Vedlegg
- Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 19. august 2011
Jeg viser til brev av 23. juni 2011 fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, hvor det bes om en uttalelse til ovennevnte dokument. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget om hvordan oljevernberedskapen kan styrkes langs hele kysten på bakgrunn av erfaringene fra grunnstøtingene av skipene ”Godafoss” og ”Full City”.”
Kystverket har, på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, nylig gjennomført en helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Beredskapsanalysen, som ble forelagt departementet 4. juli i år, er også publisert på Kystverkets nettside. Den bygger på resultatene fra gjennomførte analyser om sannsynlighet for oljeutslipp fra skipsfart og miljørisiko ved akutt forurensning.
I beredskapsanalysen ses den samlede private, kommunale og statlige beredskapen i sammenheng. Vurderingene er basert på komplette beredskapssystemer for ulike aksjonsfaser. Disse systemene omfatter nødvendig materiell, fartøy og opplært personell som må være tilgjengelig for å kunne igangsette oppsamling av olje.
Inngangsdata til analysen er blant annet basert på evalueringsrapporter fra gjennomførte aksjoner, herunder etter forlisene av henholdsvis MV ”Full City”, MS ”Server” og MS ”Rocknes”. Dette har vært viktige inngangsdata både ved simulering av oljeutslipp og ved gjennomføring av separate analyser.
Analysen er delt i to: én del om grunnberedskap og én om forhøyet beredskap.
Grunnberedskapen skal kunne håndtere de hyppigst forekommende utslippene som utløser en statlig aksjon. Sannsynlighetsanalysen viser at utslippene domineres av kystnære utslipp av drivstoff på opptil 400 tonn. Det er i beredskapsanalysen anbefalt at grunnberedskapen skal være dimensjonert til å håndtere et slikt utslipp når som helst og hvor som helst langs kysten.
Forhøyet beredskap skal kunne håndtere alvorlige utslipp i områdene med høyest miljørisiko. På bakgrunn av sannsynlighetsanalysen og sårbarhetsdata er det identifisert sju områder med særlig høy miljørisiko. For hvert av disse områdene er det definert et alvorlig utslippsscenario, som ligger til grunn for dimensjonering av den forhøyede beredskapen. Effekten av oljeverntiltak (tre ulike tiltakspakker og tre ulike responstider) er simulert for hvert av scenarioene. På bakgrunn av simuleringene og en kostnyttevurdering av resultatene med de ulike tiltakspakkene og responstidene, gir analysen et anbefalt beredskapsnivå.
Alle scenarioene som er studert viser at rask respons har stor betydning for mulighetene til å begrense oljens spredning og dermed miljøskadene. God grunnberedskap i beredskapsregionene, tilgang på fartøysressurser, tilstrekkelig antall kompetent personell og god ledelse er videre identifisert som viktig for utfallet av aksjoner.
Det er deretter gjennomført en gap-analyse for både grunnberedskap og forhøyet beredskap. Gap-analysen sammenlikner dagens beredskap med anbefalt nivå, og gir anbefalinger om tiltak.
Kystverkets beredskapsanalyse er et viktig grunnlag for dimensjonering av statens beredskap mot akutt forurensning fra skipsfarten. Analysen utgjør etter min mening en svært grundig utredning og gir mange gode innspill og et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid på dette området. Erfaringer fra tidligere aksjoner er med i grunnlaget for analysen, samtidig som det er gjort simuleringer ved hjelp av et modellbasert analyseverktøy for å studere effekten av operasjonelle tiltak etter et oljeutslipp. Jeg ser derfor i denne omgang ikke behov for en ytterligere utredning. Departementet går nå grundig gjennom analysen og gjør en nærmere vurdering av Kystverkets tilrådninger. Anbefalinger som har en økonomisk kostnad vil tas opp i regjeringens årlige budsjettbehandlinger, og bevilgningsforslag vil bli forelagt for Stortinget på ordinær måte.
Når det gjelder forslagsstillernes kommentar vedrørende behovet for slepebåtberedskap, har regjeringen som kjent bedt Kystverket gjennomføre en ny og samlet vurdering av den statlige slepeberedskapen (konseptvalgutredning). I tråd med statens kvalitetssikringssystem for store anskaffelser, skal slike konseptvalgutredninger gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) før et eventuelt forprosjekt og endelig kvalitetssikring (KS2) kan gjennomføres.