1. Innledning
Meldingen om læring og fellesskap legger fram strategier og tiltak for å skape gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Det er lagt vekt på at innsatsen settes inn tidlig. Midtlyng-utvalgets NOU 2009:18 gir viktige utgangspunkter. Meldingen, unntatt kap. 6, handler om å få dagens system til å fungere bedre – ikke om å bygge helt nye systemer. Når det gjelder kap. 6 om organiseringen av Statped og det statlige støtteapparatet, vises til omtalen i en separat innstilling om bare dette kapitlet, Innst. 405 S (2010–2011), behandlet i Stortinget 15. juni 2011.
Regjeringen mener utdanningssystemet må bli bedre i stand til å kompensere for sosiale ulikheter, slik at mulighetene for å lykkes blir likere fordelt. Viktige forutsetninger for sosial utjevning er tidlig innsats og en god start, sammen med høy lærer- og skolelederkompetanse, gode systemer for vurdering og tilbakemelding, samt variasjon i opplæringen.
Regjeringen viser her til at den har fremmet flere saker for å bidra til tidlig innsats og kompetanseutvikling i barnehage og skole, jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007) om tidlig innsats, St.meld. nr. 11 (2008–2009) om læreren, St.meld. nr. 31 (2007–2008) og St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i hhv. skolen og barnehagen, samt St.meld. nr. 44 (2008–2009) om utdanningslinja. Regjeringen viser til at samhandlingsreformen legger vekt på folkehelsearbeid, forebygging og tidlig innsats, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009), og at forslaget til ny folkehelselov tydeliggjør betydningen av tverrsektorielt samarbeid. Barnehage og skole er viktige arenaer for arbeid med forebygging og folkehelse.
Regjeringen ser inkludering som et grunnleggende prinsipp for sin utdanningspolitikk. Barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes i en barnehage og en fellesskole som har høy kvalitet og høye forventninger til læring for alle. Dette krever positiv diskriminering, at man aktivt tar hensyn til ulike forutsetninger og evner, både i organisering og pedagogikk. Gode læringsmiljøer i skolen innebærer at elevene opplever både faglig og sosialt fellesskap som utviklende og godt. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.
Meldingen angir tre strategier for at utfordringene og mulighetene i utdanningssystemet skal evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i sin læring og utvikling. Disse er å fange opp og følge opp; videre å satse på målrettet kompetanse for å få et styrket læringsutbytte; og endelig en strategi for samarbeid og samordning, med bedre gjennomføring som siktemål.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til meldingen.
For så vidt angår kap. 6 i meldingen, viser komiteen til sine merknader og til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 405 S (2010–2011) og til behandlingen av denne delen av meldingen i Stortinget 15. juni 2011.
Komiteen vil innledningsvis gi sin tilslutning til stortingsmeldingens tre strategier som skal bidra til at barn, unge og voksne som trenger det, får tidlig og kompetent hjelp, at opplæringssystemet sikres nødvendig kompetanse til å møte ulike hjelpebehov, samt at spesialpedagogisk støtte skal ha god tilgjengelighet og opptre mer samordnet overfor brukerne og deres pårørende.
Komiteen mener det er viktig at samfunnet legger til rette for at barn, unge og voksne med særlige behov gis mulighet til læring og fremgang gjennom god tilrettelegging, tidlig innsats og læringsmiljøer av høy kvalitet. Graden av lærevansker, funk-sjonsnedsettelser eller utviklingshemminger kan variere betydelig. Alle mennesker må møtes med respekt og som enkeltindivider.
Komiteen vil i denne sammenheng understreke betydningen av at den enkelte elev settes i fokus i videreutviklingen av spesialpedagogiske tiltak og at systemet må tilpasses eleven. Målet må være å sette inn hjelp og tiltak for elever som sliter uten at det skal gå automatikk i tunge runder med diagnostisering og tidkrevende sakkyndige vurderinger.
Komiteen ser positivt på etableringen av et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Dette legger til rette for forsterket innsats på et område hvor skolen trenger mer kunnskap og bistand for å kunne skape en bedre og mer motiverende skolehverdag for elever med lærevansker og atferdsproblemer.
Komiteen vil vise til at ulike undersøkelser har vist at bråk og uro er et ikke ubetydelig problem i norsk skole. Dette problemet må bekjempes, og komiteen forventer at det nye senteret vil spille en sentral rolle i arbeidet for å sikre alle elever et læringsfremmende miljø både i klassen og på skolen.
Komiteen er enig i regjeringens vektlegging av skolens mulighet til å bidra til sosial mobilitet. Det innebærer at skolen i enda større grad må evne å møte elever med ulikt ståsted med et opplæringstilbud som gir hver enkelt elev mulighet til å utvikle sine evner og talenter. En forutsetning for å lykkes med dette er lærere som er tydelige i sine forventninger og en skole som rår over de nødvendige ressurser og den kompetanse som kreves for å møte en stadig mer sammensatt elevflokk.
For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det grunnleggende for å sikre barn og unge med særlige opplæringsbehov, at spesialpedagoger skal arbeide i nærkontakt med elever og frigjøres fra unødig papirarbeid. Disse medlemmer vil hevde at spesialpedagogisk tilstedeværelse i skolene og i klasserommene er nøkkelen til tidlig effektiv innsats og bedre tilrettelagt undervisning. Ideelt sett skal spesialpedagogene bruke tiden sin der elevene er. Dette bør være et bærende prinsipp i norsk skole.