt de siste årene. Blant annet er medlemskapet
i NATO viktig i den sammenheng. Kamp mot korrupsjon, bedring av
rettsapparatet og videreutvikling av et demokratisk styresett må
imidlertid fortsatt stå høyt på dagsordenen.
Kroatia har i løpet av den tiden som er gått
siden oppløsningen av Jugoslavia utviklet seg til et stabilt demokrati
og vil om trolig om kort tid bli tatt opp som EUs 28. medlemsland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den politiske utviklingen er ikke like god i alle land som
omfattes av Sørøst-Europa-begrepet. Enkelte stater preges av manglende
evne til demokrati og ikke minst manglende vilje til demokrati.
Spesielt er det verdt å nevne Kosovo, Makedonia, Albania, Bosnia-Hercegovina
og Moldova. Moldova er ikke nevnt i meldingen, men også dette landets
politikere har store utfordringer når det gjelder den demokratiske
prosessen og manglende vilje til å sette innbyggerne i fokus. Moldova
har i likhet med de andre landene i regionen også store utfordringer
når det gjelder minoriteter, korrupsjon og arbeidsledighet. Disse medlemmer stiller
seg derfor noe undrende til det faktum at Moldova ikke er en del
av meldingen.
Disse medlemmer er kjent med
at det også er land som ikke er medlemmer av EU, som bestreber seg
på og gjør det de kan for å tilpasse seg de demokratiske spillereglene
som gjelder i resten av Europa. Av land som sies å ha lykkes med det,
er Serbia og Kroatia. Serbia har en nøkkelrolle når det gjelder
situasjonen i det tidligere Jugoslavia. Ikke bare har de lykkes
med økonomisk vekst og demokrati, Serbia har også nøkkelen til å
skape stabilitet i både Bosnia-Hercegovina og Kosovo.
Disse medlemmer mener derfor
at samarbeidet mellom Serbia og Norge bør reflektere den viktige
rollen Serbia har, og at man i fellesskap forsøker å få til en løsning
både i Kosovo og Bosnia-Hercegovina. Det er bra at regjeringen bilateralt
har god dialog med Serbia og Kosovo, men disse medlemmer forventer
også at man tar opp i den dialogen både forholdene for kosovoserberne
som lever på serbisk side av grensen, og som lever under svært dårlige
forhold. Man bør i denne dialogen også drøfte spørsmålet om eiendommer
som kosovoserberne er blitt fratatt og deres mulighet til å returnere.
Når det gjelder Serbias forhold til Bosnia-Hercegovina, er det både
viktig og nødvendig at den serbiske regjering så langt det er mulig
øver påtrykk på Republika Srpskas ledere ved å understreke at Bosnias
grenser ligger fast, slik at man kan få løst opp i de interne spenningene
i Bosnia-Hercegovina.
Disse medlemmer vil vise til
at spenningene er store på det politiske nivået i Bosnia-Hercegovina.
Ett år etter valget er det ikke blitt enighet om et Ministerråd.
Dette fører til at endringer både i grunnloven og andre lover som
er nødvendig for å tilfredsstille de internasjonale krav som er
satt til landet, fremdeles ikke er gjennomført. De etniske gruppene
greier ikke å samarbeide på politisk nivå, og konfliktene er fastlåst.
Disse medlemmer ser med stor
bekymring på det som skjer i Bosnia-Hercegovina. Flere internasjonale
organisasjoner som er til stede i landet frykter at en ny krig i
verste fall kan bli utfallet av spenningene, som nå stadig blir
mer synlig. Disse medlemmer ser også med stor bekymring
på at ungdommer fra de ulike etniske gruppene nå mobiliserer. De
blir i stadig større grad ekstreme i sine meninger og holdninger,
og retter seg mot de andre etniske gruppene.
Disse medlemmer ser også med
stor bekymring på den høye ledigheten blant ungdommer i Bosnia-Hercegovina.
Bortimot 46 pst. av ungdommen er uten arbeid. Håpløshet gir grobunn for
ekstreme tanker og handlinger.
Disse medlemmer vil peke på at
det viktigste arbeide Norge kan gjøre i Bosnia-Hercegovina er å
bidra til at myndighetene sikrer ungdom meningsfylt arbeid, og dermed
gir dem selvrespekt og selvaktelse. Disse medlemmer er
av den oppfatning at ungdommen er fremtiden i landet.
