Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen i Prop.111 L (2010–2011) fremmer forslag til lov om næringsberedskap (næringsberedskapsloven).

Komiteen merker seg at formålet med loven er så langt som mulig å sikre samfunnets behov for varer og tjenester ved kriser. Denne loven vil videre bidra til at lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsyningssikkerhet og beredskapstiltak (forsyningsloven) oppheves. Komiteen har videre merket seg at Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Arbeidsdepartementet, har foreslått å endre §§ 10 og 11 i NAV-loven, som regulerer Arbeids- og velferdsetatens beredskapsoppgaver.

Komiteen merker seg at nærings- og samfunnsutviklingen har gjort gjeldende forsyningslov mindre hensiktsmessig som verktøy for håndtering av de utfordringene landet kan møte når det gjelder kriser knyttet til tilgang på varer og tjenester. Gjeldende forsyningslov er tilpasset de næringsstrukturer, logistikkløsninger og infrastrukturer som fantes i Norge på 50-tallet. Også utfordringer innen samfunnssikkerhet og beredskap og de administrative løsninger innen offentlig sektor har endret seg. Spesielt kan nevnes situasjonen rundt IKT-tjenester. Et bortfall av IKT-tjenester i en krisesituasjon vil i dag kunne få store konsekvenser for enkeltvirksomheter, ikke minst ved kortsiktige kriser.

Komiteen mener at den nye loven vil være bedre tilpasset dagens utfordringer, og merker seg spesielt at den mer tydelig baserer seg på samarbeid med næringslivet. Det vil bidra til at den kan komme til anvendelse i et bredt spekter av uforutsette situasjoner og i stor grad åpner for en virkemiddelbruk som er basert på den konkrete situasjonen.

Komiteen ser positivt på at den nye loven om næringsberedskap legger opp til at Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for å bidra til gode rammevilkår for næringslivet også ved forsyningskriser. Komiteen merker seg også at bare når det er helt nødvendig, vil næringene bli pålagt særskilte tiltak.

Det er videre positivt at loven kan bli et nyttig verktøy for andre departementer, fordi disse også kan benytte de nye hjemlene som et supplement til egen sektorlovgivning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at næringsdrivende skal ytes full reell erstatning for økonomisk tap, meromkostninger og vesentlige ulemper ved å stille sin næringsstruktur, logistikkløsninger og infrastruktur samt sine varer og tjenester til disposisjon.