Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Agerup, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Bård Langsåvold, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Prop. 149 L (2010–2011) hvor det fremgår at bakgrunnen for lovforslaget hovedsakelig er endringer i EØS-reglene som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), omtalt som UCITS IV.

Komiteen viser til at det opprinnelige UCITS-direktivet siden det ble vedtatt i 1985 har hatt som mål å etablere et felles marked for verdipapirfond innen EØS-området. Direktivet fastsetter en rekke krav som verdipapirfond må oppfylle for å kunne anses som et UCITS-fond. Komiteen viser til at slike fond skal godkjennes og være under tilsyn av myndighetene i det enkelte land der det er etablert. Et viktig formål med direktivet er at godkjente fond skal kunne markedsføres i andre EØS-land uten at det kreves noen særskilt tillatelse for markedsføring i det enkelte land.

Komiteen viser til skriftlig innspill fra Verdipapirfondenes forening av 17. oktober 2011 til finanskomiteen der det fremgår at også norsk fondsbransje nyter godt av direktivet og at 25 prosent av forvaltningskapitalen i norskregistrerte aksjefond er solgt til og eid av utenlandske kunder. Dette utgjorde ifølge foreningen nærmere 60 mrd. kroner ved utgangen av september 2011.

Komiteen viser til at regelverket for UCITS-fond tar sikte på en høy grad av investorbeskyttelse, og fondene er ment å være særlig egnet for forbrukere og ikke-profesjonelle investorer. Komiteen viser videre til at de nye bestemmelsene har som formål å legge til rette for økt effektivisering i forvaltningen av verdipapirfond.

Komiteen viser til at investeringer gjennom verdipapirfond har en del fordeler sammenlignet med investeringer direkte i verdipapirmarkedene, spesielt for mindre investorer. Verdipapirfond gir muligheten for eksponering mot verdiutviklingen på diversifiserte porteføljer av eiendeler, forvaltet av profesjonelle forvaltere. Slike investeringer er dessuten likvide. Kostnaden kan bli lav sammenlignet med individuell forvaltning på grunn av blant annet stordriftsfordeler.

Komiteen viser videre til at de foreslåtte reglene innebærer større fleksibilitet til hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes, og at dette kan styrke verdipapirfond som investeringsalternativ.

Komiteen ser det som positivt at UCITS IV-reglene legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon om verdipapirfondene, særlig gjennom reglene om nøkkelinformasjon for investorer. Komiteen mener god informasjon i markedene er avgjørende for at markedsmekanismene skal fungere optimalt, og merker seg at departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger.

Komiteen merker seg også at departementet antar at forvaltningsselskap gjennom regelverket kan oppnå kostnadsbesparelser og at regelendringene kan medføre bedre konkurransebetingelser.

Komiteen viser til det skriftlige innspillet fra Verdipapirfondenes forening der det bes om at forskriftsbestemmelsene ikke stenger døren igjen for muligheten til å etablere andelsklasser basert på andre klare og objektive kriterier enn de tre eksemplene som nevnes i proposisjonen. Som eksempel nevner foreningen at en egen andelsklasse for innskuddspensjonskunder bør være fullt ut akseptabel. Verdipapirfondenes forenings hovedpoeng er at forskriften bør inneholde en åpning for at også andre kriterier enn de som listes opp kan godkjennes. Dette kan for eksempel gjøres ved at Finanstilsynet gis hjemmel til slik godkjennelse gjennom enkeltvedtak. Komiteen anser dette som fornuftig og ber departementet vurdere å legge dette til grunn.

Komiteen viser også til at Verdipapirfondenes forening mener formuleringen om kryssubsidiering mellom ulike andelsklasser er uklar. Komiteen viser til at departementet i proposisjonen gir uttrykk for videreføring av prinsippet om likebehandling av andelseierne ved at andelseiere i én andelsklasse ikke skal tilgodeses på bekostning av andelseiere i en annen andelsklasse, herunder at kostnader som utelukkende kan henføres til én andelsklasse ikke skal belastes andelseiere i en annen andelsklasse, at andelseiere i samme andelsklasse skal likebehandles, og at andeler i samme andelsklasse skal gi lik rett i fondet. Komiteen legger til grunn at departementet med dette ikke sikter til en «pris-/avanseregulering», men snarere tiltak for videreføring av det gjeldende prinsippet om lik rett i fondet.

Komiteen merker seg at Finanstilsynet gis noen nye oppgaver som kan medføre noe merarbeid, og at departementet mener dette kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteen viser til at lovforslaget § 6-7 annet ledd annet punktum angir at plasseringer i henhold til § 6-6 annet ledd nr. 1 til 4 samlet ikke kan overstige 20 prosent av fondets eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike selskaper i samme konsern. Komiteen viser til at dette kan synes å legge begrensninger på verdipapirfondenes mulighet til å benytte investeringsalternativene etter § 6-6 annet ledd nr. 3 og 4. Komiteen foreslår derfor følgende endring (innarbeidet i tilrådningen):

Ǥ 6-7 annet ledd annet punktum skal lyde:

Plasseringer i henhold til § 6-6 annet ledd nr. 1 til 2 kan likevel utgjøre inntil 20 prosent av fondets eiendeler, hvis de finansielle instrumentene er utstedt av ulike selskap i samme konsern.»