Disse medlemmer har forståelse
for at Kosovos manglende anerkjennelse fra ulike internasjonale
fora er et usikkerhetsmoment for landet. Det unnskylder likevel
ikke at minoriteter undertrykkes og at korrupsjon og menneskehandel foregår
på høyt nivå i landet. Disse medlemmer vil også vise
til rapporten i Europarådet ved rapportør Dick Marty, hvor det kom
svært kritiske merknader vedrørende organhandel, også dette på det
høyeste politiske nivå. Disse medlemmer vil videre
uttrykke bekymring for angrepene som nylig skjedde i Kosovo, der
ni personer fra FNs styrker ble skadet. Disse medlemmer registrerer
at forholdet mellom Serbia og Kosovo fortsatt utgjør den mest alvorlige
konflikten på Vest-Balkan. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen fremhever Norges syn på Kosovo som et spesielt
tilfelle som ikke gir presedens når det gjelder andre utbryterregioner,
Kosovos unilaterale selvstendighetserklæring har ført til at separatister
i andre land utfordrer disse landenes territorielle integritet.
Disse medlemmer slutter seg til
den vurderingen regjeringen gjør av internasjonal tilstedeværelse,
men påpeker at det er nødvendig å sørge for fortsatt internasjonal
bistand til etablering av en habil justissektor og uavhengige domstoler.
Disse medlemmer merker seg at
meldingen i liten eller ingen grad belyser eller problematiserer
historikken til dagens beslutningstakere i regionen. Det er en kjent
sak at mange av dagens politikere og viktige samfunnsaktører har
vært beslutningstakere også i perioder hvor feil har blitt begått.
Spesielt kan vi se dette når det gjelder krigen i Bosnia på 1990-tallet.
Mange av de samme politikere som den gang var sterkt engasjert i
konflikten, både i og utenfor Bosnia, sitter fortsatt i ulike posisjoner
eller vender tilbake til et aktivt politisk liv.
I noen tilfeller kan enkeltpersoners historikk være
et hinder for konstruktiv dialog og samfunnsbygging. Disse
medlemmer mener at Norge i større grad bør engasjere seg
i prosessene som tar sikte på å bygge tillit mellom samfunnsaktører
på tvers av etniske grupperinger.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen omtaler og beskriver organisert kriminalitet som et
eget tema i meldingen. Det beskrives til dels stor organisert kriminell
aktivitet. De største problemene knytter seg til smugling av narkotika
til Vest-Europa, menneskehandel og smuglig av tyvegods ut av Vest-Europa.
En rekke kriminelle organisasjoner og nettverk har sitt utspring i
landene på Balkan, eller utstrakt samarbeid og samhandel med disse.
Den grenseoverskridende, organiserte kriminelle
aktiviteten er et problem for enkeltpersoner som rammes – for eksempel
ofre for menneskehandel, narkotikaavhengige, mennesker som blir
utsatt for vinningskriminalitet – men også for samfunnet som helhet.
Samfunn blir plyndret for viktige ressurser, sin ungdom og arbeidsinnsats.
De sivile samfunn på Balkan må bruke unødvendig mye av sine ressurser
på å stoppe kriminaliteten.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot
organisert kriminalitet, med spesielt fokus på de åtte forslag til
vedtak.
Komiteen viser til
Montenegros mål om snarlig EU- og NATO-medlemskap og registrerer
at landet har gjort fremskritt i ved å innfri de politiske kriteriene
for EU-medlemskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at et viktig element for å stabilisere landene i Sørøst-Europa
er å integrere landene tettere i det europeiske samarbeidet. Dette
har lykkes i noen grad, men disse medlemmer vil likevel
påpeke at det viktigste er viljen i det enkelte land til å innføre
demokrati som ikke bryter med menneskerettighetene. 5 av landene
har søkt medlemskap i EU, og Serbias kandidatur ble styrket ved
at man utleverte to av Europas mest ettersøkte menn til ICTY (krigsforbrytertribunalet
for det tidligere Jugoslavia).
Disse medlemmer viser til at
NATOs åpen dør-politikk også har vært en viktig del av den tilpasningen
man nå ser i Sørøst-Europa. Dette har gitt mer stabilitet og sikkerhet
i regionen.
