Vedlegg
Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson og Laila Marie Reiertsen av 5. april 2011 vedrørende endringer i regelverket for tildeling av bil i gruppe 2.
Forslaget gir en grundig redegjørelse for regelverket vedrørende stønad til bil, og jeg finner derfor ikke grunn til å gjenta dette i mitt svar. Jeg vil imidlertid redegjøre nærmere for premissene for de endringene av regelverket som ble foretatt i 2003. Representantene viser til at det har vært foretatt en innstramning av kriteriene for tildeling av bil i gruppe 2 (spesielt tilpassede kassebiler) som følge av endringen. Dette mener jeg er en unøyaktig beskrivelse. Jeg vil derfor her også redegjøre nærmere for hva endringene i 2003 bestod i.
Regelverket for stønad til bil er hjemlet i lov om folketrygd kapittel 10. Det er gitt nærmere regler for stønad til bil i forskrift om stønad til motorkjøretøy (bilforskriften). Inngangsvilkårene – det vil si bestemmelsene om hvem som kan få stønad til bil - er omhandlet særskilt i § 3. Denne bestemmelsen ble ikke endret da de nye reglene trådte i kraft 1. april 2003. Det ble således ikke gjort noen endringer i forhold til hvem som kan gis stønad til bil i den nye ordningen. Personkretsen er den samme i dag som før 2003. Det som derimot ble endret, var utmålingen av stønaden, og det ble laget et skille mellom såkalt gruppe 1 og 2-biler. Det vises til forskriftens §§ 2 og 5 som gir de nærmere reglene/definisjonene av begrepene.
Det sentrale formålet med endringen i 2003 var å overføre ressurser til den gruppen som hadde størst behov, altså det man i St.prp. nr. 1 (2002-2003) omtalte som ”de mest funksjonshemmede”. I samme proposisjon fremgår det videre at for gruppe 2-biler skulle eksisterende stønadsordning i det vesentlige videreføres. Dette betydde videreføring av blant annet de reglene som gjaldt før 2003 om eierskap til bilen, og at retningslinjer for bruk og gjeldsoppgjør skulle videreføres.
Sosialkomiteen sluttet enstemmig opp om forslaget om å endre utmålingen til ”nye” gruppe 1- og gruppe 2-biler, jf Budsjett-innst. Nr. 2 (2002-2003). Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen mente at tilskuddet til gruppe 1-biler var for lavt, men det var en enstemmig komité hva angikk de nye utmålingsreglene.
De endringene som ble gjort innebar at man kun behovsprøver de første 150 000 kronene av prisen på bilen (gruppe 2), mens det overskytende gis som et tilskudd uten behovsprøving. Før 2003 gjaldt andre regler som innebar at personer med inntekt over 3 G fikk en egenandel beregnet prosentvis ut i fra inntekt for hele bilens kostnad. Dette innebar at de med behov for de største bilene, følgelig de med de største funksjonsvanskene, risikerte å måtte betale et relativt stort beløp selv, da disse bilene som kjent er dyre. Omleggingen til dagens ordning førte til at dette nå blir ivaretatt gjennom nevnte beløpsgrense som er underlagt behovsprøving.
Definisjonen av hva som er en gruppe 2-bil er gitt i § 2, 4. ledd. Som representantene påpeker, er definisjonen relativt snever, og gir lite rom for skjønn. Det er en relativt entydig praktisering av bestemmelsen, både i Arbeids- og velferdsetaten, i Trygderetten og de ordinære domstoler, senest stadfestet i dom fra Høyesterett. Selv om bestemmelsen er snever, ivaretar den etter mitt syn formålet med endringen – altså å gi en bedre ordning for dem med størst behov for tilrettelagt bil (gruppe 2).
Selv om noen med behov for et tilrettelagt kjøretøy kan falle utenfor ordningen for gruppe 2-bil, innebærer ikke det at de ikke får stønad til bil. Ordningen med gruppe 1-biler er fleksibel, og brukerne kan benytte tilskuddet til å kjøpe seg den bilen de mener er hensiktsmessig for seg. Det er også, på samme måte som før 2003, hjemmel for å gi stønad til tilpasning av bil i gruppe 1, jf. § 11 i bilforskriften, samt tilhenger for personer som har behov for å ha med seg større hjelpemidler, som for eksempel rullestol.
Representantene viser til uttalelse fra Norges Handikapforbund vedrørende vanskeligheter for brukere som får stønad til tilhenger. Det vises til at Arbeids- og velferdsetaten skal ha uttalt at det ikke gis stønad til tilhenger der brukeren er avhengig av hjelp fra andre. En slik eventuell uttalelse medfører ikke riktighet. Tilhenger tilstås der dette er nødvendig og hensiktsmessig. Dersom en bruker ikke vil være i stand til å håndtere tilhenger på egenhånd, og heller ikke har familie eller andre til å hjelpe seg med denne, vil det ikke gis stønad til tilhenger. Det er derimot slik at stønad til tilhenger ofte gis til personer som har andre som kan bistå, eksempelvis foreldre til barn, ektefelle eller andre. Stønad kun til tilhenger vil ikke nødvendigvis være det som er ønsket av alle brukere, men det vil kunne avhjelpe brukere som ikke fyller vilkårene for en gruppe 2-bil.
For barn og unge under 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon har det vært erfart at denne gruppen har kommet uheldig ut gjennom dagens ordning. I Prop. 1 S (2011-2012) fra Arbeidsdepartementet er det derfor foreslått å utvide ordningen med gruppe 2-bil til også å omfatte denne gruppen.
Representantenes forslag til utvidelse av gruppe 2-bilordningen kan tolkes som et ønske om å gå vesentlig lenger enn den utvidelsen Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2011-2012). Konkret heter det i forslaget at ”personer som oppfyller det opprinnelige vilkåret, som Stortinget vedtok i 2003, om å ha varige forflytningsvansker og et reelt transportbehov for gruppe 2-bil, får rett til stønad til bil i denne gruppen etter gjeldende regelverk”.
Det er vanskelig å anslå hvor mange flere som vi få stønad til gruppe 2-bil ved en slik utvidelse av ordningen som representantene foreslår.. Det er imidlertid ikke usannsynlig at en så vidt vid adgang til å gi stønad til bil i gruppe 2 vil få relativt betydelige budsjettmessige konsekvenser. Jeg kan derfor ikke støtte et slikt forslag nå.
Endringene i bilstønadsordningen har nå vært gjeldende i drøyt 8 år. Jeg har tatt initiativ til at ordningen nå skal evalueres, og tar sikte på at en slik evaluering blir igangsatt så snart som mulig. Eventuelle forslag til ytterligere justeringer i grensesnittet mellom gruppe 1 og 2 vil bli vurdert i lys av resultatene av en slik evaluering.