Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen i Prop.143 L (2010–2011) foreslår å gjøre endringer i sjøloven. Hensikten med endringene er å gjennomføre europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF om gransking av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av europaparlaments- og rådsdirektivene 199/35/EF og 2002/59/EF i norsk rett.

Komiteen merker seg at endringene vil gi bedre samsvar mellom loven og direktivet og IMO-regelverket, og gjøre lovverket tydeligere.

Komiteen viser videre til at direktivet omhandler undersøkelse av sjøulykker og har som formål å fremme sjøsikkerhetsarbeidet. Ved iverksettelse av undersøkelser og sikkerhetstilrådinger, er formålet å redusere sannsynligheten for at tilsvarende ulykker kan skje igjen. Komiteen er opptatt av best mulig sikkerhet til sjøs, og ser det som positivt at flere sjøulykker skal undersøkes ut ifra et sjøsikkerhetsperspektiv.

Komiteen viser til at direktivet utvider granskingsplikten i forhold til de gjeldende reglene i sjøloven, slik at granskingsplikt nå også skal gjelde fremmede skip når ulykken skjer innenfor jurisdiksjonsområdet til staten, og vil også gjelde når ulykken i vesentlig grad angår statens interesser. Komiteen merker seg også at ulykker som innebærer at skip går tapt, blir undersøkelsespliktige. Komiteen viser til at slike ulykker i dag bare er granskingspliktige dersom noen mister livet i ulykken.

Komiteen viser videre til at det i forslaget ikke legges opp til at det skal være granskingsplikt ved arbeidsulykker der ingen har mistet livet, og er kjent med at LO og sjømannsorganisasjonene har kommet med innvendinger til dette under høringen. Komiteen har imidlertid merket seg at Statens havarikommisjon for transport mener dette er en riktig prioritering, da det vil frigjøre ressurser i etaten, slik at man kan konsentrere seg om ulykker med størst potensial for å bedre sikkerheten. Komiteen støtter dette, og merker seg også at lovendringen ikke innebærer at slike ulykker ikke kan bli gransket i framtiden, men at det ikke lenger blir en automatikk i dette, og at det blir opp til granskingsorganet å ta stilling til hvorvidt disse ulykkene skal granskes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kongelig norsk Båtforbund ønsker at alvorlige fritidsbåtforlis skal komme inn under granskingsplikten, men at dette er spørsmål som faller utenfor det høringen omfatter, og derfor ikke omfattes av lovendringen. Flertallet viser til at Nærings- og handelsdepartementet har bedt Sjøfartsdirektøren om å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på sikkerheten for fritidsbåter. Arbeidsgruppen skal vurdere sikkerheten til fritidsbåter i et bredt perspektiv, herunder foreta en vurdering av årsaksforhold til at ulykker oppstår. Alle offentlige instanser som er involvert med sikkerhet til sjøs, er med i arbeidsgruppen. Flertallet støtter dette, og ser fram til at arbeidsgruppen skal legge fram rapport om arbeidet innen 1. april neste år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, ser positivt på at det nå innføres en plikt for alle som har vært involvert i en sjøulykke til å sikre bevis.

Flertallet vil også påpeke at det nå også blir krav om at gransking skal igangsettes innen to måneder etter at ulykken har inntruffet. Den endelige rapporten skal være ferdig innen 12 måneder, men er dette umulig, skal det likevel leveres en foreløpig rapport som også antyder når den endelige rapporten vil foreligge.

Flertallet har merket seg at Norges Rederiforbund er av den formening at virkeområdet for gransking av sjøulykker delvis bryter med flaggstatsprinsippet.

Flertallet, i likhet med Norges Rederiforbund, er av den formening at en bør unngå parallelle granskinger slik direktoratet legger opp til, og at en på denne bakgrunn i hovedsak bør forholde seg til flaggstats- eller kyststatsprinsippet ved valg av stat med hovedansvar for granskingen.

Flertallet vil også påpeke det positive i at forslaget vil innebære et mer forpliktende samarbeid mellom granskingsorgan i ulike stater som er berørt av ulykken, herunder også en meldeplikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke foreslår granskingsplikt ved arbeidsulykker der ingen har mistet livet, og at sjømannsorganisasjonene og LO har hatt innvendinger mot dette.

Disse medlemmer merker seg også at Kongelig Norsk Båtforbund ønsker at alvorlige fritidsbåtforlis skal komme inn under granskingsplikten og at dette var et spørsmål som ikke var omtalt i høringsbrevet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alvorlige ulykker med fritidsbåt blir gransket. Vi er nødt til å høste erfaringer fra denne typen ulykker slik at vi kan drive et målrettet forebyggende arbeid. Disse medlemmer viser til Dokument 15:1925 (2010–2011), der det fremgår at regjeringen mener tiden er inne for en «bred gjennomgang av sikkerheten til fritidsbåter». Disse medlemmer er positive til en slik gjennomgang, og ser frem til å bli orientert om det videre arbeidet.

Disse medlemmer viser til interpellasjon 20. oktober 2011 fra representanten Kari Henriksen til nærings- og handelsministeren om sjøsikkerhet, hvor nærings- og handelsministeren uttalte at han har bedt sjøfartsdirektøren nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere sikkerheten til fritidsbåter i et bredt perspektiv. Disse medlemmer ber om at det foretas en vurdering av om denne arbeidsgruppen etter sitt mandat bør se på spørsmålet om granskningsplikt.

Komiteen støtter de foreslåtte endringene, og har ingen ytterligere merknader.