Disse medlemmer peker på viktigheten
av at det er en felles innsats mellom FN, EU, OSSE, NATO og Europarådet
som skaper stabilitet i regionen. Norge er gjennom de ulike internasjonale
institusjonene en betydelig aktør i regionen. Disse medlemmer håper
at selv om regjeringen har planer om å redusere noe av sin aktivitet
i regionen, så vil man i de spesielt vanskelige områdene fortsette
å strebe etter stabilitet. Disse medlemmer vil likevel
advare mot for mye internasjonalt aktivitet, som kan føre til politisk
unnfallenhet. Bosnia-Hercegovina risikerer nå å tape 96 mill. euro
fra IMF, fordi det ikke ble oppnådd enighet om prioriteringene
Disse medlemmer mener at man
nå bør vurdere for Bosnia-Hercegovina om Dayton-avtalen bør gjøres
om til en Dayton II, som er langt mer oppdatert, og som ikke har
fredsperspektivet i seg, men samhandling og demokrati, og hvor de ulike
etnisitetene er ett folk i ett land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forholdene i de ulike land er nevnt mer utfyllende tidligere
i merknadene. Det er store variasjoner mellom landene i regionen, det
er derfor fortsatt viktig at Norge bidrar med ressurser til demokratibygging.
Når det gjelder rettsstatsutvikling er disse medlemmer av
den oppfatning at mange av landene i regionen har et langt stykke
igjen å gå. Dels fordi man i enkelte av landene blander den utøvende
og dømmende makt, dels fordi det i enkelte av landene fortsatt er
mulig «å kjøpe» sin dommer. Korrupsjonen er høy og lønningene lave
også innen påtalemyndigheter og dommere.
At regionen gjennomgår omfattende reformer innen
justissektoren er bra, men disse medlemmer vil også
bemerke at enkelte land i regionen til tross for forsøk på justisreformer
har politi og dom-stolsapparat som er svært korrupt. Disse
medlemmer ser det derfor som svært nødvendig å bekjempe
korrupsjon og støtter regjeringens prioriteringer på dette området. Disse
medlemmer har merket seg og støtter at regjeringen vil støtte
initiativet til korrupsjonsbekjempelse.
Komiteen vil peke
på at det sivile samfunn er av vesentlig betydning for at landene
i regionen skal oppnå den stabiliteten det internasjonale samfunn
ønsker, samt at de også bidrar til utvikling i regionen. Spesielt
er dette viktig i land der det forekommer interne spenninger. Det
sivile samfunn kan bidra til en forsoningsprosess. Det er derfor
av avgjørende betydning at Norge fortsetter å gi sin støtte til
dette, ikke minst fordi sivilsamfunnet kan fungere som et korrektiv
til myndighetene.
Komiteen støtter regjeringens
fokus på likestilling og kvinners rettigheter, inkludert arbeid mot
kjønnsbasert vold, minoritetsrettigheter og støtte til forsoningsprosesser.
Komiteen er særlig glad for at
kjønnsbasert vold og menneskehandel med kvinner og barn skal løftes
frem.
Komiteen er også fornøyd med
at det skal fokuseres på romfolket og behandlingen av denne etniske
gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at deler av regionen hadde sterk økonomisk vekst inntil
finanskrisen var et faktum. Regionen sliter nå med relativt høy
arbeidsledighet, og spesielt ungdom har problemer med å skaffe seg
arbeid.
Disse medlemmer vil derfor peke
på at næringsutvikling er viktig for å kunne skape arbeidsplasser
i regionen. Men kanskje enda viktigere er det at landene forblir
stabile, med forutsigbare lover og regler, samt at man får bukt med
korrupsjonen. Dette fordi regionen er avhengig av at også utenlandske
selskaper er villig til å investere, men landene selv gjør det vanskelig
med sin uforutsigbare håndtering av investorer fra utlandet.
Komiteen har spesielt
merket seg problemene knyttet til korrupsjon og organisert kriminalitet
i enkelte land i regionen. Utbredelsen av omfattende korrupsjon
setter særlig strenge krav til kontrollen med norske midler som
benyttes i regionen. Komiteen vil påpeke viktigheten
av tett å koordinere kontrolltiltak, oppfølging og eventuelle sanksjoner
med andre aktører, særlig EU. Komiteen vil også understreke
viktigheten av at nasjonale myndigheter i flere land i regionen
tar sterkere grep for å bekjempe den omfattende organiserte kriminaliteten,
som har forgreninger over hele Europa, inkludert Norge. Kapasitetsbygging
på dette området må være en klar norsk prioritering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige i at en
viktig forutsetning for å stabilisere landene i Sørøst-Europa er
å integrere landene tettere i det europeiske samarbeidet. Det gjelder
både i EU og NATO. Flertallet konstaterer at samtlige land
med unntak av Serbia, ønsker NATO-medlemskap.
