Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Roald Aga Haug, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Dokument 8:150 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Michael Tetzschner, Siri A. Meling og Per-Kristian Foss om å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring. Komiteen deler forslagsstillernes understrekning av viktigheten av å ha en bevisst og helhetlig politikk for en bærekraftig arbeidsinnvandring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser samtidig til arbeidsministerens svarbrev, datert 13. september 2011, der det framgår at det tidligere har vært store restanser og lange saksbehandlingstider i arbeidsinnvandringssaker, men at tallene for arbeidsinnvandring og tilbakemeldinger fra arbeidsgivere viser at denne situasjonen er endret det siste året. Viktige regelendringer som følge av EU-direktivet om fri bevegelse (direktiv 2004/38/EF) har ført til at det ikke lenger er store administrative barrierer som motvirker arbeidsinnvandring til Norge.

Det samme gjelder ny utlendingslov og -forskrift fra 1. januar 2010. Flertallet viser til at det da ble innført tiltak i tråd med de forslagene som reises i representantforslaget, og at det langsiktige målet om fire ukers saksbehandlingstid (jf. St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring og Innst. S. nr. 292 (2007–2008)) kan nås når elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen er fullt innført, slik Stortinget forutsatte under behandlingen av St.meld. nr. 18 (2007–2008). For øvrig vises til statsrådens svarbrev der det framgår at kravet til saksbehandlingstid for arbeidssaker (spesialister, faglærte, EØS-overgangssaker, sesong og øvrig) nå er at 80 prosent av sakene skal behandles innen fire uker, at 95 prosent av sakene skal behandles innen åtte uker og at det jobbes løpende med å nå disse målene.

Flertallet viser til faglærtbestemmelsen, som ble videreført i ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010, og ber regjeringen se på hvordan praktiseringen av regelverket om hvem som kan anses som faglært samsvarer med intensjonen i utlendingsforskriften på dette punkt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at eventuelle justeringer i praksis må skje innen rammene som er lagt for å forhindre sosial dumping.

Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev når det gjelder spørsmålet om arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres ønske om å ha ektefelle og barn med seg til Norge. Dette flertallet er bekymret for at lang saksbehandlingstid for familiegjenforening med arbeidsinnvandrere kan bidra til at færre enn det er behov for, kommer til Norge for å arbeide.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter statsrådens vurdering av at raskere saksbehandling er det viktigste tiltaket for å få dette til. Flertallet viser til at UDI har fått krav om rask saksbehandling også i sakene til arbeidsinnvandrernes familiemedlemmer. Flertallet viser til statsrådens svarbrev hvor det heter at «så snart som mulig etter at saken er avgjort for referansepersonen, bør tillatelsen for familien normalt foreligge». Flertallet ber departementet følge utviklingen løpende og vurdere tiltak for å oppnå dette.

Flertallet viser til at Høyre i sine merknader introduserer skatteinsentiver som et virkemiddel for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Flertallet viser i den forbindelse til at dette forslaget ble vurdert i NOU 2003: 9 Skatteutvalget (Skaugeutvalget) som konkluderte med at Norge ikke burde innføre gunstigere skatteregler for utenlandske spesialister og delta i en slik form for skattekonkurranse som enkelte andre land hadde gjort. Utvalget mente det var lite rimelig at skatten på høye arbeidsinntekter skulle avhenge av om arbeidsinntekten tilfalt en utlending eller en nordmann. Utvalget påpekte også at slike ordninger ville komplisere regelverket (jf. NOU 2003: 9, side 113–114). Utvalgets vurdering ble kommentert i St.meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform, uten at det ble reist noe annet forslag. Spørsmålet ble heller ikke kommentert ytterligere i finanskomiteens innstilling (Innst. S. nr. 232 (2003–2004)).

Flertallet er fortsatt av samme oppfatning, at utenlandske og norske arbeidstakere bør skattlegges etter samme regler. For øvrig vises til skattelovens § 6-70, som hjemler det såkalte standardfradraget. Dette er ment som en forenkling for flere grupper av skattytere, herunder også arbeidsinnvandrere, ved at dette på visse betingelser kan erstatte en rekke andre fradragsberettigede kostnader.

Flertallet viser videre til at den såkalte spesialistkvoten er et tiltak for forenklet saksbehandling for tredjelandsborgere, ikke et generelt virkemiddel for å sikre nødvendig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft må vurderes i en helhet, der tilgangen i det hjemlige arbeidsmarkedet, i det felles europeiske arbeidsmarkedet og tilgangen fra tredjeland sees under ett. Det er ikke et mål i seg selv at kvoten fra tredjeland skal fylles. Flertallet viser videre til at uten en fast kvote for tredjelandsborgere, vil det måtte innføres andre administrative ordninger for å sikre den fortrinnsretten som gjelder i EØS-området.

Flertallet viser også til Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring, der hurtigprosedyren «tidlig arbeidsstart» for faglærte og spesialister over et fastsatt lønnsnivå ble ansett som et enklere og mer effektivt system enn forhåndsgodkjenning av bedrifter. Denne prosedyren ble innført i ny utlendingslov og -forskrift og innebærer at slike arbeidstakere kan reise inn i landet og starte opp arbeidet mens søknaden, som kan fremmes av arbeidsgiver, er under behandling, forutsatt framlagt skatteattest og HMS-erklæring.

Flertallet viser for øvrig til statsrådens svar til de enkelte forslagene, der det framgår at forslagene enten er gjennomført allerede, har vært vurdert tidligere eller er til vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve viktigheten av å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi. For å få til dette må Norge føre en politikk som gjør oss i stand til å hevde oss internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for å klare konkurransen med internasjonale selskaper, og at det ikke er noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge.

Disse medlemmer mener det bør vurderes å benytte både skatteinsentiver og andre virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft ikke bare fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som USA, Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i.

Disse medlemmer viser til at vi i Norge har en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer, og det er et tankekors at en i 2009 kun rekrutterte rundt 1 700 spesialister.

Disse medlemmer mener at enkle grep som å la bedrifter forhåndsgodkjenne, slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) saksbehandler søknaden, vil være virkningsfulle.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden og byråkratiet som møter mennesker som vil jobbe i Norge og bedriftene som trenger arbeidskraft utenfra, er uholdbart. Fra bedrifter meldes det om saksbehandlingstider på opptil seks måneder for arbeidstakere fra ikke-EU-land. Dette er en klar ulempe for norske bedrifter som er avhengige av utenlandsk kompetanse.

Disse medlemmer vil fremheve utfordringen mange av de utenlandske arbeidstakerne som kommer hit som spesialister har i møte med det norske byråkratiet, for eksempel kan det være svært tidkrevende å få tildelt personnummer. Personnummer er en forutsetning for å åpne bankkonto, noe som igjen er et viktig element i bl.a. det å kunne få utbetalt lønn.

Disse medlemmer opprettholder derfor forslagene i dokumentet.