Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (Dokument 3:11 (2010–2011)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at betydelige deler av bygningsmassen til helseforetakene er i for dårlig teknisk stand til å tilfredsstille dagens krav. Rundt halvparten av bygningsmassen har kraftige symptomer på dårlig tilstand. Undersøkelsen viser videre at det er et omfattende behov for bygningsmessig oppgradering da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift. 20 prosent av arealet har dårlig funksjonalitet og er ikke tilpasset helseproduksjonen.

Flertallet mener det er svært uheldig at betydelige deler av sykehussektoren er preget av dårlig vedlikehold og vil fremheve at helseforetakenes bygningsmasse må være tilpasset helseproduksjonen slik at den bidrar til en rasjonell utøvelse av driften. Riksrevisjonens undersøkelse viser at tilstanden har blitt forverret de siste årene. Ifølge helseforetakene selv skyldes dette en nedprioritering av forebyggende vedlikehold.

Flertallet mener det er grunn til bekymring når det offentlige ikke ivaretar fellesskapets eiendommer ved at det drives et jevnt vedlikehold. Mang-lende regelmessig vedlikehold gjør ofte at istandsetting og det ekstraordinære vedlikeholdet blir stadig mer kostnadskrevende.

Flertallet mener det er viktig at statlige myndigheter er seg sitt ansvar bevisst og sørger for at vedlikeholdsansvaret kan bli tatt godt hånd om. Flertallet mener løsningen må være både strakstiltak og langsiktige tiltak. Det er dårlig samfunnsøkonomi å la eiendommene forfalle slik tilfeller er så langt.

Flertallet mener Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for å få på plass en helhetlig finansieringsplan for vedlikehold og oppgraderinger av sykehusene. Det sier seg selv at verditapet blir større for hver dag det ventes med nødvendige investeringer. Samtidig mener flertallet det er viktig at de nødvendige investeringene ikke tas fra pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Riksrevisjonen har undersøkt tilstands- og vedlikeholdsnivået for helseforetakenes bygningsmasse. Ut fra norsk standard for tilstandsanalyse av byggverk har halvparten av den totale bygningsmassen symptomer på dårlig teknisk tilstand. Flere helseforetak peker på at dette skyldes at lokalene inngår i en investeringsplan og/eller at lokalene skal avhendes. Disse medlemmer ser derfor positivt på at de fleste helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner. En del arbeid er også i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet for å skaffe til veie bedre informasjons- og plangrunnlag. Disse medlemmer antar at dette arbeidet videreføres og at det gir resultater.

Departementet opplyser at helseforetakene overtok bygg og utstyr for 66 mrd. kroner da sykehusreformen ble innført, og at verdien frem til 2009 har steget med 13 mrd. kroner. Disse medlemmer oppfatter at det alltid vil være ulik tilstand på bygningsmassen, ettersom den ikke er oppført samtidig. Disse medlemmer forventer likevel at alle bygg i alle foretak til enhver tid er i slik stand at det aldri vil gå ut over behandlingstilbudet. Revisjonen peker ikke på noen slike tilfeller. Derimot kommer det frem at det er behov for oppgradering, og disse medlemmer forventer at helseforetakenes arbeid med å utarbeide mål og planer for bygningsmassen, samt økonomiske prioriteringer innenfor hver region, vil gi flere positive resultater når det gjelder kontinuerlig vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sykehussektorenes trange økonomi forklarer noe av situasjonen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har tatt til orde for at det også bør vurderes å slette deler av sykehusenes opparbeidede gjeld, i tillegg til å bevilge friske midler. Det er åpenbart at sykehusenes gjeldssituasjon er svært belastende.

Komiteen mener det er svært viktig at helseforetakenes areal har god funksjonalitet vurdert ut fra virksomhetenes behov. Ansattes behov for funksjonelle og driftseffektive bygninger er et viktig element for å sikre god ressursutnyttelse. Komiteen forventer at det nasjonale prosjektet som nå er satt i gang for å klassifisere sykehusareal vil bidra til effektivisering, ved at man gjennom sammenligning av arealfordeling og måling av areal opp mot produksjon, oppnår effektivisering. Komiteen forventer at prosjektet vil redusere andelen på 20 prosent av helse-foretakenes areal som i dag oppgis å ha dårlig funksjonalitet. Riksrevisjonen viser til at fem foretak allerede har registrert sine areal etter dette systemet og at resten av helseforetakene planlegger å ha registrert sine areal innen 2012.

Komiteen viser til at departementet i brev til de regionale helseforetakene har gitt føringer for tidligfaseplanlegging av investeringsprosjekter. Det stilles krav til å gjennomføre en utredningsmessig mellomfase, konseptfasen, hvor alternative investeringer vurderes med en begrunnelse for valgte alternativ. I 2006 ble det utviklet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter for å bidra til effektiv og målrettet planlegging med styrket kvalitet i planprosessen. Komiteen tar med seg Riksrevisjonens funn om at veilederen har bidratt til å etablere et felles system for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter. Riksrevisjonens funn viser også at alle de undersøkte konseptrapportene har lagt veilederen til grunn for planleggingen.

Komiteen merker seg at undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative forslagene i konseptfasen foreligger. Undersøkelsen peker også på at det forekommer svakheter i de bedriftsøkonomiske analysene i noen prosjekter.

Departementet sier i sitt svar at ansvars- og beslutningsstrukturen for investeringsprosjekter i helseforetakene ikke er den samme som i prosjekter i statlig regi og viser til sine redegjørelser om dette. Komiteen merker seg denne formen for beslutning og mener at ulikheten består i at det i helseforetakene blir lagt frem flere konseptrapporter og i at beslutningen fattes etter den siste rapporten, hvor valgte alternativ blir lagt frem i full bredde. Komiteen ser at utbygging, lokalisering og valg av sykehusutbygginger er et fagfelt som ved hvert tilfelle har lang forhistorie, og det er flere interesser enn målbare bedrifts-økonomiske variabler som ligger til grunn for en beslutning. Likevel understreker komiteen viktigheten av at det utarbeides et presist beslutningsgrunnlag i slike prosesser. Komiteen imøteser derfor den fireårige prøveperioden med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredninger i helseforetakene omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) for Helse og omsorgsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser også til at beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg ikke er godt nok til å sikre realistiske byggeprosjekter. Blant annet settes det urealistiske forventninger til mulige gevinstrealiseringer. Undersøkelsen stiller spørsmål ved om det i tilstrekkelig grad er tatt høyde for utfordringer knyttet til omorganiseringer og endringer som ligger til grunn for gevinstrealiseringstiltakene.

Flertallet forventer at det legges til grunn realistiske planer når så store byggeprosjekter planlegges. Erfaringer viser at det tar tid før gevinstrealisering kan forventes og at disse først kan forventes etter at nytt bygg og ny organisering har fått gått seg til.