Når det gjelder rettsstatsutvikling, har mange
av landene i regionen fortsatt store utfordringer. Flertallet vil
understreke at dette er områder hvor Norge har bidratt og kan bidra
positivt i tiden som kommer. Reformer av justissektoren, utvikling
av offentlig sektor, bekjempelse av korrupsjon på alle nivåer, er
prioriterte oppgaver i årene som kommer, for å nå målet for demokrati og
menneskerettigheter.
Flertallet vil understreke betydningen
av å bedre den økonomiske utviklingen i regionen og har merket seg
den norske innsatsen for næringsutvikling i regionen med fokus på
innovasjon og utvikling av små og mellomstore bedrifter. Flertallet vil
imidlertid advare mot en ensidig satsing på inkubatorer ved etablering
av vanlige bedrifter. Relativt betydelige kostnader ved etablering
og subsidiering av driftskostnader til bedrifter som opererer i
konkurranse med andre etablerte bedrifter, er ikke nødvendigvis
den beste anvendelse av midlene. Flertallet vil henlede
oppmerksomheten på betydningen av praktisk opplæring i skoler og
høgskoler som et viktig satsingsområde.
Flertallet viser til den kritikken
som ble reist blant annet fra Riksrevisjonen mot deler av forvaltningsmodellen
for bistand til Vest-Balkan-landene og registrerer med tilfredshet
at regjeringen har tatt kritikken til følge og forbedret forvaltningsrutinene.
Flertallet vil understreke at
utviklingen i regio-nen sett under ett i årene etter konfliktene på
1990-tallet må anses som positiv. Det er imidlertid store variasjoner
mellom landene.
Flertallet slutter seg til regjeringens
opplegg for støtte til regionen. Det er viktig at bistanden effektiviseres
og sikres klare prioriteringer og innsatsområder.
Norge har fortsatt forutsetninger for å bidra
i viktige endringsprosesser i retning av varig stabilitet og en
økonomisk og bærekraftig utvikling. Dette kan skje i form av bidrag
til EUs integrasjonsprosess og ved aktiv bidrag til NATO-integrasjon
i regionen. Det er også viktig å støtte opp om initiativ til samarbeid
og dialog mellom landene.
Flertallet støtter videre arbeidet
med å ivareta norske interesser i området. Økende turisme, handels-
og økonomisk samarbeid bør stimuleres med vekt på likeverd og partnerskap.
Flertallet deler regjeringens
syn på at bistanden til Albania, Montenegro og Kroatia gradvis kan
fases ut. Likeledes at bistanden til Serbia over tid trappes ned.
Kosovo, Makedonia og Bosnia-Hercegovina står overfor mer langsiktige
utviklingsutfordringer som krever norsk støtte i årene fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig i regjeringens prioritering
av disse tre landene på Balkan og forutsetter at man fra norsk side
opprettholder tilstrekkelig diplomatisk tilstedeværelse, blant annet
for å kunne følge opp den norske innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den bistanden Norge har bidratt med fra 1990-tallet har vært
av stor betydning for regionen. Deler av regionen hadde neppe vært
der de er i dag, hvis det ikke hadde vært for denne bistanden. Disse
medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen har påpekt mangler
ved langsiktig måloppnåelse og bærekraft.
Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig at man tett følger opp de ulike delene av
bistanden i regionen. Det er mye korrupsjon både blant tjenestemenn
og enkeltmennesker, og det krever ekstra oppfølging av ressursene.
Disse medlemmer støtter derfor
at bistanden effektiviseres og får klare prioriteringer og innsatsområder,
og at dette samordnes med de enkelte lands behov, at man i større
grad bruker de enkelte lands lokale aktører, og i større grad bruker
det norske embetsverket i landene det gjelder.
Komiteen støtter regjeringens
prioriteringer, og har for øvrig ingen merknader.