Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at den demografiske utviklingen i Norge har gjennomgått store forandringer gjennom de siste 30–35 årene og at dette først og fremst har vært positivt for Norge, men samtidig gitt oss noen utfordringer. Komiteen mener at vi må til enhver tid sørge for å ha en integreringspolitikk som oppfyller de målsettingene som er satt.

Komiteen merker seg forslagsstillernes kritikk av at integreringspolitikken i for stor grad har fokusert på rettigheter fremfor plikter. Komiteen mener at det å møte innvandrere med forventning om at de skal lære norsk, delta i yrkeslivet og bidra til fellesskapet må anses som en positiv ambisjon om at alle kan lykkes i Norge, når forholdene legges til rette for det. Sammenhengen mellom plikter og rettigheter synliggjør at integrering er en toveisprosess mellom individ og samfunn og minoritet og majoritet.

Komiteen understreker viktigheten av å tydeliggjøre våre fellesverdier, slik de blant annet kommer til uttrykk gjennom tilslutningen til universelle menneskerettigheter, rettsstatens og demokratiets spilleregler, samt retten og muligheten til å delta i sivilsamfunnet. Disse fellesverdiene må ligge til grunn for all videre samfunnsutvikling, herunder også på det integreringspolitiske området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dessuten at det er galt å konkludere med at integreringspolitikken er feilslått. Integreringsutvalget (NOU 2011:14 Bedre integrering) slår fast at «politikken og virkemidlene ikke har gitt gode nok resultater», men understreker samtidig at «foreliggende kunnskapsgrunnlag, tilgjengelig statistikk og andre fakta viser at det stort sett går bra med integreringen i Norge». Utvalget sier videre: «Sammenliknet med andre OECD-land er innvandrere relativt godt integrert i arbeidsmarkedet, og en relativt høy andel norskfødte tar høyere utdanning. Og utviklingen går i riktig retning». Flertallet mener derfor at integreringsdebatten må handle om hvordan vi kan få politikken til å virke bedre, ikke bidra til å skape et inntrykk av en mislykket integreringspolitikk, som må snus på hodet.

Flertallet viser til utredningsarbeidet som er gjort i NOU 2011:14, NOU 2011:7, NOU 2010:7 og NOU 2009:14. Flertallet mener det er gjort tilstrekkelig utredningsarbeid og at det ligger tilstrekkelig med konkrete forslag på bordet som kan fremmes og diskuteres. Flertallet ser også frem til å behandle den varslede integreringsmeldingen.

Flertallet viser til at sammenlignet med andre OECD-land er innvandrere i Norge relativt godt integrert i arbeidsmarkedet, og en relativt høy andel av norskfødte med innvandrere til foreldre tar høyere utdanning. Flertallet mener det derfor er feil å konkludere med at integreringspolitikken er feilslått. Tvert i mot går mye bra med integreringen i Norge, selv om vi fortsatt har utfordringer.

Flertallet mener det ikke er hensiktsmessig at kommisjoner oppnevnes av Stortinget som et alternativ til regjeringsoppnevnte utredningsutvalg. Flertallet viser til Stortingets forretningsorden § 14 a som åpner for at Stortinget kan nedsette egne granskningskommisjoner til å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. Slike kommisjoner er et ledd i Stortingets kontrollfunksjon. Flertallet påpeker at det ikke gis åpning for å sette ned en kommisjon som skal utvikle ny politikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at landets innvandrings- og integreringspolitikk ikke har gjennomgått en grunnleggende god evaluering. Disse medlemmer registrerer at debatten rundt innvandring og integrering har vært belagt med tabuer, spesielt når det gjelder å diskutere alle sider av de utfordringer de siste tiårenes innvandring har fått for det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til debattklimaet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, der problematiske sider ved en mer liberal innvandringspolitikk og asyl- og flyktningpolitikk bevisst ble forsøkt tilsidesatt gjennom åpenbare forsøk på å stigmatisere de som var skeptiske mot den rådende politikk, for øvrig stikk i strid med intensjonene i Grunnloven § 100.

Disse medlemmer vil også peke på at personer fra andre land kommer med en kulturell bagasje som de ikke har satt fra seg før de setter foten på norsk jord. Kulturelle kodekser, æresrelatert vold, kvinneundertrykking i noen innvandringsmiljøer, kjønnslemlestelse, henteekteskap og radikalisering på politisk/religiøst grunnlag er noen faktorer det norske samfunnet ikke tok med seg i beregningen etter at innvandringspolitikken ble liberalisert på 1980-tallet. Disse medlemmer peker på at Fremskrittspartiet gjennom flere år har advart mot dette, til tross for at politiske konkurrenter ikke før i senere tid har funnet det opportunt å påtale og kritisere disse forholdene. Disse medlemmer mener slike unnlatelsessynder, til tross for at velmente intensjoner er lagt til grunn, har vanskeliggjort integreringen av mange innvandrere og vært kimen til tiltakende segregering.

Selv om disse medlemmer synes det er positivt at mange innvandrere har gjort en stor innsats for å integrere seg i det norske samfunnet, og tatt opp i seg grunnleggende samfunnsverdier, mener disse medlemmer at oppfatningen i befolkningen er meget delt når det gjelder integreringens suksess i Norge. Spesielt i store byområder, som for eksempel Oslo, er segregeringen åpenbar når det gjelder arbeidsdeltakelse og annen samfunnsdeltakelse.

Disse medlemmer peker på at Stortinget som lovgiver har en suveren rett til å utarbeide forslag som et grunnlag for et integreringspolitisk forlik, og at man på bakgrunn av de funn en slik kommisjon kan tenkes å gjøre kan se konturene av en mer helhetlig politikk som ivaretar alle innbyggeres liv, frihet og eiendom, og motvirker segregering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet i samarbeid med regjeringen fremme forslag om å oppnevne en bredt sammensatt kommisjon med mandat til å utarbeide forslag til en ny og helhetlig integreringspolitikk.»